Hva om jeg forblir alene for alltid?

[AnonymBruker]

Jeg er over 30 og har aldri vært i et ordentlig forhold. Aldri noe som har vart lenge nok til at vi har møtt hverandres venner eller familie, aldri lenge nok til å kalle hverandre kjærester.

Da jeg var yngre trodde jeg aldri noen kunne være interessert i meg og det kan hende jeg overså noen som egentlig var det fordi jeg ikke skjønte det. Selvtilliten har aldri vært så veldig god når det kommer til utseendet, men det har blitt litt bedre med alderen. Jeg har ingen problemer med å få venner eller å være sosial.

De siste årene har jeg prøvd litt nettdating (treffer så få nye menn ellers) og har truffet noen hyggelige menn og vært på noen dater som har gått veldig bra, men så skjærer det seg alltid kort tid etterpå. Hver gang jeg får et lite håp, så brister det.

Det må være noe galt med meg når det alltid blir sånn. Mennene er greie og hyggelige, men jeg er aldri riktig. Jeg skulle ønske jeg klarte å gjøre noe med det, jeg er så lei av å være alene.

Jeg prøver å si til meg selv at det kommer til å gå bra til slutt, men jeg er begynner å bli redd for at "bra til slutt" ikke er å finne en mann som vil ha meg, men å innfinne meg med at jeg alltid skal være alene. Det er en veldig trist tanke, men dessverre realistisk.

Er det noen andre 30+ som har det sånn?

Anonymous poster hash: 79579...4c9

[makkapakka]

bare vent til du blir desperat nok, da ordner det seg, det er det som gjør at så mange er gift og finner hverandre i dag.

[AnonymBruker]

bare vent til du blir desperat nok, da ordner det seg, det er det som gjør at så mange er gift og finner hverandre i dag.

Vet ikke om jeg har det i meg å bli desperat, desillusjonert og deprimert ligger nok mer for meg.

Anonymous poster hash: 79579...4c9

[AnonymBruker]

Mann 36 her som tenker som deg. Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Mange dates via nett, men det har aldri gått veien. Jeg har avvist noen jeg også, men jeg har liksom ikke helt troen på at å kaste meg etter noen i desperasjon er veien til lykke heller...

Anonymous poster hash: 148b0...c1a

[brillesmurf]

Over 30 jeg også og sliter også med tankene at jeg aldri vil komme i et forhold. Allikevel vil jeg ikke miste troen at det helt sikker finnes noen som jeg kan dele livet med.

[Okapi]

Er det noe galt med deg da? 

[AnonymBruker]

Over 30 jeg også og sliter også med tankene at jeg aldri vil komme i et forhold. Allikevel vil jeg ikke miste troen at det helt sikker finnes noen som jeg kan dele livet med.

Det er bra. Jeg vil helst være optimistisk også, det er bare ikke alltid det går.

Anonymous poster hash: 79579...4c9

[AnonymBruker]

Er det noe galt med deg da?

Det virker sånn. Jeg er ikke kjempepen og er vel litt for tjukk, kanskje det er det. Eller kanskje det er noe med personligheten min. Jeg vet ikke.

Anonymous poster hash: 79579...4c9

[Okapi]

Det virker sånn. Jeg er ikke kjempepen og er vel litt for tjukk, kanskje det er det. Eller kanskje det er noe med personligheten min. Jeg vet ikke.

Anonymous poster hash: 79579...4c9

 

Jeg kan komme på en million ting som er galt med meg, iallefall. Synes alltid det er så rart når folk ikke ser ut til å ane hva deres utfordringer er. Betyr kanskje at selvtilliten er i orden, iallefall?

[AnonymBruker]

Jeg kan komme på en million ting som er galt med meg, iallefall. Synes alltid det er så rart når folk ikke ser ut til å ane hva deres utfordringer er. Betyr kanskje at selvtilliten er i orden, iallefall?

Jo, jeg kan komme på masse ting som er galt med meg selv, men ikke så gale at det skulle gjøre meg helt umulig å være sammen med for alle jeg treffer. Har tross alt noen gode sider også. De finner nok hver sin ting de ikke liker med meg :-p

Anonymous poster hash: 79579...4c9

[Okapi]

Jo, jeg kan komme på masse ting som er galt med meg selv, men ikke så gale at det skulle gjøre meg helt umulig å være sammen med for alle jeg treffer. Har tross alt noen gode sider også. De finner nok hver sin ting de ikke liker med meg :-p

Anonymous poster hash: 79579...4c9

 

Jada, men det er vanskelig å gjøre noe med situasjonen med mindre du faktisk klarer å identifisere hva som er utfordringene dine.

[brillesmurf]

Det er bra. Jeg vil helst være optimistisk også, det er bare ikke alltid det går.Anonymous poster hash: 79579...4c9

Nei. Det er ikke alltid det går for meg heller. En menneske er ikke født for å være alene og det kan være veldig vanskelig å akseprere at man må/skal leve livet alene. Savner å våkne ved siden av noen, spise sammen med noen, at det er noen som venter på meg når jeg kommer hjem eller omvent

Å være enslig har også fordeler. Kan komme hjem eller gå når som helst, det kan være et rot i huset man ikke trenger å bry seg om.

[AnonymBruker]

Jada, men det er vanskelig å gjøre noe med situasjonen med mindre du faktisk klarer å identifisere hva som er utfordringene dine.

Bortsett fra utseendet og en tendens til å kanskje bli litt "på" når jeg treffer noen jeg liker (men det prøver jeg virkelig å undertrykke, for jeg vet at masing er turn off), så klarer jeg ikke å identifisere problemet. Det er jo aldri noen som forklarer meg hvorfor de ikke vil treffe meg mer.

Anonymous poster hash: 79579...4c9

[AnonymBruker]

Nei. Det er ikke alltid det går for meg heller. En menneske er ikke født for å være alene og det kan være veldig vanskelig å akseprere at man må/skal leve livet alene. Savner å våkne ved siden av noen, spise sammen med noen, at det er noen som venter på meg når jeg kommer hjem eller omvent

Å være enslig har også fordeler. Kan komme hjem eller gå når som helst, det kan være et rot i huset man ikke trenger å bry seg om.

Jeg liker ikke å ha det rotete, men ellers har det jo absolutt sine fordeler, ja

Anonymous poster hash: 79579...4c9

[AnonymBruker]

Bortsett fra utseendet og en tendens til å kanskje bli litt "på" når jeg treffer noen jeg liker (men det prøver jeg virkelig å undertrykke, for jeg vet at masing er turn off), så klarer jeg ikke å identifisere problemet. Det er jo aldri noen som forklarer meg hvorfor de ikke vil treffe meg mer.

Anonymous poster hash: 79579...4c9

 

Er ikke nødvendigvis det å være "på" i seg selv som nødvendigvis er problematisk, kommer litt an på hvordan du gjør dette

 

Og hvorfor tror du at utseendet ditt er til hinder? At du mener du er "litt for tjukk" er ikke nødvendigvis til hinder for alle menn, hadde nok sannsynligvis ikke vært det for meg (mann på 34) om det ellers hadde stemt. Men kraftig overvekt må jeg innrømme at plager meg litt, da jeg forsøker å trene en 3-5 ganger i uka selv, og hadde nok ønsket noen som kunne blitt med på trening eller vært vant til å være litt aktiv i alle fall. (Men hun hadde absolutt ikke behøvd å være noen fitnessguru, det er jeg jo ikke selv heller)

Anonymous poster hash: d69c4...c9f

[AnonymBruker]

Er ikke nødvendigvis det å være "på" i seg selv som nødvendigvis er problematisk, kommer litt an på hvordan du gjør dette  Og hvorfor tror du at utseendet ditt er til hinder? At du mener du er "litt for tjukk" er ikke nødvendigvis til hinder for alle menn, hadde nok sannsynligvis ikke vært det for meg (mann på 34) om det ellers hadde stemt. Men kraftig overvekt må jeg innrømme at plager meg litt, da jeg forsøker å trene en 3-5 ganger i uka selv, og hadde nok ønsket noen som kunne blitt med på trening eller vært vant til å være litt aktiv i alle fall. (Men hun hadde absolutt ikke behøvd å være noen fitnessguru, det er jeg jo ikke selv heller) Anonymous poster hash: d69c4...c9f

Jeg sender ikke meldinger i ett sett, jeg venter til jeg har fått svar. Jeg liker å gi oppmerksomhet med kjærtegn og kanskje varte litt opp og sånt, men jeg synes ikke jeg overdriver, spesielt ikke i offentlighet.

Når det kommer til utseendet henger nok mye av usikkerheten igjen fra ungdommen, jeg lærte liksom at det ikke var noen som ville ha ei som meg, og det har jeg ikke fått avlært. Jeg kjøper klærne mine i vanlige butikker, er stort sett L-XL. Trener nokså regelmessig.

Anonymous poster hash: 79579...4c9

[AnonymBruker]

Er det noen andre 30+ som har det sånn?

Anonymous poster hash: 79579...4c9

Er 28 og har det vel sånn. Har egentig ikke bare lyst på kjæreste, men å hatt kjæreste, følt meg attraktiv, osv, osv. 

Anonymous poster hash: 7a859...a89

[AnonymBruker]

Jeg har det også som deg. Begynner å bli desperat, men det tjener ikke til  min fordel tror jeg Skal jeg bli gravid før klokka går ut på tida må jeg egentlig finne kjæreste I DAG, evt NÅ. Faen altså. Ikke skjer det mye på nettdatinga og ikke har jeg det største nettverket. Og man blir jo sjeldent sjekka opp i dagslys, så hva kan en stakkar gjøre. Dette ble selvmedlidende, men jeg føler med deg og vet hvordan du har det. Men har dessverre ingen råd!

Anonymous poster hash: 9489c...f86

[AnonymBruker]

Jeg sender ikke meldinger i ett sett, jeg venter til jeg har fått svar. Jeg liker å gi oppmerksomhet med kjærtegn og kanskje varte litt opp og sånt, men jeg synes ikke jeg overdriver, spesielt ikke i offentlighet.

Når det kommer til utseendet henger nok mye av usikkerheten igjen fra ungdommen, jeg lærte liksom at det ikke var noen som ville ha ei som meg, og det har jeg ikke fått avlært. Jeg kjøper klærne mine i vanlige butikker, er stort sett L-XL. Trener nokså regelmessig.

Anonymous poster hash: 79579...4c9

 

Sånn jeg tolker det så viser du med andre ord normalt initiativ? Personlig syntes jeg det er mye bedre enn kvinner som bare lar det være opp til mannen å ta kontakt. Ikke det at jeg ikke tar initiativ selv, det gjør jeg, men en bli kjent fase har i mine øyne to parter og it takes two to tango. Men det er jo mulig du har møtt på menn som foretrekker å gjøre alt selv. Kjærtegn som å stryke hverandre osv. er jo helt naturlig, ser ikke på dette som å være overivrig hvertfall. 

 

Utseendemessig høres du jo helt fin ut, men igjen, det kommer jo an på hvem du har truffet. Det kan være du har truffet menn som liker veldig trente kvinner. 

Anonymous poster hash: d69c4...c9f

[AnonymBruker]

Sånn jeg tolker det så viser du med andre ord normalt initiativ? Personlig syntes jeg det er mye bedre enn kvinner som bare lar det være opp til mannen å ta kontakt. Ikke det at jeg ikke tar initiativ selv, det gjør jeg, men en bli kjent fase har i mine øyne to parter og it takes two to tango. Men det er jo mulig du har møtt på menn som foretrekker å gjøre alt selv. Kjærtegn som å stryke hverandre osv. er jo helt naturlig, ser ikke på dette som å være overivrig hvertfall.  Utseendemessig høres du jo helt fin ut, men igjen, det kommer jo an på hvem du har truffet. Det kan være du har truffet menn som liker veldig trente kvinner.  Anonymous poster hash: d69c4...c9f

Jeg tror selv at jeg oppfører meg normalt, men man vet jo aldri. Jeg vet at ingenting i livet kommer gratis, så jeg må vise initiativ også. Det er antakelig noe uflaks med i dette, men på et eller annet nivå må jeg ha noe skyld også. Jeg får gå i tenkeboksen.

Anonymous poster hash: 79579...4c9