Erfaringer med operasjon i underlivet (etter fødsel)

[AnonymBruker]

Opplevde dessverre å revne mer enn forventet ved fjerde fødsel. Har i utgangspunktet godt vev, og de tre første fødslene bød ikke på problemer.

 

Ble klippet med nr,1, alt gikk bra, og hadde bare noen få sting etterpå. Fødsel nr.2 (dødfødsel) var en styrtfødsel pga igangsetting med litt for mye igangsettende medikamenter (viste det seg). Likevel gikk alt bra ift kroppen, og jeg revnet ikke. Neste fødsel gav meg et par pyntesting, men grodde fint. Pga min historie, har jeg derfor ikke vært redd for dette. Siste fødsel var også pr definisjon en styrtfødsel. Den var ganske heftig, og pressefasen var smertefull. Ble litt sydd etterpå, men hørte aldri noe om mye revning. (Tror enten av stingene må ha gått opp i etterkant, eller at jordmor ikke sydde meg godt nok.)

 

Ble derfor overrasket da jeg etter et par-tre uker, oppdaget at jeg var veldig åpen der nede. Som om man kan se rett inn i herligheten, lite beskyttelse, slik det normalt sett er. Gjør at mensen er et mareritt, renner masse blod på en gang. I tillegg gir det mer lukt, fordi jeg føler alt sauser seg sammen av utflod, svette, "avføringssaft" osv. Beklager detaljene. Dette er veldig vanskelig for meg, da jeg er en veldig nøye og hygienisk person som er opptatt av å lukte godt. Gir også vanskelige følelser ift sex, og dermed nedsatt sexlyst og selvbilde. Jeg har ikke revnet helt bak mot anus, men jeg er veldig åpen altfor langt nedover, om dere skjønner. Legen så dette, og jeg fikk henvisning til gynekolog på sykehuset. Hun bekreftet det jeg selv har sett, og med de plagene jeg har, får jeg dekket operasjon. Jeg kan selv velge når jeg er klar for det. Blitt rådet til å vente til jeg er ferdig med amming + vet jeg ikke skal ha flere barn.

 

Jeg har nå landet på at jeg er ferdig med barneproduksjon (tror vi....), og det er en stund siden jeg sluttet å amme. Merker at jeg lengter etter å få dette overstått, men gruer meg så forferdelig til operasjon. Det å miste helt kontrollen, narkose, at noen skal rote med mitt aller helligste, frykten for at det ikke blir så bra som jeg håper osv. Det er visst heldigvis ikke et altfor stort inngrep, men jeg skal nok syes sammen litt innvendig og litt utvendig.

 

Lurer på mange ting. Bare svar på det som er relevant å svare på....

 

- Hvordan foregår en slik operasjon? Ligger jeg der splitter naken mens seks leger/sykepleier skravler og vitser rundt og om meg slik som i Greys Anatomy? Blir jeg dekket til på beina? Liker ikke følelsen av å ligge der så eksponert i krass belysning mens jeg selv ligger i narkose?

- Har jeg grunn til å frykte narkose? Redd for å dø av det.... (Ja, har litt dødsangst etter å ha mistet et barn.)

- Har noen her tatt en korreksjon av underlivet i etterkant av fødsel og blitt fornøyd?

- Har noen likevel blitt gravide etter et slik inngrep? Hvordan gikk det ift arrvev?

- Har noen opplevd det samme som meg (beskrevet øverst), og kjenner til problemene jeg har? Hvordan var alt dette etter  operasjonen?

 

Fortell gjerne - og gi meg gjerne et klapp på skuldra. Gruer meg så fælt.

 

På forhånd takk!

Anonymous poster hash: 737b0...f83

[AnonymBruker]

En operasjon går egentlig veldig fint. Du blir tildekket fra topp til tå med sterile duker, inkl føtter etc. Det er èn kirurg, en operasjonssykepleier, en anestesilege, en anestesisykepleier, en assistent.

Det er ikke som i Grey`s anatomy Det KAN jo hende det er en sykepleier under videreutdanning, men dette er profesjonelle folk. Du blir ikke blottlagt eller noe, kun det som trengs for å utføre inngrepet.

 

Narkosen som brukes i dag er veldig bra, du sovner fort, sover godt, og våkner fort. Propofol brukes i Norge nå, en hvit "gugge". Du sovner innen 2-3 minutter. Du blir passet ordentlig godt på, tror ikke det finnes noe tryggere sted

 

Uansett så vil både kirurg og anestesilege prate med deg både før og etter inngrepet og du kan stille så mange spørsmål du vil. Lykke til

Anonymous poster hash: 2f6f6...3cd

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et annet gynekologisk inngrep. Lå på operasjonsbordet i pasientskjorte og fikk teppe over meg, lange, løse sokker som gikk helt opp til lysken, varme fra varmeskap. Bena ble ikke lagt i benholdere før jeg var i narkose, og jeg våknet i seng på eget rom, med pasientskjorte, engangstruse og bind. Ingen "roter", men blæren ble tømt med engangskateter mens jeg var i narkose og gynekologen må selvfølgelig se hva han eller hun opererer på. Operasjonsområdet spritvaskes og alt annet dekkes til med sterile papirduker.

Jeg synes også det er trasig å måtte overlate meg til et operasjonsteam i den tilstanden, men de var veldig flinke til å gjøre det så komfortabelt som mulig. For meg var operasjonen nødvendig for å bli gravid, og det er jeg nå. Det vil sikkert veldig godt for seg å føle deg normal nedentil igjen også. Alle er der for å hjelpe, og de har flere operasjoner både før og etter lunsj, hver dag. Deres fokus er å gjøre en god jobb for deg, hindre infeksjon og passe på at alt går bra.

Anonymous poster hash: 0487a...144