Barn av lavinntektsfamilier være minst mulig sammen med foreldrene?

[AnonymBruker]

http://www.dagbladet.no/2015/07/19/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/agenda/40202242/

 

Altså, ja det er viktig at skolen virker sosialt utgjevnende, men come on! Skal barn bare være minst mulig sammen med sin familie, slik at de blir minst mulig påvirket av sine foreldre. På den måten kan vi skape ett samfunn der alle er mest mulig like? Er ikke livet mer enn skole og læring da? Er ikke familieliv viktigere enn målet om sosial utgjevning? Når så mange foreldre jobber 100%, så er feriene den eneste tiden der alle får være sammen over en lengre periode. Ja så lærer ikke alle like mye i sommerferien, men det å være sammen med familien sin er utrolig viktig. Det å ha fri og bare være barn er utrolig viktig.

 

 

Hva syntes dere?

Anonymous poster hash: 28041...cbb

[AnonymBruker]

"Er ikke familieliv viktigere enn målet om sosial utjevning?" spør du.

Hvilket familieliv?

Barnas 8-9 uker, mot foreldrenes 4-5, gjør at mange familier ikke får ha tid sammen i det hele tatt, eller maks en uke, i løpet av ferien, fordi de må dele opp ferien slik at barna ikke er alene.

 

Andre familier velger å ta 3-4 uker felles, og da må barna tilbringe de siste 4-5 ukene i barnehage, SFO, og/eller på rundgang hos slektninger.

 

Hadde ferien blitt kuttet til 5-6 uker, hadde det vært en langt enklere kabal for mange familier, og de ville fått langt mer familietid sammen.

 

Så var det det faglige.

Heller ikke her er problemet at barna er sammen med foreldrene, men at det blir et for langt avbrekk i rutiner og læring.

 

Hvilke voksne bruker ikke tid på å komme tilbake til rutinene etter 4 uker fri? 

På min jobb har vi samme samtalen hvert år om hvor utrolig mye vi glemmer etter å ha vært borte noen uker.

Rutiner har sklidd ut, standardparagrafer må graves frem fra bakhodet et sted, hvordan spesialinnstillingene på kopimaskinen fungerer er kun et vagt minne.  Det tar i alle fall to uker før vi er vårt normale effektive selv igjen.

 

Det samme gjelder for barna, og effekten av ferien vil bli enda større, fordi skoleferien er dobbelt så lang.

Selv har jeg alltid lagt vekt på å opprettholde rutiner, og også ha litt læring, i løpet av barnas ferier.  Det kan være alt fra å lese kart, til å lære seg noen enkle setninger på et annet språk, eller å spikke med kniv. 

Det er ikke så mye som skal til, og læring gjennom lek er utrolig effektivt.

Min erfaring er at barna da ikke bruker så lang tid på å omstille seg til læring igjen når de kommer tilbake på skolen.

 

Mitt poeng er at det er ikke snakk om enten/eller, men både/og.

Barna kan ha lang ferie, uten at det betyr at de samtidig får tilbringe mer tid sammen med familien, og barna kan lære/få faglige innspill, uten at det går på bekostning av tiden sammen med familien.

 

 

Anonymous poster hash: 7b865...167

[Gjest O.G.]

Tror mang en unge vil ha godt av å komme seg unna sin ung mor og hennes måte å oppdra ungene på. 

[AnonymBruker]

Tror mang en unge vil ha godt av å komme seg unna sin ung mor og hennes måte å oppdra ungene på. 

ja vi bør vel ta alle barn fra foreldrene sine og putte de på heltidsinstitusjoner først som sist, da er vi helt sikkre på at alle barn får det samme utgangspunktet, og det er jo tross alt det viktigste her i verden

Anonymous poster hash: 28041...cbb

[AnonymBruker]

 

"Er ikke familieliv viktigere enn målet om sosial utjevning?" spør du.

Hvilket familieliv?

Barnas 8-9 uker, mot foreldrenes 4-5, gjør at mange familier ikke får ha tid sammen i det hele tatt, eller maks en uke, i løpet av ferien, fordi de må dele opp ferien slik at barna ikke er alene.

 

Andre familier velger å ta 3-4 uker felles, og da må barna tilbringe de siste 4-5 ukene i barnehage, SFO, og/eller på rundgang hos slektninger.

 

Hadde ferien blitt kuttet til 5-6 uker, hadde det vært en langt enklere kabal for mange familier, og de ville fått langt mer familietid sammen.

 

Så var det det faglige.

Heller ikke her er problemet at barna er sammen med foreldrene, men at det blir et for langt avbrekk i rutiner og læring.

 

Hvilke voksne bruker ikke tid på å komme tilbake til rutinene etter 4 uker fri? 

På min jobb har vi samme samtalen hvert år om hvor utrolig mye vi glemmer etter å ha vært borte noen uker.

Rutiner har sklidd ut, standardparagrafer må graves frem fra bakhodet et sted, hvordan spesialinnstillingene på kopimaskinen fungerer er kun et vagt minne.  Det tar i alle fall to uker før vi er vårt normale effektive selv igjen.

 

Det samme gjelder for barna, og effekten av ferien vil bli enda større, fordi skoleferien er dobbelt så lang.

Selv har jeg alltid lagt vekt på å opprettholde rutiner, og også ha litt læring, i løpet av barnas ferier.  Det kan være alt fra å lese kart, til å lære seg noen enkle setninger på et annet språk, eller å spikke med kniv. 

Det er ikke så mye som skal til, og læring gjennom lek er utrolig effektivt.

Min erfaring er at barna da ikke bruker så lang tid på å omstille seg til læring igjen når de kommer tilbake på skolen.

 

Mitt poeng er at det er ikke snakk om enten/eller, men både/og.

Barna kan ha lang ferie, uten at det betyr at de samtidig får tilbringe mer tid sammen med familien, og barna kan lære/få faglige innspill, uten at det går på bekostning av tiden sammen med familien.

 

 

Anonymous poster hash: 7b865...167

 

men livet er mer enn læring! Jeg ser ikke problemet med at de er sammen med en og en forelder av gangen eller at de er på SFO, de har godt av ett langt avbrekk. De er bare barn og de utsettes for ett enormt læringspress hele tiden, når skal de bare være barn og leke.  Ja de bruker tid på å komme tilbake i rutiner men er det så farlig da? Eksempelet til artikkelen med barn som besøker hjemlandet sitt i 8 uker, tenk på alt de får av naturlig læring og erfaring da! Nei de blir nok ikke bedre i Norsk av det, men kanskje lærer de nyttinge ting om sin egen kultur/språk/deres identitet. Alt handler ikke bare om skoleprestasjoner.

Anonymous poster hash: 28041...cbb

[AnonymBruker]

Jeg synes det beste med sommerferiene som liten, var å være hos besteforeldrene og onkler/tanter. Og da jeg ble større, var sommerleir det beste i verden. Man kunne vikrleig vokse og forandre seg i løpet av en sommer, med masse nye impulser.

 

Synes det er forferdelig synd om barn blir satt på SFO i ferien. Det handler mye om at i hjemmiljøet har man èn rolle som man har hele tiden. Når man bytter omgivelser, bytter man kanskje rolle og man får utvile andre sider ved seg selv.

Anonymous poster hash: 7f753...513

[AnonymBruker]

Det er kanskje viktigere at foreldrene aktiviserer barna i sommerferien og setter litt krav?

Men ikke alle foreldre har mulighet eller klarer dette.

 

Jeg kom fra en oppegående og aktiv familie, og når sommeren startet løste jeg mye kryssord, leste bøker og blader, gikk tur med familiehunden hver dag, mens jeg ventet på at foreldrene mine skulle begynne på ferie.

Dessuten aktiviserte jeg meg selv med å spille fiolin og piano, om jeg ikke spilte brettspill med søskene mine.

 

Faren min jobbet som lærer, så han hadde mye fri og ordnet med hus og hage, mens moren min var sykepleier og hadde 3-4 uker fri hver sommer.

Da dro vi på 2 uker ferie et sted, og kanskje det var 1 uke vi dro rundt på besøk til slekt.

 

Andre barn og tenåringer blir kanskje bare sittende hjemme og kjede seg, se på film og å spise mye usunt.

Foreldrene slite kanskje med fysisk og psykisk, eller evner ikke å ta seg av barna,

så det blir lite aktivisering, og kanskje de har dårlig råd om de har en dårlig betalt jobb eller går på NAV.

 

Mange som kommer fra andre land skal tli hjemlandet med familien hele sommeren, men selv om man kommer fra et annet land kan de være ressursstere og bryr seg mye om å aktivisere sine barn.

Anonymous poster hash: e4765...1cd

[AnonymBruker]

Meg over - å ha sommerferie er bare godt for barn, unge og voksne! Det er sånne små avbrekk og lysglimt i tilværelsen som man trenger, selv om kanskje ikke alle gleder seg til ferier.

 

Å ha sommerferie, høsteferie, juleferie, vinterferie, og de røde dagene i mai, er godt for alle. Å kutte ned på dette er jeg helt imot!

Man kommer dessuten fort inn igjen i ting etter sommerferien, og alle kan begynne på blanke ark på et nytt år der de skal lære mye nytt.

Anonymous poster hash: e4765...1cd

[Gjest Jalapeno]

 

"Er ikke familieliv viktigere enn målet om sosial utjevning?" spør du.

Hvilket familieliv?

Barnas 8-9 uker, mot foreldrenes 4-5, gjør at mange familier ikke får ha tid sammen i det hele tatt, eller maks en uke, i løpet av ferien, fordi de må dele opp ferien slik at barna ikke er alene.

 

Andre familier velger å ta 3-4 uker felles, og da må barna tilbringe de siste 4-5 ukene i barnehage, SFO, og/eller på rundgang hos slektninger.

 

Hadde ferien blitt kuttet til 5-6 uker, hadde det vært en langt enklere kabal for mange familier, og de ville fått langt mer familietid sammen.

 

Så var det det faglige.

Heller ikke her er problemet at barna er sammen med foreldrene, men at det blir et for langt avbrekk i rutiner og læring.

 

Hvilke voksne bruker ikke tid på å komme tilbake til rutinene etter 4 uker fri? 

På min jobb har vi samme samtalen hvert år om hvor utrolig mye vi glemmer etter å ha vært borte noen uker.

Rutiner har sklidd ut, standardparagrafer må graves frem fra bakhodet et sted, hvordan spesialinnstillingene på kopimaskinen fungerer er kun et vagt minne.  Det tar i alle fall to uker før vi er vårt normale effektive selv igjen.

 

Det samme gjelder for barna, og effekten av ferien vil bli enda større, fordi skoleferien er dobbelt så lang.

Selv har jeg alltid lagt vekt på å opprettholde rutiner, og også ha litt læring, i løpet av barnas ferier.  Det kan være alt fra å lese kart, til å lære seg noen enkle setninger på et annet språk, eller å spikke med kniv. 

Det er ikke så mye som skal til, og læring gjennom lek er utrolig effektivt.

Min erfaring er at barna da ikke bruker så lang tid på å omstille seg til læring igjen når de kommer tilbake på skolen.

 

Mitt poeng er at det er ikke snakk om enten/eller, men både/og.

Barna kan ha lang ferie, uten at det betyr at de samtidig får tilbringe mer tid sammen med familien, og barna kan lære/få faglige innspill, uten at det går på bekostning av tiden sammen med familien.

 

 

Anonymous poster hash: 7b865...167

 

 

Ikke nødvendigvis. Her forutsetter du at alle barns foreldre tar feire samtidig som barna. Og det vet jo alle at ikke stemmer. Hadde alle tatt ferie samtidig hadde jo samfunnet stoppet fullstendig opp. Det er ille nok som det er i fellesferien når alt går på halvgir.

 

Jeg begynner å bli mektig lei all den sutringen mot læreres lange sommerferie, og nå altså også barnas sommerferie. Jeg er i allefall ikke i tvil om at det bunner i misunnelse fra de som syter over dette. Lærerne gjør en kjempejobb for våre barn, og det er meget fortjent at de får en lang sommerferie. For øvrig er det ikke snakk om bare ferie, men avspassering for all den tida de jobber på kvelder og helger uten å få overtid.

 

Og nei, jeg er ikke lærer.

Endret 20. juli 2015 av Jalapeno

[Gjest Kaffelattn]

http://www.dagbladet.no/2015/07/19/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/agenda/40202242/

Altså, ja det er viktig at skolen virker sosialt utgjevnende, men come on! Skal barn bare være minst mulig sammen med sin familie, slik at de blir minst mulig påvirket av sine foreldre. På den måten kan vi skape ett samfunn der alle er mest mulig like? Er ikke livet mer enn skole og læring da? Er ikke familieliv viktigere enn målet om sosial utgjevning? Når så mange foreldre jobber 100%, så er feriene den eneste tiden der alle får være sammen over en lengre periode. Ja så lærer ikke alle like mye i sommerferien, men det å være sammen med familien sin er utrolig viktig. Det å ha fri og bare være barn er utrolig viktig.

Hva syntes dere?

Anonymous poster hash: 28041...cbb

Hvem har som mål "sosial utjevning"?

[AnonymBruker]

 

men livet er mer enn læring! Jeg ser ikke problemet med at de er sammen med en og en forelder av gangen eller at de er på SFO, de har godt av ett langt avbrekk. De er bare barn og de utsettes for ett enormt læringspress hele tiden, når skal de bare være barn og leke.  Ja de bruker tid på å komme tilbake i rutiner men er det så farlig da? Eksempelet til artikkelen med barn som besøker hjemlandet sitt i 8 uker, tenk på alt de får av naturlig læring og erfaring da! Nei de blir nok ikke bedre i Norsk av det, men kanskje lærer de nyttinge ting om sin egen kultur/språk/deres identitet. Alt handler ikke bare om skoleprestasjoner.

Anonymous poster hash: 28041...cbb

 

Her sier du i mot deg selv, men siden jeg er enig skal jeg ikke henge meg opp i det.

Som du tydeligvis hoppet over, snakket jeg ikke om læring som i skoleprestasjoner, men som i allmennkunnskap.  (Lese kart, spikke med kniv, men jeg kunne like gjerne brukt baking, lage mat, sosial omgang med noen de vanligvis ikke leker med osv)

 

Og som jeg også sa, er det naturlig at det tar tid å komme inn i rutiner etter ferie.

Det er det for oss voksne, og for barna.

 

Jeg mener innlegget du linket til var unyansert, men også at du var lite nyansert i din fremstilling, og jeg prøvde å få frem flere ulike sider.

 

 

Ikke nødvendigvis. Her forutsetter du at alle barns foreldre tar feire samtidig som barna. Og det vet jo alle at ikke stemmer. Hadde alle tatt ferie samtidig hadde jo samfunnet stoppet fullstendig opp. Det er ille nok som det er i fellesferien når alt går på halvgir.

 

Jeg begynner å bli mektig lei all den sutringen mot læreres lange sommerferie, og nå altså også barnas sommerferie. Jeg er i allefall ikke i tvil om at det bunner i misunnelse fra de som syter over dette. Lærerne gjør en kjempejobb for våre barn, og det er meget fortjent at de får en lang sommerferie. For øvrig er det ikke snakk om bare ferie, men avspassering for all den tida de jobber på kvelder og helger uten å få overtid.

 

Og nei, jeg er ikke lærer.

Du har rett i at jeg forutsatte at foreldre tar deler av ferien sammen med barna, dette er jo det vanligste.

 

Jeg sutrer heller ikke over lærernes lange sommerferie.  Jeg er utdannet lærer selv, men jobber ikke som det lenger, og jeg vet at avspaseringen er nødvendig å ta på sommeren.

Men som jeg sa over, jeg ville bare få frem flere sider enn ensidig for, og ensidig i mot, lange skoleferier.

 

 

Anonymous poster hash: 7b865...167

[Vampen]

Meg over - å ha sommerferie er bare godt for barn, unge og voksne! Det er sånne små avbrekk og lysglimt i tilværelsen som man trenger, selv om kanskje ikke alle gleder seg til ferier.

Å ha sommerferie, høsteferie, juleferie, vinterferie, og de røde dagene i mai, er godt for alle. Å kutte ned på dette er jeg helt imot!

Man kommer dessuten fort inn igjen i ting etter sommerferien, og alle kan begynne på blanke ark på et nytt år der de skal lære mye nytt.

Anonymous poster hash: e4765...1cd

Når skolen starter igjen i august, så er det faktisk en del barn og unge som har gledet seg til skolestart en stund. For en del betyr sommerferie å henge rundt i gatene å kjede seg, mens de fleste vennene er på ferie. Det handler ikke bare om læringsmål, men om at for enkelte er skolehverdagen også en trygg arena som tilbyr mer enn opplæring.

[Gjest O.G.]

 

ja vi bør vel ta alle barn fra foreldrene sine og putte de på heltidsinstitusjoner først som sist, da er vi helt sikkre på at alle barn får det samme utgangspunktet, og det er jo tross alt det viktigste her i verden

Anonymous poster hash: 28041...cbb

 

 

Ja, egentlig. 

[AnonymBruker]

Hvem har som mål "sosial utjevning"?

enhetsskolen.

Anonymous poster hash: 28041...cbb

[AnonymBruker]

Når skolen starter igjen i august, så er det faktisk en del barn og unge som har gledet seg til skolestart en stund. For en del betyr sommerferie å henge rundt i gatene å kjede seg, mens de fleste vennene er på ferie. Det handler ikke bare om læringsmål, men om at for enkelte er skolehverdagen også en trygg arena som tilbyr mer enn opplæring.

og i det å kjede seg ligger det også mye læring. Alt er så strukturert og i høyt tempo til hverdags. La de kjede seg, tvinge dem til å finne på noe selv, aktivisere seg. Det er lærdom i det også.

Anonymous poster hash: 28041...cbb

[AnonymBruker]

 

Her sier du i mot deg selv, men siden jeg er enig skal jeg ikke henge meg opp i det.

Som du tydeligvis hoppet over, snakket jeg ikke om læring som i skoleprestasjoner, men som i allmennkunnskap.  (Lese kart, spikke med kniv, men jeg kunne like gjerne brukt baking, lage mat, sosial omgang med noen de vanligvis ikke leker med osv)

 

Og som jeg også sa, er det naturlig at det tar tid å komme inn i rutiner etter ferie.

Det er det for oss voksne, og for barna.

 

Jeg mener innlegget du linket til var unyansert, men også at du var lite nyansert i din fremstilling, og jeg prøvde å få frem flere ulike sider.

 

 

Jeg mente selvsagt boklig læring.

Anonymous poster hash: 28041...cbb

[Vampen]

og i det å kjede seg ligger det også mye læring. Alt er så strukturert og i høyt tempo til hverdags. La de kjede seg, tvinge dem til å finne på noe selv, aktivisere seg. Det er lærdom i det også.

Anonymous poster hash: 28041...cbb

I en del tilfeller fører den læringen til en negativ utvikling.

[AnonymBruker]

I en del tilfeller fører den læringen til en negativ utvikling.

Deg om set. Jeg tror det først og fremst fører til en anderledes læring. Nå ser jeg selvsagt bort fra ekstremtifellene der foreldres nærvær har en direkte negativ inflytelse på barna, er tilfellene så ekstreme byrde de jo bli fratatt barna.

Anonymous poster hash: 28041...cbb

[AnonymBruker]

I en del tilfeller fører den læringen til en negativ utvikling.

Enig!

For eksempel: "Higher-income parents spend nearly a half hour more per day engaged in direct, face-to-face, Goodnight Moon time with their children than low-income parents do, and by the time these children are 5 years old, the poor ones will have heard 30 million fewer words than their wealthy peers."

Kilde: http://www.theatlantic.com/education/archive/2014/10/american-kids-are-starving-for-words/381552/

Anonymous poster hash: 57ad5...fcf

[AnonymBruker]

Enig!

For eksempel: "Higher-income parents spend nearly a half hour more per day engaged in direct, face-to-face, Goodnight Moon time with their children than low-income parents do, and by the time these children are 5 years old, the poor ones will have heard 30 million fewer words than their wealthy peers."

Kilde: http://www.theatlantic.com/education/archive/2014/10/american-kids-are-starving-for-words/381552/

Anonymous poster hash: 57ad5...fcf

så løsningen er da at barn på generell basis bør institusjonealiseres mes mulig (kutte sommerferie og kontakt med forelder) for å forsøke å bøte på at enkelte foreldre er litt dårligere omsorgspersoner?

Anonymous poster hash: 28041...cbb