Trist, forvirra og sint på meg selv

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg har postet dette i riktig forum, ei heller hva jeg egentlig ønsker å så og oppnå. 

 

Uansett, sånn rundt påsketider møtte jeg en person. VI hadde god kontakt og god kjemi. Vi snakket sammen daglig og mer eller alt. Etterhvert merket jeg at jeg begynte å utvikle følelser. Senere fortalte jeg også om disse følelsene. De var dessverre ikke gjensidige, men tydeligvis så følte hun andre typer følelser for meg enn vanlige venner (husker ikke helt formuleringen). Uansett, vi fortsatte og være venner og ha det godt sammen. 

 

Men så skjedde det noen greier, og jeg ble bare veldig opptatt. Det hjalp ikke noe særlig at jeg da bodde et annet sted, og jeg var bare svært opptatt (for eksempel 2 uker uten mobil og internett) pga jobb og andre ting. Så, hadde jeg sett, da jeg endelig fikk bedre tid, at hun savnet meg. Og ikke bare det, hun hadde tydeligivis også da innrømmet at hun hadde følelser for meg, og attpåtil følelser hun ikke hadde hatt for andre før. Jeg følte meg rett og slett som en idiot da, siden hun hadde åpnet seg opp for meg, imens hadde jeg regelrett ignorert henne. Jeg unnskyldte meg, og sa at det absolutt ikke var meningen og ignorere henne og prøvde å forklare situasjonen.

 

Det ble dessverre stille på den fronten, og jeg ønsket virkelig å ta opp kontakten igjen, men det ble rett og slett ved det. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gjorde det, men i ettertid, så var jeg vel rett og slett redd, syntes det bare ville være kleint og rett og slett en gigantisk idiot. Jeg ønsket det virkelig, men gjorde det ikke, og heller ikke hun. Jeg var rett og slett en dust.

 

Så, nå har jeg kommet hjem igjen (men skal dra bort snart), og jeg har vært i et følelsesmessig kaos i den siste tiden pga flere ting. Uansett, av en eller annen grunn begynte jeg å tenke på henne litt igjen. Ikke vet jeg hvorfor, og prøvde å ta opp kontakten smålig. Nåja, det gikk ikke så bra. Så uansett, var det vel denne helga her så ble jeg vel rett og slett hva man på godt norsk kaller for dritings. Jeg pleier vanligvis ikke å bli det, men nå ble jeg nå det. Det pluss å ikke være emosjonelt helt på topp viste seg å bare bli til en ren søle. Jeg husker ikke så mye, men jeg prøvde å snakke med henne og om "oss" ( ), da om det hun sa den gangen (i mars eller april tror jeg, så det er en god stund siden) fortsatt gjaldt. Hun sa at det har vart så lenge og at jeg heller burde ha kontaktet henne før (noe jeg er enig i..) om dette, og at hun ikke har følelser for meg. Det skal også nevnes, at hun virker ganske, hva kan man si, kald og avvisende. 

 

Det er helt forståelig det, her kommer jeg lenge etterpå og spør om det fortsatt er noe. Det er bare patetisk. Jeg beklaget dagen etterpå for å putte henne i den situasjonen, hun sa at det gikk greit og ikke var noe og bry seg om. Men, jeg trodde ikke helt på det. Så hvis man spoler litt fremover, så skjedde det bare noen greier jeg trengte å få noen råd om. Av en eller annen grunn så spurte jeg om henne om det, og det var vel det. Jeg merket at hun bar.. preg av det som hadde skjedd. Så nå nylig, ønsket jeg bare å avslutte det hele. Jeg vil dra snart, så jeg sa det til henne og at jeg likte den tiden vi hadde sammen også videre. Av en eller annen grunn tenkte jeg at det vil være en avslutning på den røren jeg har stelt i stand. Så takker hun for hva jeg sa, men sa til meg at mine forsøk på "small talk" gjør henne ukomfortabel og vil at det skal stoppe. Jeg forstod det, fordi at jeg hele tiden var redd for at jeg påtrengende og gjorde henne ukomfortabel og ville egentlig bare rette opp i det jeg hadde stelt i stand, og sa at jeg skulle la henne være i fred og at jeg ville bare si hadet. Hun takket meg da for "omtanken".

 

Og av en eller annen grunn, så tar jeg bare dette så mye hardere enn det jeg burde. Jeg er bare trist hele tiden, og føler meg så alene og forvirret og frustrert. Det gir ikke mening, men det føles ut som at jeg sørger, og det er helt idiotisk. Men det verste er at jeg nå ikke bare har satt igjen et inntrykk av at jeg er en patetisk figur, men jeg har gjort henne til ulags. Og det føles så fælt og vite at jeg sikkert har såret henne og gjort henne ukomfortabel i det siste. Det er helt ærlig det siste jeg ville, jeg ville bare det motsatte. Og jeg ønsker og fortelle det, og mye annet og bare få det ut av systemet. Det er så mye jeg vil fortelle henne. Men jeg vet at jeg ikke kan det lenger, pågrunn av min egen idioti og feighet og påtrengenhet.. Så ja, jeg føler meg rett og slett "lost" og har bare så mange følelser som forvirrer meg for å si det mildt. 

Anonymous poster hash: c648a...17b

[Florence]

Jeg skjønner veldig godt at du synes dette er kjipt, godt eksempel på dårlig timing. Tror det beste du kan gjøre er å la det ligge, og heller se framover. 

[lillsunshine]

Dette var forvirrende. På en måte så synest jeg ikke du gjorde noe galt da du var opptatt og ikke svarte henne. Siden du tross alt ble avvist først og da gav en forklaring på hvorfor du ikke har svart. Sånn jeg ser det har hun ingen god grunn til å være direkte sur og avvisende. Det var jo tross alt hun som var avvisende når du først meddelte dine følelser i starten.

 

Men du må bare akseptere det når hun sier at hun ikke har følelser mer og at hun ikke ønsker kontakt. Det er vondt, men du oppnår iallfal ingenting mer med å ta det opp flere ganger. Jeg tror du har vært tydelig nok nå.

Endret 22. juli 2015 av lillsunshine

[AnonymBruker]

Dette var forvirrende. På en måte så synest jeg ikke du gjorde noe galt da du var opptatt og ikke svarte henne. Siden du tross alt ble avvist først og da gav en forklaring på hvorfor du ikke har svart. Sånn jeg ser det har hun ingen god grunn til å være direkte sur og avvisende. Det var jo tross alt hun som var avvisende når du først meddelte dine følelser i starten.

 

Dette er sant. Virker som denne damen vil være litt hard-to-get.

Anonymous poster hash: f6cb4...cdd

[lillsunshine]

 

Dette er sant. Virker som denne damen vil være litt hard-to-get.

Anonymous poster hash: f6cb4...cdd

 

 

Eller at hun bare taklet dårlig å bli "avvist" da hun først la ut om sine følelser, uten at hun selv skjønner at det er en urimelig reaksjon ettersom du hadde en god grunn for det. Altså, det du gjorde da du oppdaget hennes erklæring var at du med en gang beklaget at du ikke hadde sett dette før, så forklarte du henne hvorfor? Og ikke noe mer? Er det sånn og forstå at du lot være å respondere på selve erklæringen der og da fordi hun ble stille, men tok det opp det på senere tidspunkt? Jeg fikk ikke helt tak på om du gav henne noe respons på de følelsene som hun fortalte om, da du oppdaget det.

Endret 22. juli 2015 av lillsunshine

[AnonymBruker]

Spør om du kan få en ny sjanse. Si at du syntes det var noe spesielt mellom dere, og at det er vanskelig å glemme. Og at selv om hun ikke har følelser lenger, hadde det vært fint å få en ny sjanse som venn i hvert fall.

 

Du har ingenting å tape på å spørre. Det er tvert i mot det rette å gjøre, siden du ikke gjorde det tidligere.

 

Anonymous poster hash: f6cb4...cdd

[lillsunshine]

 

Spør om du kan få en ny sjanse. Si at du syntes det var noe spesielt mellom dere, og at det er vanskelig å glemme. Og at selv om hun ikke har følelser lenger, hadde det vært fint å få en ny sjanse som venn i hvert fall.

 

Du har ingenting å tape på å spørre. Det er tvert i mot det rette å gjøre, siden du ikke gjorde det tidligere.

 

Anonymous poster hash: f6cb4...cdd

 

 

Tror ikke du har lest hele innlegget? Utifra det han skriver til sist, har han gjort det ganske klart nå og det virker også utifra hennes oppførsel som at hun ikke vil at han skal ta mer kontakt. Da gjør det faktisk vondt værre å mase mer. Hun trenger tydeligvis avstand og jeg tror hun må komme tilbake av seg selv uten noe mas skal han ha sjans her.

[AnonymBruker]

Eller at hun bare taklet dårlig å bli "avvist" da hun først la ut om sine følelser, uten at hun selv skjønner at det er en urimelig reaksjon ettersom du hadde en god grunn for det. Altså, det du gjorde da du oppdaget hennes erklæring var at du med en gang beklaget at du ikke hadde sett dette før, så forklarte du henne hvorfor? Og ikke noe mer? Er det sånn og forstå at du lot være å respondere på selve erklæringen der og da fordi hun ble stille, men tok det opp det på senere tidspunkt? Jeg fikk ikke helt tak på om du gav henne noe respons på de følelsene som hun fortalte om, da du oppdaget det.

 

Ja, jeg beklaget det med en gang og forklarte hvorfor. Det ble ikke noe videre respons fra hennes side, og av en eller annen grunn så turte jeg ikke å ta opp kontakten igjen selv. Og da etterhvert så "gled" det bare vekk.

 

Og ja, hun har sagt at hun ikke vil ha noe mer kontakt. Så ja, ville så gjerne kunne ha sagt mer. Forklart alt mye nærmere og bare hatt en "skikkelig prat". Men hvis hun er ukomfortabel (som hun selv sa) når jeg kontakter henne og prater med henne så sier det sitt. Jeg får bare respektere det, er dessverre ikke noe annet jeg kan gjøre. Selv om det er mye jeg ønsker, så må jeg respektere hennes ønsker og følelser. 

Anonymous poster hash: c648a...17b

[AnonymBruker]

Det virker som du ikke svarte på selve erklæringen, men bare unnskyldte at du ikke hadde svart tidligere. Det er jo meningen du skulle fortelle om du følte det samme. Ellers føler hun seg som en idiot. Det ser du vel?

Anonymous poster hash: f6cb4...cdd

[spektralkatt]

Tror du kan ha godt av å roe ned, og få hodet over vannet før du prøver å få til et forhold med noen.

mulug jeg tar feil, men tenk over om alle desse tankene og følelsene du går overfor denne kvinnen egentlig bunner i savn etter et trygt og stabilt holdepunkt i livet.

[lillsunshine]

 

Det virker som du ikke svarte på selve erklæringen, men bare unnskyldte at du ikke hadde svart tidligere. Det er jo meningen du skulle fortelle om du følte det samme. Ellers føler hun seg som en idiot. Det ser du vel?

Anonymous poster hash: f6cb4...cdd

 

 

Enig i dette. Hun forventet nok mer en unnskyldning da du først tok kontakt etter å ha sett dette og at du der og da burde ha gitt noe form for positiv respons på følelsene hun la frem da. Slik jeg har forstått det, så gjorde du ikke det der og da, fordi du ventet på at hun skulle respondere? Jeg tror kanskje dere misforstå hverandre litt der og begge var redd for å bli såret og føle seg som idioter. 

 

Jeg synest ikke det har gått så lang tid fra mars/april, så egentlig burde hun kunne tilgi at du ikke ga noen respons der og da, siden det virker som å være litt misforståelse ute og går. F.eks. var hun jo også avvisende først, men om det er virkelig er sant at hun ikke lenger har følelser for deg, så får du bare reseptere det. Hun har sikkert bestemt seg for at hun ikke vil ha mer med deg og gjøre og det har sikkert vært vondt for henne også. Når hun endelig prøver å komme videre og det er greitt, tar du kontakt og dermed kommer sikkert litt av disse vonde følelsene tilbake. Derfor ønsker hun ikke kontakt. Så det er bare å gi avstand. Du kan i beste fall håpe på at hun vil gi deg en sjanse, men egentlig er det jo ikke noe du bør gå og håpe på. Heller gå videre.

[AnonymBruker]

Uff, en litt kinkig situasjon, dette. Først og fremst er det lurt for deg og bare ta et skritt tilbake til alle følelser får roet seg, slik at du får et mer oversiktlig bilde på situasjonen. Bare ta en pause og slapp av, det er ikke vits i å snakke mer med henne på dette tidspunktet. Om dere så møtes igjen i en sammenkomst senere, kan du jo forklare at du savner henne, hvis situasjonen tilsier det. Hvor gamle er dere, forresten?

Anonymous poster hash: 9fc04...ad9

[AnonymBruker]

Enig i dette. Hun forventet nok mer en unnskyldning da du først tok kontakt etter å ha sett dette og at du der og da burde ha gitt noe form for positiv respons på følelsene hun la frem da. Slik jeg har forstått det, så gjorde du ikke det der og da, fordi du ventet på at hun skulle respondere? Jeg tror kanskje dere misforstå hverandre litt der og begge var redd for å bli såret og føle seg som idioter. 

 

Jeg synest ikke det har gått så lang tid fra mars/april, så egentlig burde hun kunne tilgi at du ikke ga noen respons der og da, siden det virker som å være litt misforståelse ute og går. F.eks. var hun jo også avvisende først, men om det er virkelig er sant at hun ikke lenger har følelser for deg, så får du bare reseptere det. Hun har sikkert bestemt seg for at hun ikke vil ha mer med deg og gjøre og det har sikkert vært vondt for henne også. Når hun endelig prøver å komme videre og det er greitt, tar du kontakt og dermed kommer sikkert litt av disse vonde følelsene tilbake. Derfor ønsker hun ikke kontakt. Så det er bare å gi avstand. Du kan i beste fall håpe på at hun vil gi deg en sjanse, men egentlig er det jo ikke noe du bør gå og håpe på. Heller gå videre.

 

Ja det var gode poenger. Vel uansett om hun liker meg nå eller ikke, så har hun sagt tydelig ifra at hun ikke vil at vi skal sees mer. Så, vel jeg må bare respektere det og gå videre.

 

 

 

Uff, en litt kinkig situasjon, dette. Først og fremst er det lurt for deg og bare ta et skritt tilbake til alle følelser får roet seg, slik at du får et mer oversiktlig bilde på situasjonen. Bare ta en pause og slapp av, det er ikke vits i å snakke mer med henne på dette tidspunktet. Om dere så møtes igjen i en sammenkomst senere, kan du jo forklare at du savner henne, hvis situasjonen tilsier det. Hvor gamle er dere, forresten?

Anonymous poster hash: 9fc04...ad9

 

Ja den er kinkig, men sånn er det nå bare. Får vel rett og slett roe meg ned som du sier, og egentlig bare.. gå videre. Er kjipt selvfølgelig, men sånn er det. Kommer uansett til å være opptatt (uten noen form for kontakt) i en ganske lang tid, så er uansett ikke noe fair fra min side. Vi er i 20 årene. 

 

Uansett, jeg ville bare ha forklart henne ting, si hvordan det egentlig var (fra min side) og alle de greiene der. Er det innafor å gjøre det? Hun har jo sagt at hun ikke vil snakke med meg mer, og jeg har lovt henne å ikke gjøre det. Og jeg vil helst respektere hva hun vil og ikke bryte et løfte. Men sett at, vel den siste meldingen, ikke er ment for videre kontakt eller å "vinne henne tilbake", er det da innafor? Bare for å klarne opp i ting. Hva ville dere ha ønsket personlig? Bare la det ligge, og gå videre eller få en form for closure?

Anonymous poster hash: c648a...17b

[Cordelia]

Send henne en mail eller melding da vettu, og skriv klart og tydelig det du føler. Så slipper du all denne knotinga på telefonen. Var litt forvirrende å lese, men virker som dere snakker en del fordi hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg tror hun føler seg avvist og derfor kutter all kontakt for å beskytte seg selv.

 

Sånn gjør jeg det ihvertfall. Med gutter jeg ikke har følelser for, kan jeg godt fortsette vennskapet/sende meldinger i ny og ne. Med gutter jeg har følelser for må jeg kutte HELT ut (med mindre de gjengjelder dem så klart). Dette fordi det gjør himla vondt å få meldinger, snaps osv og hele tiden rippe opp i ting. For å komme meg videre, må jeg kutte fyren helt ut og be han la meg være.

 

Antageligvis har hun bearbeidet "bruddet" og er over deg nå. Litt for sent å angre, vil jeg tippe.

 

Jeg har opplevd dette maaange ganger, og etter å ha brukt masse tårer og energi på en fyr som har avvist meg, tar jeg han IKKE tilbake hvis han kommer angrende etter noen måneder og har innsett hva han har gått glipp av. Jeg gidder heller ikke bli nedrent med unnskyldninger og forklaringer, jeg vil bare over smerten.

Anonymous poster hash: a0385...fcd

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvor det er du oppholder deg i ukevis som du ikke en gang har tilgang til mobil?

 

På meg virker det som hun har blitt veldig såret siden du ikke tok kontakt og svarte henne. De fleste har vel mulighet til å gi fra seg et lite livstegn i løpet av flere uker, uansett hvor de oppholder seg.

 

Anonymous poster hash: 23669...bde

[AnonymBruker]

Nei, hun vil jo ikke ha noe mer kontakt, så jeg får bare bite i det sure eplet og gå videre (er ikke så mye annet å gjøre) og innse at jeg var en idiot og ødela alt for meg selv.

 

Vel takk for alle postene uansett!

Anonymous poster hash: c648a...17b

[AnonymBruker]

Før du gir helt opp, synes jeg du skal skrive en epost til henne der du gir henne en unnskyldning, og der du forklarer alt som har skjedd, og at du hadde håpet at det ble dere to. Men da er forutsetningen at du virkelig mener dette, og ikke blir borte igjen, slik som sist. Som en skrev over, kan det hende at hun kutter deg helt ut fordi hun fortsatt har følelser, men er redd for å bli såret igjen. 

 

Jeg ville avsluttet med at det nå fikk være opp til henne å ta kontakt, og at du ellers vil la henne være i fred. Ettersom du skriver at du blir bortreist snart, bør du naturligvis ta med dette, slik at hun vet når du er tilgjengelig igjen.

Anonymous poster hash: 23669...bde

[AnonymBruker]

Ja, jeg skrev det, en siste melding. Og var det jeg fikk i svar, at hun ikke vil ha noe mer kontakt med meg. Og ja, jeg var ærlig og sa det jeg følte. Jeg tar det tungt, men, det er bare sånn det dessverre er. 

Anonymous poster hash: c648a...17b