Dating og kjemi

[AnonymBruker]

Jeg syns det er så vanskelig å "bestemme meg" når jeg dater. I 2015 har jeg så langt møtt 6 menn, og ikke blitt veldig interessert i noen av dem. Med tanke på hvor forskjellige disse mennene har vært, så lurer jeg på om jeg ikke helt klarer å se potensialet. 

 

Jeg tror litt av problemet mitt er at jeg har god kjemi med veldig mange. Jeg får lett venner, jeg kommer overens med ganske forskjellige mennesker, og jeg har ofte fått høre at jeg er veldig sjarmerende. Dermed er det ikke så ofte jeg treffer en mann og føler at dette var noe veldig spesielt. I hvert fall ikke med en gang. De to gangene jeg har vært forelsket har det vært i menn jeg allerede kjente.

 

Derfor ønsker jeg å høre litt om hvordan kjemi er for dere når dere dater. Er det noe dere mener må være der med en gang eller kan den komme etter hvert? Hva gjør at du vil fortsette å treffe en person, og hva gjør at du avslutter datingen?

Anonymous poster hash: 4b0c4...17a

[AnonymBruker]

om du tror på kjemi, gnist, fyrverkeri, klaffing, osv. så beviser du bare for omverdenen hvor lite seriøst du egentlig tar kjærligheten. det er min mening.

Anonymous poster hash: cc30f...826

[AnonymBruker]

Du har bare ikke vært på date med den rette. Dette var bare seks menn, og det er ingen grunn til at du skal falle for en av dem. Ikke tenk mer på det. Bare møt nye.

Anonymous poster hash: e5b07...b78

[Petra75]

om du tror på kjemi, gnist, fyrverkeri, klaffing, osv. så beviser du bare for omverdenen hvor lite seriøst du egentlig tar kjærligheten. det er min mening.

Anonymous poster hash: cc30f...826

Nu vel. Det bør vel være en liten gnist fra starten av. I hvert fall for min del. Er det ikke det, kan jeg like gjerne gå ut med en kompis. Det må være en tenning der.

[Petra75]

Jeg avslutter datingen når jeg ser hvordan dette vil gå. Jeg klarer ikke skru på følelsene mine, og jeg er ikke av typen som blir sammen med noen bare for å være sammen med noen. Jeg må se for meg en framtid.

[AnonymBruker]

Nu vel. Det bør vel være en liten gnist fra starten av. I hvert fall for min del. Er det ikke det, kan jeg like gjerne gå ut med en kompis. Det må være en tenning der.

det du beskriver er magi, noe overnaturlig - det er ikke å forholde seg til realitetene. gnisten eller tenning som du kaller det, er noe du skaper helt av deg selv, jo før du innser dette og at du har denne evnen, jo bedre vil det være for deg, slik at du kan forme livet ditt slik du vil.

Anonymous poster hash: cc30f...826

[Petra75]

det du beskriver er magi, noe overnaturlig - det er ikke å forholde seg til realitetene. gnisten eller tenning som du kaller det, er noe du skaper helt av deg selv, jo før du innser dette og at du har denne evnen, jo bedre vil det være for deg, slik at du kan forme livet ditt slik du vil.

Anonymous poster hash: cc30f...826

Nei, jeg beskriver kåthet. Kjenner jeg ikke et snev av dirring i magen når jeg ser på ham, vet jeg at det heller ikke vil komme senere.

Dette er biologi, og har null og niks med magi å gjøre.

[Gjest Juan]

Jeg mener at et problem med typisk 'dating' er at det gjerne blir en presset situasjon hvor man gjerne bestemmer seg litt for raskt om man liker noen eller ikke, og da kanskje på et for tynt grunnlag.

 

For eksempel ved min siste store forelskelse tok det lang tid før jeg virkelig fikk opp øynene for henne, men plutselig var jeg helt hodestups og det varte veldig lenge.

 

Det er også andre jenter jeg har omgått sporadisk som jeg ikke har sett på som noe spesielt, som jeg plutselig ser i et helt annet og mer positivt lys. Jeg ser også at mange jenter som liker meg nå eller har likt meg tidligere ikke har gjort det umiddelbart, men at det kanskje har tatt litt tid før de har lagt merke til meg.

 

Ofte kan man selvsagt vite umiddelbart at en person IKKE er aktuell uansett hvor lang tid man bruker. Jeg tror allikevel at i situasjoner hvor man ikke er helt avvisende så kan det lønne seg å gi det litt tid. Det trenger ikke om å være fyrverkeri og raketter fra første øyeblikk. Av og til skjer det og det er fint, men det trenger absolutt ikke om å være slik og jeg tror man kan gå glipp av mye bra om man tror det.

[AnonymBruker]

Han jeg er med nå er min første ordentlige kjærlighet og han ble jeg ikke forelsket i før etter flere uker med overfladisk vennskap og kortspilling. Men kjemien var vel der hele tiden.

Anonymous poster hash: eda9e...865

[AnonymBruker]

Takk for interessante svar, dere.

 

 

om du tror på kjemi, gnist, fyrverkeri, klaffing, osv. så beviser du bare for omverdenen hvor lite seriøst du egentlig tar kjærligheten. det er min mening.

Anonymous poster hash: cc30f...826

 

Kjemi er jo veldig forskjellig og trenger slettes ikke være fyrverkeri, men jeg mener bestemt at man har bedre kjemi med noen enn med andre. Den mest "magiske" kjemien jeg har hatt var likevel med en fyr jeg overhodet ikke passet sammen med, så den var mest fysisk. 

 

 

Du har bare ikke vært på date med den rette. Dette var bare seks menn, og det er ingen grunn til at du skal falle for en av dem. Ikke tenk mer på det. Bare møt nye.

Anonymous poster hash: e5b07...b78

 

Det kan nok godt stemme, men er likevel litt usikker på om jeg "gir opp" for fort og forventer for mye med en gang. 

 

Jeg avslutter datingen når jeg ser hvordan dette vil gå. Jeg klarer ikke skru på følelsene mine, og jeg er ikke av typen som blir sammen med noen bare for å være sammen med noen. Jeg må se for meg en framtid.

Og hvor lang tid tar det før du avsluttet? Jeg klarer heller ikke skru på følelser, men tror jeg slapper mer av etter hvert, og da er det lettere for meg å se hvorvidt jeg liker personen. 

 

Jeg mener at et problem med typisk 'dating' er at det gjerne blir en presset situasjon hvor man gjerne bestemmer seg litt for raskt om man liker noen eller ikke, og da kanskje på et for tynt grunnlag.

 

For eksempel ved min siste store forelskelse tok det lang tid før jeg virkelig fikk opp øynene for henne, men plutselig var jeg helt hodestups og det varte veldig lenge.

 

Det er også andre jenter jeg har omgått sporadisk som jeg ikke har sett på som noe spesielt, som jeg plutselig ser i et helt annet og mer positivt lys. Jeg ser også at mange jenter som liker meg nå eller har likt meg tidligere ikke har gjort det umiddelbart, men at det kanskje har tatt litt tid før de har lagt merke til meg.

 

Ofte kan man selvsagt vite umiddelbart at en person IKKE er aktuell uansett hvor lang tid man bruker. Jeg tror allikevel at i situasjoner hvor man ikke er helt avvisende så kan det lønne seg å gi det litt tid. Det trenger ikke om å være fyrverkeri og raketter fra første øyeblikk. Av og til skjer det og det er fint, men det trenger absolutt ikke om å være slik og jeg tror man kan gå glipp av mye bra om man tror det.

Veldig enig i dette, og er redd jeg ikke gir det så mye tid som jeg burde. Er spesielt nå i en situasjon hvor jeg ikke klarer å bestemme meg for hva jeg syns om han jeg dater. Han er tydelig på at han liker meg, og jeg er redd det faktisk gjør at jeg blir mindre interessert (håpløst, jeg vet). Har allerede nå bestemt meg for å gi det mer tid, men hver gang jeg har møtt han så blir jeg i tvil.

 

 

Han jeg er med nå er min første ordentlige kjærlighet og han ble jeg ikke forelsket i før etter flere uker med overfladisk vennskap og kortspilling. Men kjemien var vel der hele tiden.

Anonymous poster hash: eda9e...865

 

Hehe, men gjorde dere noe annet enn kortspill? Kysset dere i løpet av disse ukene? 

Anonymous poster hash: 4b0c4...17a

[AnonymBruker]

 

Hehe, men gjorde dere noe annet enn kortspill? Kysset dere i løpet av disse ukene? 

Anonymous poster hash: 4b0c4...17a

 

 

Niks, vi pratet, lo en god del, men jeg fikk ikke opp øynene før det hadde gått nesten en måned.

Anonymous poster hash: eda9e...865

[Petra75]

Takk for interessante svar, dere.

Kjemi er jo veldig forskjellig og trenger slettes ikke være fyrverkeri, men jeg mener bestemt at man har bedre kjemi med noen enn med andre. Den mest "magiske" kjemien jeg har hatt var likevel med en fyr jeg overhodet ikke passet sammen med, så den var mest fysisk.

Det kan nok godt stemme, men er likevel litt usikker på om jeg "gir opp" for fort og forventer for mye med en gang.

Og hvor lang tid tar det før du avsluttet? Jeg klarer heller ikke skru på følelser, men tror jeg slapper mer av etter hvert, og da er det lettere for meg å se hvorvidt jeg liker personen.

Veldig enig i dette, og er redd jeg ikke gir det så mye tid som jeg burde. Er spesielt nå i en situasjon hvor jeg ikke klarer å bestemme meg for hva jeg syns om han jeg dater. Han er tydelig på at han liker meg, og jeg er redd det faktisk gjør at jeg blir mindre interessert (håpløst, jeg vet). Har allerede nå bestemt meg for å gi det mer tid, men hver gang jeg har møtt han så blir jeg i tvil.

Anonymous poster hash: 4b0c4...17a

Det kommer litt an på, men jeg vet ganske kjapt om dette er liv laga eller ikke. Føler jeg selv, i hvert fall.

[AnonymBruker]

Det trenger ikke å være noen voldsom kjemi eller gnist umiddelbart for min del. Det har nok en del med å gjøre at jeg er en ganske lukket og introvert person selv som bruker tid på å vise hvem jeg egentlig er. Det er ikke så ofte jeg klikker sånn umiddelbart med andre mennesker. Men det må selvsagt være en ekte interesse og nysgjerrighet der. Gnistene kan begynne å fly senere.

Anonymous poster hash: e08dc...a3e

[Okapi]

Jeg merker nesten aldri noe med noen sånn i starten. Sånt tar tid.