seperasjonsangst

[Gjest sjuring]

Er komt opp i en situasjon som jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere og håper noen har råd å komme med.

5 åringen min har blitt enormt krevende i form av at hun aldri vil gi slipp på meg. De 3 siste årene har hun gått i barnehage, men nå nekter hun å gå dit. Det er ikke bare det at hun nekter og småsutrer, men hun har tydelig en redsel i seg for å skilllest fra oss.

Dette har jeg også merket i andre situasjoner, der hun aldri tildligere har hatt problemer. Være med på båttur, gå inn i butikker osv har blitt et mareritt.

Vi har kontaktet mange ulike instanser for å få hjelp, men det tar uendelig lang tid tydeligvis.

Noen som har noen erfaringer å dele?

[Gjest Far til 2]

Jeg opplevde noe liknende kort tid etter et samlivsbrudd.

Barna kunne begynne å gråte bare jeg gikk på do.

Årsaken var sikkert sammensatt. Noe av grunnen kan være at de var i en vanskelig alder (omtrent det samme som du referer til og litt yngre). Det andre kan være selve samlivsbruddet ettersom begge har vært "pappadalter" og nært knyttet til meg før bruddet. Det tredje kan være at jeg i ubetenksomme øyeblikk gikk ut av døra, f.eks. for å hente posten, snakke med naboen, etc.

Jeg kan ikke peke på en bestemt årsak. Men det fortsatte i et par år. Da jeg skulle lever i barnehage, SFO hadde jeg dette problemet hver eneste morgen tiltross for at det tidligere hadde gått forholdsvis greit.

Jeg tror TRYGGHET er et viktig ord. Trygghet på at du altid kommer tilbake som avtalt. En selvfølge for de mange foreldre. Men ett, kansje to, tilfeller som skaper usikkerhet hos barnet kan være nok til at det har behov for å bygge opp tilliten over tid.

Far til 2