Noen som er redd for å drite seg ut her??

[Gjest Pysa]

Hei, er det noen av dere som er redd for å dumme dere ut foran personer som ler av dere?? Så klart det er jo ikke særlig festlig å bli gjort til latter akkurat! Men hvordan takler dere det???

Jeg for min del vegrer meg litt for å åpne kjeften foran mennesker som jeg vet vil himle med øynene eller se ned på mine meninger, eller mangel på kunnskap på et viss område f.eks.

Del gjerne dine erfaringer her:)

Klem fra Pysa

[Suzy]

Jeg er tøff på meningsytringer, men litt pinglete for å gjøre noe jeg ikke kan (særlig sportslig...)

[Andrine22]

Jeg er ikke redd for å si mine egne meninger, og drite meg ut på den måten liksom... Men for eksempel å tryne skikkelig blandt masse folk, off, da har jeg lyst til å dø resten av dagen...

Eller å våkne dagen derpå å tenke: "neeei, sa jeg det!?!?" Og ikke ha lyst til å møte noen på den festen for resten av livet...JA, jeg er redd for å drite meg ut...

[Gjest Valhalla]

Driter meg ut stadig vekk,men flauheten pleier å gå over på mandag. Dessuten er de jeg er sammen med så vant med det uansett

[Gjest GreenSky]

Det blir en vanesak. Jeg er ganske vimsete og distre, og det synes mange er morsomt. Men jeg har alltid vært den vimsete (men sjarmerende ) "klovnen" som får andre til å le.

Hvis du kan le av deg selv, blir det straks mye bedre.

Håper jo at folk ler med meg, ikke av meg. Men skulle det siste skje...Vel, det går ganske greit å snu den situasjonen til sin fordel ved å trekke på smilebåndet selv også. :-)

[Gjest 1111]

Jeg er ikke redd for å stå opp og mene det jeg gjør, men noen ganger føler jeg at jeg ikke har nok kunnskap om saken til å si min mening. da holder jeg som regel kjeft.

Derimot har jeg problemer med å si min mening i store forsamlinger - nettopp fordi jeg har et problem med rødming. da ler folk av meg, og det er så absolutt ikke gøy.

[Gjest Gjesta]

Jeg er ikke redd for å stå opp og mene det jeg gjør, men noen ganger føler jeg at jeg ikke har nok kunnskap om saken til å si min mening. da holder jeg som regel kjeft.

Derimot har jeg problemer med å si min mening i store forsamlinger - nettopp fordi jeg har et problem med rødming. da ler folk av meg, og det er så absolutt ikke gøy.

Som Mylian, har jeg problemer med å si min mening i store forsamlinger, men det er fordi jeg ikke liker oppmerksomhet. (Mange øyner som stirrer på meg resulterer rødming)

Når jeg er sint og provosert har jeg av en eller annen grunn lettere for å dele med andre hva jeg mener, uten å vise at jeg er sint

[Diaz]

Er det saker jeg har sterke meninger om er jeg overhode ikke redd for og si hva jeg mener, uansett hva andre måtte mene og si om det

En verbal "slosskamp" er helt greit bare saken er viktig

Er vel heller ikke så redd for og "drite" meg ut , det gjør jeg nemlig til stadighet

[Gjest Fighter]

Jeg snubler, velter og sier dumme ting. Klarer fint å le av det selv. Har jeg meninger folk vil le av holder jeg kjeft.

[Monstermagnet]

Driter meg ut stadig vekk

Snakk om overflødig innlegg.

[MorningStar]

Det er bare å ta det med latter.

[^me^]

heh..det er et ordtak som sier:

det er bedre og drite seg ut ,enn og dø av forstoppelse...

neida..mene..jeg er ikke redd for og drite meg ut..

jeg sier det jeg vil, gjør hva jeg vil og liker ikke og gjøre det alle andre gjør..

jeg liker faktisk oppmerksomhet veldig godt!

så om jeg klarer og drite meg ut blir jeg flau i 5 min. så har jeg glemt det..

[Anders26år]

Det værste er hvis dem ler av deg og du IKKE vet hva de ler av

Hvis folk himler med øya fordi du sier noe "dumt" pga "din mangel på kunnskap" er i mine øyne MYE verre.

Selv synes jeg det er bra folk sier hva de mener uanset om det er dumt eller ikke

Anders

[Gjest Devil's Spawn]

Skjønner ikke problemet med å drite seg ut. Alle har gjort noen ganger, og alle kommer til å gjøre det framover. Hvor mye man driter seg ut, kommer helt an på hvordan du tar det selv.

[Gjest gjest1]

Redd för å redd for. Går ikke akkurat rundt og tenker på det.

Er impulsiv, og snakker ofte uten å tenke ordentlig først, og det kan vel hende jeg sier ting som virkelig får folk til å stille spørsmålstegn ved meg, men det tar jeg ikke så tungt egentlig. Ellers er jeg flink til å le med, hvis folk ler av meg... og så snur jeg situasjonen på hodet og tenker: Hvis det var han eller hun som sa eller gjorde dette, hvordan ville jeg reagert da? Og da går som regel alt helt fint... man er vel selv sin sterkeste kritiker

[Gjest Valhalla]

Det handler egentlig om å ta seg selv for høytidelig,folk bryr seg i grunn mye mindre om deg enn det du tror...

[Gjest gjest1]

Uten tvil, Val -

[Shagya]

Jeg er ikke redd for å stå opp og mene det jeg gjør, men noen ganger føler jeg at jeg ikke har nok kunnskap om saken til å si min mening. da holder jeg som regel kjeft.

Derimot har jeg problemer med å si min mening i store forsamlinger - nettopp fordi jeg har et problem med rødming. da ler folk av meg, og det er så absolutt ikke gøy.

Kjenner igjen det jeg også.

Ikke artig å rødme når det ikke er noe å rødme for, så tror folk man rødmer fordi man er flau- (noe man ikke er), så begynner de å le. Og da rødmer man automatisk enda mer.

Ikke gøy.

[Polly Ester]

Når det gjelder rødming, så har jeg funnet ut det at jeg ikke rødmer når jeg føler at jeg gjør det, men jeg kan rødme når jeg ikke kjenner det selv...

Jeg tror jeg rødmer når jeg blir helt kokvarm i ansiktet, men det stemmer visst ikke. Men, andre ganger kan jeg få kommentarer på at jeg rødmer og da har jeg trodd at jeg ikke er rød i det hele tatt...

Er ikke redd for å dumme meg ut, jeg snakker gjerne i store forsamlinger, og det hender jeg sier dumme ting, eller krøller tunga eller noe slikt, men jeg ler av det selv, jeg syns nesten det er morsomt om folk ler av det. Det er verre å snakke til en forsamling som bare sitter og ser på meg, enn en forsamling som ler... Folk er mer mottagelige når de ler.

Jeg er veldig sjenert så jeg tror alltid at jeg skal føle meg dum om jeg driter meg ut, men jeg gjør allikevel slike ting som kan virke som utdriting.... Og det er ingen rundt meg - venner, familie - som tror noe på at jeg er sjenert, for jeg gir absolutt ikke det inntrykket...

Men, hvis noen kommer med fakta og plukker i stykker det jeg sier og det viser seg at jeg har feil (det er sjelden jeg har feil, for jeg sier ikke så mye om ting og tang før jeg er ganske sikker på at jeg har rett), da føler jeg meg driti ut på en veldig negativ måte. Sånn driti ut er jeg redd for å gjøre...