Samboere og økonomi

[vanskapning]

Jeg er nylig ferdig som student. Jeg flyttet sammen med kjæresten i et hus han eier i mars. Vi ble enige om at fram til jeg var ferdig som student skulle jeg betale for maten, og han betaler kommunale avgifter, strøm, Internett og så videre. Jeg ønsket å bidra mer, men han sa at jeg får heller gjøre det når jeg har begynt å jobbe.

Nå har jeg jobbet noen måneder, og har fast og relativt god inntekt. Vi har snakket om økonomien, men han mener fortsatt at jeg ikke skal betale mer, slik at jeg får spart opp penger. Det er jo snilt det, men jeg syns det blir alt for snilt. Han har høye utgifter i måneden, og jobber MASSE for å få betalt alt. Han har avdragsfritt lån på huset nå, og får sannsynligvis det fram til han har bygd ferdig utleieenheten på huset.

Planen hans er at når utleieenheten er ferdig får vi ny takst på huset, og så kan jeg kjøpe meg inn da. Han mener at fram til da skal ikke jeg betale for strøm og diverse, men bare betale for maten. Jeg syns dette blir veldig feil, spesielt siden det fort kan ta et par år før huset er ferdig. Ikke bare vil jeg være med å bidra mer økonomisk, men jeg vil også få kjøpt meg inn i huset snart. Han vil også at jeg skap kjøpe meg inn, men vi må uansett få ny takst på huset siden han har gjort masse her siden han kjøpte det.

Jeg har lite egenkapital, og lurer veldig på hvordan vi skal gjøre dette. Jeg har hørt om at man kan kjøpe seg inn i huset gradvis ved å betale på avdragene, men hvordan blir det når han har avdragsfritt lån og huset ikke er ferdig og det ikke er noen ny takst på huset? Jeg tenker at vi bør ta et møte med banken snart, men fint om noen her kan komme med noen innspill! Vi har vært sammen i 3 år og bodd sammen nesten hele tiden, men tidligere har vi leid billig et annet sted mens han har eid og pusset opp dette huset.

[AnonymBruker]

Din samboer vil ikke at ska kan kjøpe deg inn nå fordi nå har huset en laver takst enn når han er ferdig å pusse opp. Han vil vente til alt er tipp topp, og når du da kjøper deg inn må du betale mye mer...

Skjønner at du ikke betaler noe for p bo der nå..

Dette er en dårlig løsning.. Du burde kjøpt deg inn så fort som mulig. Dere trenger ikke eie 50% hver, du kan evt eie mindre 20%, 30%, 40% og han resten. Da deler dere utgifte knyttet til huset (renter, evt avdrag, oppussing) slik også, mens dere betaler 50% hver på forbruk (strøm)..

Anonymous poster hash: 3c221...d67

[Gjest O.G.]

Jeg kan tenke meg det blir matutgifter på dere to, så jeg synes du bare skal ta ham på ordet, hold maten og spar penger. Skal du betale mer på huset dere bor i, så skal du da ha eierandel på det. Hvis ikke går du i den beryktede kvinnefella. 

 

Ellers rart at han ikke har involvert deg på eiersiden av huset i de her tre årene, virker ikke som at han ser for seg at det skal være dere to for alltid....

Endret 18. juli 2015 av O.G.

[vanskapning]

Jeg har vært student og har ikke noe særlig med egenkapital, og har heller ikke fast jobb ennå, det er derfor problematisk for meg å kjøpe meg inn. Dersom jeg kjøper meg inn nå så må jeg jo også være med å betale på oppussingen, og det har jeg ikke råd til. Om jeg kjøper meg inn nå uten at vi får taksert huset på nytt vil jo det bli heilt feil, siden jeg ikke har bidratt noe på oppussingen han allerede har gjort. Vi hadde heller ikke trodd at oppussingen skulle ta så mye tid, men ser at det fort kan ta 2-3 år. Jeg kan jo kanskje i teorien kjøpe meg inn i 20-30%, men da blir det problematisk med utgifter til oppussing...

Vet dere om det er mulig å kjøpe seg inn "litt etter litt" ved å betale ned på avdrag? Syns det også høres rart ut i og med at han har avdragsfritt lån ennå.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke din samboer eller hans økonomi, men litt overladisk sett er det bare en grunn jeg kan tenke meg for å bli enig med banken om en avdragsfri periode, - nemlig midlertidig økonomiske utfordringer som redusert stilling, permisjon eller oppsigelse, eller store uforutsette utgifter.

 

Ulempen med avdragsfrihet er at det kun betales renter. Når den avdragsfrie perioden er over har ikke selve lånet krympet med en eneste krone, det er akkurat like stort som da den avdrgasfrie perioden startet.

 

Forstår jeg deg rett når jeg leser at han har hatt 3 års avdragsfrihet på huslånet sitt? Mange banker gav/gir kanskje fremdeles (?) opptil 5 års avdragsfrihet på boliglånet i begynnelen av nedbetalingsperioden.

Om det er en slik avtale han har med banken så kan det forklare at lånet fremdeles, etter 3 år, er avdragsfritt.

Dog er det verd å huske at det fremdeles skal betales.

Anonymous poster hash: 2f4c1...362

[AnonymBruker]

Din samboer vil ikke at ska kan kjøpe deg inn nå fordi nå har huset en laver takst enn når han er ferdig å pusse opp. Han vil vente til alt er tipp topp, og når du da kjøper deg inn må du betale mye mer...

Skjønner at du ikke betaler noe for p bo der nå..

Dette er en dårlig løsning.. Du burde kjøpt deg inn så fort som mulig. Dere trenger ikke eie 50% hver, du kan evt eie mindre 20%, 30%, 40% og han resten. Da deler dere utgifte knyttet til huset (renter, evt avdrag, oppussing) slik også, mens dere betaler 50% hver på forbruk (strøm)..

Anonymous poster hash: 3c221...d67

Hun betaler mer fordi huset da er mer verdt. Det er ingen logikk i at hun skal kjøpe seg inn i et hus for en takst nå, når samboeren hennes allerede har hatt masse utlegg med å få i gang oppussing osv. Hun betaler heller nesten ikke noe for å bo der, så hun kan legge av mye penger. Om hun har en ok jobb kan hun greit legge seg opp mye egenkapital.

Anonymous poster hash: 98e03...203

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke din samboer eller hans økonomi, men litt overladisk sett er det bare en grunn jeg kan tenke meg for å bli enig med banken om en avdragsfri periode, - nemlig midlertidig økonomiske utfordringer som redusert stilling, permisjon eller oppsigelse, eller store uforutsette utgifter.

Ulempen med avdragsfrihet er at det kun betales renter. Når den avdragsfrie perioden er over har ikke selve lånet krympet med en eneste krone, det er akkurat like stort som da den avdrgasfrie perioden startet.

Forstår jeg deg rett når jeg leser at han har hatt 3 års avdragsfrihet på huslånet sitt? Mange banker gav/gir kanskje fremdeles (?) opptil 5 års avdragsfrihet på boliglånet i begynnelen av nedbetalingsperioden.

Om det er en slik avtale han har med banken så kan det forklare at lånet fremdeles, etter 3 år, er avdragsfritt.

Dog er det verd å huske at det fremdeles skal betales.

Anonymous poster hash: 2f4c1...362

Jeg tror ikke du skal fortsette å kommentere økonomi og lån når du åpenbart ikke vet hva du prater om.

Avdragsfrihet på lån er vanlig. Spesielt i situasjoner hvor man har kjøpt oppussingsobjekter slik TS sin samboer har gjort. Man bruker pengene på å øke verdien på boligen i stedet for å betale avdrag. Altså ender man opp med mindre lån i forhold til verdien på boligen. Det samme skjer helt naturlig over tid om dagen, fordi prisøkningen på boliger i store deler av landet fører automatisk til at lånet ditt minsker. Selvsagt relativt til verdien på boligen.

Nei, man vil selvsagt ikke øke kjøpekraften sin i eiendomsmarkedet med den siste, ettersom alle andre boliger også øker i verdi. Men det er uansett lite vits i å betale ned på lån med så lave renter som nå. Annen sparing er bedre, så setter man heller penger i huset om/når rentene stiger kraftig.

Mange, spesielt her på KG, virker desperate etter å betale ned alle lån hele tiden. Om man har en sunn økonomi, en lovende karriere og andre ting å investere pengene i er det rett og slett i mange situasjoner ikke feil å ha lån, og ikke betale det ned så fort som mulig. Kanskje man nettopp har fått barn og det er viktigere å investere i utvidet permisjon med barn? Kanskje man kjøper sin første bolig i slutten av studietiden og ikke vil sitte inne hele dagen og spise ris med salt og pepper, men være sosial og skaffe seg viktige kontakter. Kanskje man har en jobb hvor man vet at man hopper et lønnstrinn eller tre om 5 år, men ønsker å allerede nå ha en romslig økonomi og huset man alltid har drømt om med nok plass til unger.

Jeg vil understreke at dette selvsagt gjelder mennesker med sunn økonomi og ikke luksusfellekandidater. TS sin samboer virker å være det første.

Anonymous poster hash: 98e03...203

[Gjest Blondie65]

Så fremt du klarer å spare penger til egenkapital og lar være å bruke penger på oppussing av en bolig du ikke eier synes jeg du skal godta at du betaler din andel av driften av samboerskapet. Du har tre år på deg med rimelige levekostnader til å spare egenkapital. Sparer du 5000/mnd i de årene har du 180.000 på bok og for hver eneste tusenlapp pr måned mer har du 36.000 i tillegg på de tre årene. Hva er det å stusse på? Du kan spare maks i BSU og resten i fond for å unngå fristelsen til å bruke pengene, og da får du skattefordel i tillegg.

Å få en andel av boligen ved å betale ned er ikke mulig når han har avdragsfrihet. Men jeg begriper heller ikke hva som er poenget når det er gitt at du har fått muligheten til å spare.

[vanskapning]

Takk for svar jeg tenker vi tar et møte med banken uansett etter hvert, men foreløpig forsetter vi nok som vi har gjort det. Selv om jeg føler på at jeg snylter på han, og samtidig er redd for å gå i "kvinnefella" som flere av vennene mine snakker om. Jeg får iallefall spart mye , og så lenge han selv synes dette er greit så fortsetter vi nok med det en stund

[Musicman]

Du går ikke i kvinnefella hvis du bor nesten gratis, og sparer det du egentlig ville betalt om dere hadde delt utgifter 50/50.

[AnonymBruker]

Takk for svar jeg tenker vi tar et møte med banken uansett etter hvert, men foreløpig forsetter vi nok som vi har gjort det. Selv om jeg føler på at jeg snylter på han, og samtidig er redd for å gå i "kvinnefella" som flere av vennene mine snakker om. Jeg får iallefall spart mye , og så lenge han selv synes dette er greit så fortsetter vi nok med det en stund

Du kan ikke både snylte på ham og gå i kvinnefella samtidig...

Anonymous poster hash: 98e03...203