Favoritisering av barn

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en tenåringsjente med én søster. For en stund siden leste jeg en artikkel typ "derfor foretrekker du ett av barnene", og jeg begynte å tenke.

Stemmer det at foreldre er gladere i ett av barnene og i så fall; hvorfor?

Hvis foreldrene mine er gladere i søsteren min enn meg eller omvendt, hvordan kan jeg finne ut av det?

Hehe, jeg føler at jeg begynner å bli litt paranoid

Anonymous poster hash: e8f56...530

[Jessic_a]

Hvis du må finne ut av det, så tviler jeg på at du lider noe nød. Vær glad for de foreldrene du har, og ikke test dem.

[AnonymBruker]

Det heter favorisering. Ikke favoritisering. 

 

Jeg er klar over at noen foreldre favoriserer ett barn med vilje og viten, men dette skjer nok ganske ubevisst hos de fleste foreldre. Mange hevder at de selvsagt ikke favoriserer ett barn over et annet, men gjerne så er det en grad av favorisering. Jeg ser uansett ikke noe poeng i å drive å finne ut av dette. Det vil da ikke medføre noe godt. 

 

Moren min har to barn, meg og søsteren min. Hun sier at hun er like glad i oss begge, men jeg er klar over at jeg muligens blir i noe grad favorisert. Hun mener selvsagt ikke noe med det og er veldig opptatt av at søsteren min ikke skal føle seg utelatt (fra oss). Dette bunner vel i grunn at jeg og moren min er litt mer like hverandre, og at søsteren min i større grad har negative trekk som moren vår reagerer sterkere på (altså at hun synes de negative trekkene til søsteren min er mer slitsomme enn mine negative trekk). Ingen av oss bor hjemme nå (bortsett fra i ferier), så det er ikke særlig synlig.  

Anonymous poster hash: 4c6b2...be1

[AnonymBruker]

Man kan jo ha et bedre eller enklere forhold til noen av barna uten at man elsker de andre noe mindre av den grunn.

Anonymous poster hash: 2f18f...aeb

[AnonymBruker]

Hvis du må finne ut av det, så tviler jeg på at du lider noe nød. Vær glad for de foreldrene du har, og ikke test dem.

I fare for å hause opp TS...

I oppvekster og i voksen alder ble og blir jeg og min søster veldig forskjellsbehandlet. Dette både praktisk, økonomisk og emosjonelt. Forskjellsbehandlingen var/er derimot et så innarbeidet mønster, at jeg ikke tenkte over det før samboeren min påpekte det for noen år siden (jeg var vel rundt 25 år da han ikke klarte å holde seg lenger).

Jeg har siden da snakket om det med barndomsvenninner, søskenbarn, onkler/tanter og andre som har kjent meg og min familie siden oppveksten. Alle kan bekrefte at de har reagert på systematisk forskjellsbehandling og favorittisering.

Nå som jeg er bevisst på det forstår jeg ikke at jeg ikke så det før. Men det var bare så vanlig og naturlig for meg at jeg ikke reagerte på det.

Nå er antageligvis ikke dette slik i TS sitt tilfelle, men mer som en kommentar på hvor innarbeidet og "usynlig" et dysfunskjonelt mønster kan bli for de innvolverte.

Anonymous poster hash: ea177...0d4

[AnonymBruker]

I fare for å hause opp TS...

I oppvekster og i voksen alder ble og blir jeg og min søster veldig forskjellsbehandlet. Dette både praktisk, økonomisk og emosjonelt. Forskjellsbehandlingen var/er derimot et så innarbeidet mønster, at jeg ikke tenkte over det før samboeren min påpekte det for noen år siden (jeg var vel rundt 25 år da han ikke klarte å holde seg lenger).

Jeg har siden da snakket om det med barndomsvenninner, søskenbarn, onkler/tanter og andre som har kjent meg og min familie siden oppveksten. Alle kan bekrefte at de har reagert på systematisk forskjellsbehandling og favorittisering.

Nå som jeg er bevisst på det forstår jeg ikke at jeg ikke så det før. Men det var bare så vanlig og naturlig for meg at jeg ikke reagerte på det.

Nå er antageligvis ikke dette slik i TS sitt tilfelle, men mer som en kommentar på hvor innarbeidet og "usynlig" et dysfunskjonelt mønster kan bli for de innvolverte.Anonymous poster hash: ea177...0d4

TS her. Jeg opplever absolutt ikke noe sånt, og synes det der høres kjempemerkelig ut.

Jeg er ikke ute etter å "ta" foreldrene mine, jeg bare lurer på om slike ting faktisk skjer, tydeligvis ser jeg jo nå, og hvordan det skjer

Anonymous poster hash: e8f56...530

[AnonymBruker]

Du merker det om foreldrene dine favoriserer deg og søsknene dine. Merket det da jeg bodde hjemme. Jeg måtte ta oppvasken, lage mat da mamma jobbet sent, ta ut søpla, gå tur med hundene. 

Om jeg sa "men Kåre gjør jo ingenting! Kan ikke han gjøre det for en gangs skyld?" da fikk jeg kjeft og måtte gjøre det til slutt. vær.eneste.gang! 

Da broren min stjal mitt godteri så fikk han aldri kjeft. Om jeg tok hans så fikk jeg det så det ljomet i stuen.

Han fikk 700kr i bursdagsgave, jeg fikk 400kr (fiktive tall, men du skjønner). Fikk alltid høre "men Albert får aldri noe, mens du får hele tiden noe". Så sitter han der med 4 spillmaksiner og en splitter ny PC, og jeg har en eldgammel TV som er halvveis ødelagt.. og ber da om å få hjelp til å betale telefonregninger. Og han sitter hjemme 24/7, blir ikke tvingt til å jobbe eller gå skole, og får alt servert på sølvfat. Mens jeg jobber og går skole, mot min vilje og sliter med å betale mobilregningen, som de da betaler for han men ikke meg. 

 

Da jeg flyttet hjemme ifra så ble jeg og storesøsteren min behandlet likt.

Mens lillebor ("Albert") fortsatt bor hjemme og blir behandlet som en liten guttunge. Selv om at han har bikket 23 år og har aldri jobbet en dag i sitt liv! 

 

Anonymous poster hash: 55f2d...b9c

[AnonymBruker]

 

Du merker det om foreldrene dine favoriserer deg og søsknene dine. Merket det da jeg bodde hjemme. Jeg måtte ta oppvasken, lage mat da mamma jobbet sent, ta ut søpla, gå tur med hundene. 

Om jeg sa "men Kåre gjør jo ingenting! Kan ikke han gjøre det for en gangs skyld?" da fikk jeg kjeft og måtte gjøre det til slutt. vær.eneste.gang! 

Da broren min stjal mitt godteri så fikk han aldri kjeft. Om jeg tok hans så fikk jeg det så det ljomet i stuen.

Han fikk 700kr i bursdagsgave, jeg fikk 400kr (fiktive tall, men du skjønner). Fikk alltid høre "men Albert får aldri noe, mens du får hele tiden noe". Så sitter han der med 4 spillmaksiner og en splitter ny PC, og jeg har en eldgammel TV som er halvveis ødelagt.. og ber da om å få hjelp til å betale telefonregninger. Og han sitter hjemme 24/7, blir ikke tvingt til å jobbe eller gå skole, og får alt servert på sølvfat. Mens jeg jobber og går skole, mot min vilje og sliter med å betale mobilregningen, som de da betaler for han men ikke meg. 

 

Da jeg flyttet hjemme ifra så ble jeg og storesøsteren min behandlet likt.

Mens lillebor ("Albert") fortsatt bor hjemme og blir behandlet som en liten guttunge. Selv om at han har bikket 23 år og har aldri jobbet en dag i sitt liv! 

 

Anonymous poster hash: 55f2d...b9c

 

Dette er tydelig forskjellsbehandling, og det høres absolutt ikke greit ut. Dette er ikke vanlig i de fleste familier, men her kan favorisering fortsatt være et tema. Ubevisst og "skjult" forskjellsbehandling. 

Anonymous poster hash: 4c6b2...be1

[AnonymBruker]

TS her. Jeg opplever absolutt ikke noe sånt, og synes det der høres kjempemerkelig ut.

Jeg er ikke ute etter å "ta" foreldrene mine, jeg bare lurer på om slike ting faktisk skjer, tydeligvis ser jeg jo nå, og hvordan det skjer Anonymous poster hash: e8f56...530

Det skjer absolutt, men jeg håper det ikke er så vanlig. Hvorfor foreldre velger å behandle et barn bedre enn det andre vet jeg ikke. Jeg har havnet på feil side av favorittiseringen, så jeg har et ganske kaldt forhold til både mine foreldre og min søster.

Det med forholdet til mine foreldre er nå en ting, men at jeg ikke klarer forholde meg til min egen søster er vondt. At hun hadde en enklere og bedre oppvekst enn meg kan hun ikke lastes for. Men nå er vi begge rundt 30 år, og hun ser åpenbart ikke noe galt i at hun får en bil (!) i bursdagsgave og jeg en flaske vin til min bursdag. Eller at mor og far setter av hele ferien sin til å renovere leilihhetrn hennes, når de "var for slitne" til å besøke meg på sykehuset jeg var innlagt på i to uker 25 minutter fra huset deres.

(Eksemplene mine er ikke tull en gang det er ting som faktisk hsr skjedd de siste fire årene)

Anonymous poster hash: ea177...0d4

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en tenåringsjente med én søster. For en stund siden leste jeg en artikkel typ "derfor foretrekker du ett av barnene", og jeg begynte å tenke.

Stemmer det at foreldre er gladere i ett av barnene og i så fall; hvorfor?

Hvis foreldrene mine er gladere i søsteren min enn meg eller omvendt, hvordan kan jeg finne ut av det?

Hehe, jeg føler at jeg begynner å bli litt paranoid

Anonymous poster hash: e8f56...530

Hvis det er noen trøst. Så er det veldig vanlig at søsken føler at foreldrene favoriserer den andre fremfor dem selv. Som regel er det jo ikke slik i det hele tatt. Men leter man etter tegn så finner man dem.

 

Anonymous poster hash: e9545...7df

[Arabella]

 

Hvis det er noen trøst. Så er det veldig vanlig at søsken føler at foreldrene favoriserer den andre fremfor dem selv. Som regel er det jo ikke slik i det hele tatt. Men leter man etter tegn så finner man dem.

 

Anonymous poster hash: e9545...7df

 

 

Det er sannelig ikke bare en følelse, skal jeg si deg. Mange opplever dette som en bitter realitet.

[Gjest Stringfellow1]

 

Du merker det om foreldrene dine favoriserer deg og søsknene dine. Merket det da jeg bodde hjemme. Jeg måtte ta oppvasken, lage mat da mamma jobbet sent, ta ut søpla, gå tur med hundene. 

Om jeg sa "men Kåre gjør jo ingenting! Kan ikke han gjøre det for en gangs skyld?" da fikk jeg kjeft og måtte gjøre det til slutt. vær.eneste.gang! 

Da broren min stjal mitt godteri så fikk han aldri kjeft. Om jeg tok hans så fikk jeg det så det ljomet i stuen.

Han fikk 700kr i bursdagsgave, jeg fikk 400kr (fiktive tall, men du skjønner). Fikk alltid høre "men Albert får aldri noe, mens du får hele tiden noe". Så sitter han der med 4 spillmaksiner og en splitter ny PC, og jeg har en eldgammel TV som er halvveis ødelagt.. og ber da om å få hjelp til å betale telefonregninger. Og han sitter hjemme 24/7, blir ikke tvingt til å jobbe eller gå skole, og får alt servert på sølvfat. Mens jeg jobber og går skole, mot min vilje og sliter med å betale mobilregningen, som de da betaler for han men ikke meg. 

 

Da jeg flyttet hjemme ifra så ble jeg og storesøsteren min behandlet likt.

Mens lillebor ("Albert") fortsatt bor hjemme og blir behandlet som en liten guttunge. Selv om at han har bikket 23 år og har aldri jobbet en dag i sitt liv! 

 

Anonymous poster hash: 55f2d...b9c

 

 

Dette er jeg også veldig godt kjent med fra barndommen. I ferien når vi skulle til store kjøpesenter eller f.eks. Tusenfryd så fikk jeg 100 eller 200 kroner til å bruke som jeg ville. Men alle andre fikk minst 500 kroner hver. Vi fikk noen slike kalender-greier i desember. Meningen var at vi skulle åpne en luke hver dag, med en litt større luke på selveste julaften. Vi fikk en slik kalender hver. Men jeg fikk en slik billig greie fra Nille eller noe som koster 10 kroner og var fylt med små sjokolade-biter. Men søsknene mine fikk alltid noen større greier som kostet ett par hundre kroner hver. De greiene som dem fikk, var alltid fylt med små leker eller gaver av forskjellig slag.

 

Jeg måtte flytte til ett annet fylke for å gå på videregående, men jeg fikk aldri noe som helst økonomisk støtte hjemmefra. Jeg jobbet jo litt ved siden av og fikk noen kroner i stipend, så jeg klarte meg ganske greit. Men det føles likevel litt kjipt at søsken fikk betalt alt mulig av regninger, husleie, mat, klær og så videre som ikke ble dekket av stipend eller noe. Jeg fikk 500 eller 1 000 kroner til bursdag og jul, altså maks 2 000 kroner i året. Men søsken fikk ett par tusen kroner hver minst annenhver måned heile året, gjennom heile videregående og flere år på universitet. Men jeg fikk aldri noe som helst støtte hjemmefra.