Ikke forelsket

[Gjest Forvirret]

Jeg har vært alene noen år og ønsker virkelig å finne den jeg skal dele resten av livet med. I løpet av den tiden jeg har vært alene, har jeg hatt en del småforhold som ikke har blitt til noe. Gang på gang har jeg stormforelsket meg, og gang på gang har den utkårede trukket seg vekk etter kort tid bekjentskap. Dette har gått litt utover selvtillitten min, men jeg håper og tror at jeg en dag skal finne en som ikke forsvinner...

Nå er det slik at jeg har møtt en ny mann. Han er utrolig hyggelig, han har alle de kvaliteter jeg "ser etter" og han ser ut til å trives sammen med meg. Vi har møtt hverandre noen ganger, men det var først i går vi ble intime. Jeg har dessverre ikke forelsket meg i denne mannen, men jeg vil så gjerne... Har derfor valgt å gi dette litt tid og se om følelsene kommer underveis.

Og jeg var spent på om de kom når vi fikk en fysisk kontakt. Jeg følte noe i går, men i dag er jeg usikker igjen. Det er så synd fordi jeg trives så bra sammen med ham.

Så til det jeg lurer på: Er det mulig at jeg vil bli forelsket etterhvert? Eller burde jeg gi slipp på dette nå, er litt redd for å måtte såre ham hvis jeg utvikler dette videre når jeg vet at jeg ikke har fått de rettet følelsene fra starten av.

Kan for ordens skyld si at jeg er midt i trettiårene.

[Gjest Cranebear]

har du tenkt tanken at kanskje det er akkurat dette som er grunnen til at de forrige har trukket seg tilbake? At de liker deg og trives sammen osv. Men at følelsene rett og slett ikke kommer.

Du burde ihvertfall være ærlig om saken så du ikke gir han noen forhåpninger som knuses senere.

Og det er jo fullt mulig det plutselig bare sier BANG! En dag og du er stormforelsket i denne fyren også.

Lykke til!

[–sahra–]

Du er antagligvis ikke moden for ett intimt forhold. Så fort personen interesserer seg for deg, er det ikke bra nok lengre!

-Og du interesserer deg bare ellers for de som ikke er mulig for deg å få i realiteten. Og dette vet du nok.

Du sikter for langt opp på hylla, da vet du at du faktisk slipper å ha ett forhold til dem. Men bare kjenne denne avstandsforelskelesen...

-altså, tross din alder ikke moden

[Bitte]

Jeg er enig i det du gjør nå...gi det litt tid...det er ikke alltid det sier PANG!

Kos deg og unngå å stress og let etter følelser som ikke er der. Det er lov å ha det litt gøy.

Pass bare på å være ærlig med din mannlige venn!

[Polly Ester]

Kanskje du bare innerst inne er redd for å bli forelsket for så å bli sviktet igjen... en mekanisme for å redde deg selv fra å bli sviktet.

Muligens en god ide å gi det litt tid og se... Og - må man være så himla forelska hele tiden da? Det er en deilig følelse, men følelsen av tilfredshet og glede over å bli kjent og bli glad i hverandre er kanskje like mye verdt som en forelskelse - som gjerne gjør folk blinde allikvel...

[Solskinnsbolla]

du må gi det tid. det er ikke alle forunt å bli pangforelsket... men en merker intuitivt om dette er noe.. du sier du liker han godt, derfor gi deg selv tid. og si det til han så ikke han glipper mellom fingrene dine .og følelse under akten kan også ta tid å finne- eller Å SLIPPE FRAM så han føler og ser dem... det er ikke alle som tør å vise eller dele følesene sine med en gang, men om du liker han, burde du snakke med han om dette

[Gjest MrsL]

Alle blir ikke stormforelsket med en gang, men følelsene bygger seg opp med tiden. Kanskje var du mer forelsket i de andre enn de var i deg og de følte seg "trengt opp i ett hjørne" av det. Nå er det du som sitter på den andre siden, og jeg synes du skal gi det litt tid og se hva som skjer.

*hilsen ei som brukte lang tid, men som nå er gift med verdens beste mann*

[Gjest gjesta]

Mitt forrige samboerskap startet med et kjempepang og det endte med brudd og to barn.

Som deg hadde jeg noen kortvarige forhold uten at det ble noe mer. Så traff jeg min nåværende samboer og det sa overhodet ikke pang. Her kom forelskelsen gradvis på en rolig måte.

Fortsett du med å treffe denne mannen og se om det er noe som stillferdig utvikler seg.

[Ingeborg]

Alle blir ikke stormforelsket med en gang, men følelsene bygger seg opp med tiden. Kanskje var du mer forelsket i de andre enn de var i deg og de følte seg "trengt opp i ett hjørne" av det. Nå er det du som sitter på den andre siden, og jeg synes du skal gi det litt tid og se hva som skjer.

*hilsen ei som brukte lang tid, men som nå er gift med verdens beste mann*

Slenger meg på denne, jeg. Brukte kjempelang tid, vi, men så...

[Gjest Hillary..]

Fint å bruke tid, men hva gjør du hvis du aldri føler at det stemmer helt???

Han merker det garantert.

Og så treffer du en det stemmer med?

[Gjest Anonymous]

Heisan

Jeg tror det er MYE lettere å kjenne forelskelsen når den ikke er helt gjengjeldt. Det vanvittige suget i magen når du venter og venter og venter på respons fra den du er forelsket i gjør at følelsene blir mye mer intense.... Så opplever man å møte en som er oppriktig forelsket i DEG, og gir deg alle de bekreftelsene man trenger. Da er spenningen litt manglende, og man tror ikke man er så forelsket...

Tenk nøye på dette:

-Hva om han plutselig skulle slutte å ringe deg?

-Hva om han skulle plutselig trekke seg unna, og bli kald og likegyldig?

Ville du DA kjent den intense forelskelsen, eller ville det vært deg komplett likegyldig?

Jeg dumpet engang en mann som var utrolig forelsket i meg, fordi jeg ikke trodde jeg gjengjeldte følelsene. Da han senere ble sammen med en annen jente, angret jeg bittert. Heldigvis fikk jeg denne lærepengen da jeg var veldig ung, og gjorde ikke samme feilen en gang til...

[Gjest Anonymous]

En stor takk til alle som har svart

Jeg skal føle meg frem i dette forholdet og være forsiktig så jeg ikke sårer...

Ser at noen har funnet mannen sin på samme måte. Det er kanskje greit å starte opp noe uten å være blendet av forelskelse.

Det siste svaret til Gjest...var veldig fornuftige tanker.

Takk for all hjelp!