Damer

[Gjest Echoalfa]

Hei

Dama mi dumpet meg etter nesten 3 års samboerskap. Årsaken til at hun dumpet meg var at hun ikke var så forelsket lengre, og trengte tid alene. Og jeg sitter å grubler over hva som skjedde.

Kan noen jenter/damer hjelpe meg med et par spørsmål?

Hun sa jeg var den ultimate bestevenn, hun var utrolig glad i meg og at jeg var kjek og søt. Det eneste som manglet var forelskelsen. Er det vanlig jenter/damer dumper samboeren bare fordi forelskelsen er inne i en bølgedal?

Etter 3 år som bestevenner og samboere, hvordan klarer jenter/damer å kutte kontakten? Jeg føler hverdag et behov for å snakke med henne, men det virker ikke at det er gjensidig.

Hun sa hun ville ha tid alene. Men etter 1 1/2 måned "fant" hun seg ny type. Kan jeg stole på at det ikke var derfor hun dumpet meg?

Forvirret....

På forhånd takk

[alisia4]

Dårlig unskyldning for ikke å fortsette i forholdet. Hvem er det som har en skikkelig forelskelse etter tre år da? Nei ærligtalt. Forelskelsen ja, den brusende følelesen og kribbling i kroppen. Forelsket i forelskelsen.

Er overbevist om at det er mye mer som ligger bak enn det. Forelskelsen går over til kjærlighet, noe som etter min mening er en selvfølge, MEN man skal likevel ikke ta hverandre for gitt. Hun har tydelig bestemt seg, så du må nok la livet gå videre, :-? Hm.. det gjør det uansett da, men gjør det du kan for å få det bra selv.

Kanskje påtide å dyrke dine interesser mer!

[Bitte]

På mange måter kan jeg forstå henne ut i fra det du skriver. Jeg ville ikke fortsatt å være sammen med min beste venn,som kjæreste. Det må liksom være noe mer der. En lidenskap,gnist,kjærlighet.

Mulig hun vil beholde deg i livet sitt som venn - men det er nok for tidlig for sånne tanker på nåværende tidspunkt.

Mulig hun hadde et godt øye til den nye typen allerede mens dere var sammen,men det er da ikke noe å spekulere i. Noen ting trenger man på død og liv ikke å få svar på.

Lykke til - i en vanskelig tid!

[Gjest been there]

Har vært i akkurat samme båt som deg og skjønner fremdeles ingenting av mange ting, men det som du burde gjøre som jeg ikke gjorde er og holde avstand og ikke mase på henne. Det virker bare mot sin hensikt!!

Det at hun har funnet en ny fyr kan bare være rebounce (hun er redd for å være alene).

Det er sikkert du og? Men du er faktisk det nå,,, ALENE,ENSOM!! Det er uvant, men hold ut... Etterhvert så lærer du å sette pris på det og du vil bli glad i tilværelsen og bli den du var når hun forelsket seg i deg!! Den personen er du ikke nå tror jeg..?

Det er synd og si det, men jeg tror hun angrer etterhvert. Hun trengte sikkert tiden alene, men falt for fristelsen og ble sammen med en annen enda hun ikke var klar for det. Det kommer ikke til å gå...

Bare antagelser dette her, men for ditt vedkommende så er det beste du kan gjøre å heve deg over det og leve videre alene...

Lykke til a kompis!!

Og du....

Det er mange hyggelige folk der ute!!

[Gjest Poirot]

Er det vanlig jenter/damer dumper samboeren bare fordi forelskelsen er inne i en bølgedal?  

Etter 3 år som bestevenner og samboere, hvordan klarer jenter/damer å kutte kontakten?

Det er vel like vanlig som at menn gjør det, tenker jeg.

[Gjest Kane]

Dårlig unskyldning for ikke å fortsette i forholdet. Hvem er det som har en skikkelig forelskelse etter tre år da?

Jeg er fortsatt forelsket i min mann og det etter åtte år.. År fylt med både oppturer og nedturer. Men den følelsen av hjertet som raser i vei når han kommer uventet inn i synsfeltet, lukten av parfymen som setter i gang en kjedereaksjon i kroppen og måten smilet hans og berøring får meg til å bli mo i knærne - alle er der ennå, selv i dårlige perioder kunne jeg kjenne at jeg fortsatt følte det samme. Så jeg vil påstå at forelskelsen ikke behøver gå over, og at den utvikler seg til sterkere følelser og kjærlighet er ikke ensbetydende med at forelskelsen forsvinner dersom man kjenner etter. Problemer med mange forhold er vel at man etter en stund slutter å kjenne etter fordi hverdagen er en rutine, og rutiner blir fort kjedelige dersom man ikke bryter dem..

Nå vet jeg ikke hvorfor din samboer brøt med deg ut over det du skriver - men dersom jeg en dag følte at min mann var mer en venn enn den som satte følelsene mine i sving tror jeg nok også jeg ville trengt tid til å finne ut av mine følelser - og dersom en annen da kom inn i livet mitt og gav med den beruselsen jeg manglet ville ikke det bety at jeg hadde gjort det rette når jeg brøt ut?? Selv om den andre ikke følte det samme? Man kan jo ikke fortsette et forhold man ikke er sikker på er rett bare fordi den andre er det heller...

Du skriver at du har et daglig behov for å snakke med henne men at hun ikke deler dine behov, kanskje du da skal forsøke godta at for henne er det ikke lengre et behov for deg. Ikke bruk for mye tid på å gruble over hva og hvorfor - det er over så du må gå videre med ditt liv som hun gjør med sitt...

Og sist men ikke minst - det er ikke bare damer som bruker flate unnskyldninger for å bryte ut av forhold de ikke er fornøyde med... Poenget er vel å tro dem på grunnen de gir, tro at det er slik for dem og så kan man heller tenke at de ikke vet hva de vil, hva de mister eller hva de går glipp av i det man aksepterer et brudd og forsøker gå videre...

I de fleste tilfeller er det slik at det må to til for å pleie og vedlikeholde et forhold over tid, og dersom den ene prat ikke lenger klarer tilføre forholdet noe over lang tid er begge bedre tjent med å gå hver til sitt slik jeg ser det.

Man må vite når man skal kjempe og når man skal gi seg - hvilke kamper man skal ta og hvilke man skal la være... Vite hva som er viktig og hva man kan klare overse og leve med - men følelsene må være der, respekten og tillitten...

K.

[Solskinnsbolla]

Dårlig unskyldning for ikke å fortsette i forholdet. Hvem er det som har en skikkelig forelskelse etter tre år da? Nei ærligtalt. Forelskelsen ja, den brusende følelesen og kribbling i kroppen. Forelsket i forelskelsen.

Er overbevist om at det er mye mer som ligger bak enn det.

du setter litt griller i hodet på han synes jeg- det er ikke det en person trenger under en kjærlighetssorg.

[Gjest Xavia]

Det er leit at at forhold "får lov til" å skli over i bestevennforhold. Er det ikke noe dere har oppdaget underveis og kunnet prøvd å gjøre noe med? For når hun snakker om en bestevenn, så kan jeg ikke se for meg at sex livet deres har vært på topp i det siste?

Uansett, hvis exen din tror at man går rundt og er forelska hele tiden , så tror jeg hun har misfortsått. Den verste/beste forelskelsen går over, eller den går i hvert fall over i noe annet. Noe som kan være like så godt, om man bare er innstilt på at dette kommer til å skje.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 5 år nå. Jeg er ikke brusende forelsket lengre, men jeg elsker han dypt og inderlig. og rett som det er så kommer det noen brusende og vanvittig deilige følelser vellende fram. (Litt sånn forelsket følelse om du vil.)

Det er kanskje disse følelsene som manglet hos exen din?

[Shagya]

Hun sa jeg var den ultimate bestevenn, hun var utrolig glad i meg og at jeg var kjek og søt. Det eneste som manglet var forelskelsen. Er det vanlig jenter/damer dumper samboeren bare fordi forelskelsen er inne i en bølgedal?  

Etter 3 år som bestevenner og samboere, hvordan klarer jenter/damer å kutte kontakten? Jeg føler hverdag et behov for å snakke med henne, men det virker ikke at det er gjensidig.  

Hun sa hun ville ha tid alene. Men etter 1 1/2 måned "fant" hun seg ny type. Kan jeg stole på at det ikke var derfor hun dumpet meg?  

Forvirret....  

På forhånd takk

Det er ikke sikkert at følelsene var inne i en bølgedal for samboeren din, kanskje har følelsene glidd over og at du nå føles mer som en venn enn en kjæreste for henne.

Dette kan ha vart en god stund, og når slike ting skjer er det dessverre ikke så mye å gjøre.

Et samboerskap som fungerer som et vennskap både fysisk og psykisk,fungerer jo ikke i lengden, det sier seg selv.

Klart det er trist for deg som sitter igjen og ikke forstår hva som har skjedd.

Men følelsene styrer man ikke, og av og til skjer slikt som dette, det har man ingen garanti for dessverre.

Ut ifra det du beskriver, har hun innsett at følelsene hennes for deg er og blir på det vennskapelige plan. Hun prøver å distansere seg fra deg, og har gått videre.

Klart det er tøft.

Men dessverre ender endel forhold på den måten.

[Gjest Echoalfa]

Det som gjør meg mest vondt er at 3 år plutselig ikke betyr noe lengre. I tre år har jeg ofret alt for henne og hun bestemmer seg for at vi ikke passer i lag.

Alt var naturlig til siste dag, både med sexen og samtalene. Hun hadde sagt tidligere at hun følte noe mangelt, men jeg, naiv som jeg er, trodde ikke hun brukte det som grunn.

Jeg trodde at samboere skulle være bestevenner, og glad i hverandre. Og at det var to solide grunnsteiner. Men det er flere her som ikke vil ha en bestevenn i kjæresten.

Typen hun fant seg var en arbeidskollega, som hun sendte endel SMS med før hun "sa meg opp".

Takk for gode tilbakemeldinger og svar.

[Gjest Xavia]

Men det er flere her som ikke vil ha en bestevenn i kjæresten.

.

Jeg er nok av dem som ikke trenger at kjæresten er min beste venn. Den rollen kan fint noen andre fylle. Man har gjerne en /flere bestevenner før man får seg kjæreste.

Det er likevel viktig at han innehar flere av egenskapene til en bestevenn, når jeg tenker meg om. Jeg må jo kunne snakke med ham om nesten alt mulig. Og jeg ville ønske at han skulle kunne gjøre det samme med meg.

Men hvis jeg skulle være sammen med en beste venn hver dag, sove sammen hver natt, så hadde jeg blitt gørr lei.