Når kunden er en tidligere mobber/ubehagelig person

[AnonymBruker]

Hei, og god onsdagskveld

 

Skulle virkelig ønske jeg ikke hadde trengt å opprette denne tråden, men jeg trenger noen tips av likesinnede. Ønsker egentlig å være en person som ikke bryr meg om andre, men ser jo hvor svak jeg egentlig er. 

1) For ja, hva gjør man egentlig med den ekle følelsen som kommer i kroppen, når du ser at neste kunde enten er en tidligere mobber, eller en person fra din fortid på feks ungdomsskolen som ikke var spesielt hyggelig mot deg?
Og du bare ser at personen sender deg lange og intense blikk. Og måten personen ser på deg, er samme måte som for 10 år siden på ungdomsskolen. 

 

Jeg bor i en storby i forbindelse med studiene, men jobber i min hjembygd i noen helger og de fleste ferier. Den overnevnte situasjonen skjer ofte med meg. Følelsen jeg sitter igjen med etter å ha behandlet en slik kunde, er ikke god for å si det sånn. Har en klump i magen. Har selv gjennomgått en stor forandring siden ungskolen både utseende og personlighetsmessig, og har i dag ganske mye å være fornøyd med. Men hver gang det kommer en slik person, føler jeg at all min verdighet forsvinner betraktelig. Og følelsen sitter der lenge..
 

2) Kom også på en ny problemstilling tilknyttet det å ha problemer med personer fra sin fortid, som jeg ofte utsettes for: 

I forbindelse med studiet mitt forteller jeg jo ofte hvor jeg er fra. Og da er det jo også de situasjonene der svært oppegående folk på studiet spør om jeg kjenner både X og Y. Også viser det seg at X og Y er noen personer som ikke har oppført seg bra mot meg. Slike situasjoner er også ekstremt ubehagelige, fordi når vedkommende kjenner X og Y, kan vedkommende også spørre de om de kjenner meg. Og det svaret vedkommende vil få angående meg vil være basert på min person på barne og ungskolen, altså en ''taper'',noe som er ekstremt ubehagelig for meg. Det er jo nærmest umulig ikke å bry seg om dette?

 

Litt om min historie:

Jeg er en person som alltid har vært veldig skoleflink og ordentlig som person. Var et såkalt englebarn på barne og ungdomskolen. Gjorde alt jeg skulle, og har alltid vært veldig snill.(Ironisk nok blir man mobbet når man er snill og ikke gjør noe galt. )

Dette ble ikke tatt godt imot i skolemiljøet, og jeg var alltid ''nerden'' som folk snakket nedsettende til og hvisket om. Må bare påpeke at det kullet jeg var i på barne og ungskolen var ganske ekstremt dårlig. Var folk fra kommunen som måtte treffe tiltak, snakk om at kullet var det dårligste skolen hadde hatt noensinne. Kan også påpeke at av alle på kullet mitt(altså over 100 personer), er det kun 5 personer som tar høyere utdanning. Generelt mange problembarn, folk som jeg i dag vet driver med stoff og bare har gitt banke F i skolen, og droppet ut. Ønsker virkelig ikke dømme personer som ikke har noen utdannelse(Vet det er mange årsaker), men at så få tar en utdannelse i et kull gir kanskje litt pekepinn kanskje over hvor dårlig det var. 
 

Gjengen jeg var sammen med var mildt sagt en upopulær gjeng. Det var liksom hele klassen mot oss. Skal ikke si jeg identifiserte meg med alle i gjengen på den tiden, da noen var virkelig sære, men dette var de eneste som var hyggelige og behandlet meg på en god måte. Så jeg er takknemlig for de personene jeg var sammen med på barne og ungdomskolen, selv om vi ikke akkurat hadde noe til felles. 

 

Jeg kommer fra en liten bygd hvor alle kjenner alle, og valgte på videregående og flytte langt vekk for å gå på videregående. Der traff jeg mer likesinnede personer, personer som var flinke og snille, UTEN å bli kalt nedsettende ting for det. Jeg hadde det veldig bra, trives veldig. Dette resulterte i at jeg etter vgs kom inn på et prestisjestudie med høyt opptakskrav, noe som var viktig for meg da for å bevise at jeg også kunne oppnå noe til tross for at folk har bragt meg ned. (I dag har jeg lært meg at en ikke trenger å komme inn på et vanskelig studie for å føle seg verdifull, men akkurat da følte jeg at det var det eneste jeg hadde oppnådd i livet) 

Da jeg gikk på barne og ungskolen satt jeg egentlig bare med nesen i boken, og var ikke interessert i klær, sminke og hår. Dette forandret seg veldig under vgs, og jeg ser i dag ganske bra ut. Det er veldig stor forskjell fra det jeg så ut da jeg gikk på barne og ungskolen. Det samme gjelder min personlighet. Før turte jeg nesten ikke si noe som helst, da jeg alltid fikk stygge bemerkninger og blikk på alt jeg sa, og det var ekstremt ubehagelig. I dag derimot er jeg veldig utadvendt og blid som person. Jeg er ikke til å kjenne igjen. 
 

Men uansett hvilken forandring som er gjort, er det de samme følelsene jeg sitter igjen med. Jeg vet at jeg i dag har utviklet meg til en flott person, men følelsene kommer tilbake. Dette gjelder uansett om vedkommende er en person som har forferdelig personlighet, har droppet ut grunnet latskap osv. Følelsen av å være mindreverdig er fortsatt der..
 

Jeg er spent på om dette er en problemstilling noen av dere andre har vært borte i, og som kan komme med noen innspill til meg? Setter uansett stor pris på de rådene jeg kan få.  
 

Takk.

 

Anonymous poster hash: a00ce...57b

[globalagogo]

Hei. Jeg sitter selv i kassa i blant, og kommer borti det "problemet" med å måtte ekspedere/snakke med folk jeg av ulike årsaker ikke tåler trynet på.

Mitt tips er absolutt å være the bigger person. Vær blid, vær helt vanlig. Kynisk, men blid. Det er en fremmed person foran deg, en du ikke kjenner. (For meg hjelper det å tenke sånn :-))

Og på studiet ditt, når folk spør om du kjenner x og y, så kan du bare si at ja, du vet hvem de er, gik på samme skole bla bla bla, men kjente dem ikke så godt nei det er jo et helt vanlig svar. Folk flest har også forandret seg VELDIG etter barne og ungdomsskolen så de skjønner vel at du kan være hyggelig og kul i dag, selv om du skilte deg veldig ut før feks. Ingen dømmer deg for at du ikke var i den kule gjengen på barneskolen tror jeg ikke :-))

[Avi]

Jeg har vært borti det. Jeg ekspederte to tidligere mobbere en gang, det var så ubehagelig! Med en gang de gikk ut døra så begynte de å le og snakke seg imellom.

Har ofte tenkt på hvordan jeg skal takle dem hvis det blir en neste gang, men jeg blir ikke noe klokere. Men det er jo bare sånne tosker man må heve seg over.

Og for ikke lenge siden så jeg en av dem på byen, måtte flytte meg for jeg følte at han skulte på meg.

Jeg tenkte at hvis jeg ser ham på byen neste gang med en vennegjeng, så kan jeg si noe sånt som "Hei, husker du meg eller? Har du blitt voksen nå eller plager du folk enda?"

Noe i den duren kanskje, foran vennene hans så han forhåpentligvis blir flau, hihi.

Har ikke klart å koke sammen en treffende setning enda.

[AnonymBruker]

En er rett og slett nødt til å være profesjonell.

Anonymous poster hash: ac013...5c9

[AnonymBruker]

 

En er rett og slett nødt til å være profesjonell.

Anonymous poster hash: ac013...5c9

 

 

Jeg ønsker selvfølgelig å opptre profesjonelt . Hadde bltt utrolig dobbeltmoralsk om jeg hadde behandlet de på en dårlig måte slik de behandler meg. Jeg hadde ikke vært stolt av meg selv da. 

 

Det jeg primært ønsker å få hjelp til er hvordan jeg skal takle de dårlige følelsene som oppstår i disse situasjonene. Har faktisk prøvd det trikset brukeren, Avi kom med om å tenke seg at vedkommende er en ''annen'' person. Det fungerer i kanskje 5 sekunder, haha  

 

 

Anonymous poster hash: a00ce...57b

[AnonymBruker]

Opplever det samme. Det jeg gjør er å behandle dem som om de var fremmede men på en kaldere måte. Har ikke så mye til overs for de. Alt handler om å være likegyldig mot drittsekkene som om de er "null"

Anonymous poster hash: a8689...d77

[peppermyntete]

Situasjon 1) behandle dem høflig og med et smil som om se skulle være hvilken som helst annen kunde.

Situasjon 2) svare at ja, jeg gikk på samme skole som X men vi ble aldri særlig kjent.

Ikke noe vits å rippe opp i gamle historier med nye mennesker synes jeg.

[AnonymBruker]

1) Du oppfører deg kald, men profesjonell. Ikke yt ekstra kundeservice eller høftighet.
Var borte i det samme når jeg jobbet i kiosk, mobberen min kom og da jeg så henne i køen holdt jeg på å besvime og løpe på bakrommet, men greide å holde kontrollen, ignorerte henne i køen og var hyggelig mot alle kundene før henne, og når det var hennes tur så jeg ikke på henne, sa hei, slo inn varen og sa summen det kostet, når jeg fikk pengene sa jeg KRASST "takk." og snudde meg overlegent.

2) Ja dette har jeg også opplevd, hun som mobbet meg er en halvkjent person så når noen får vite hvilken skole jeg gikk på spør ofte folk om jeg kjenner hun. Da sier jeg som det er "jeg vet hvem hun er og så dust hun er mot folk så er jeg glad jeg ikke kjenner hun". Det bryr meg ikke om de sier dette videre til henne, men har ikke opplevd at de gjør det, tvert i mot opplever jeg at de da spør åh? så sier jeg at hun har mobbet folk og banka folk uten grunn og generelt manipulert alle de svakerestilte på skolen - og da får de som regel et helt nytt inntrykk av henne og er ikke like god bekjent med henne lenger. Det fortjener hun. Win -win for meg.

Anonymous poster hash: 29e38...e27

[AnonymBruker]

PS jeg sier ikke at det var MEG som ble mobbet, men at personen er en drittsekk generelt mot mange på skolen (selvom det bare gjalt meg)

Anonymous poster hash: 29e38...e27

[Gjest Sofie-Viktoria]

Dere som har bidratt til svar i tråden her, hadde dere tenkt det samme om trådstarter hadde en jobb som lærer og ville svart ca. det samme? 

 

[Mari Y]

På 16.7.2015 den 1.32, AnonymBruker skrev:

1) Du oppfører deg kald, men profesjonell. Ikke yt ekstra kundeservice eller høftighet.
Var borte i det samme når jeg jobbet i kiosk, mobberen min kom og da jeg så henne i køen holdt jeg på å besvime og løpe på bakrommet, men greide å holde kontrollen, ignorerte henne i køen og var hyggelig mot alle kundene før henne, og når det var hennes tur så jeg ikke på henne, sa hei, slo inn varen og sa summen det kostet, når jeg fikk pengene sa jeg KRASST "takk." og snudde meg overlegent.

2) Ja dette har jeg også opplevd, hun som mobbet meg er en halvkjent person så når noen får vite hvilken skole jeg gikk på spør ofte folk om jeg kjenner hun. Da sier jeg som det er "jeg vet hvem hun er og så dust hun er mot folk så er jeg glad jeg ikke kjenner hun". Det bryr meg ikke om de sier dette videre til henne, men har ikke opplevd at de gjør det, tvert i mot opplever jeg at de da spør åh? så sier jeg at hun har mobbet folk og banka folk uten grunn og generelt manipulert alle de svakerestilte på skolen - og da får de som regel et helt nytt inntrykk av henne og er ikke like god bekjent med henne lenger. Det fortjener hun. Win -win for meg.

 

Anonymous poster hash: 29e38...e27

 

Dette er litt dumt fordi at da kan folk begynne å tenke at det er deg det er noe galt med. Bare å si at du kjenner henne, dere gikk på skolen sammen, ikke legge noe mer i det. Bare skifte tema. 

[AnonymBruker]

På 15.7.2015 den 23.18, AnonymBruker skrev:

Hei, og god onsdagskveld

 

Skulle virkelig ønske jeg ikke hadde trengt å opprette denne tråden, men jeg trenger noen tips av likesinnede. Ønsker egentlig å være en person som ikke bryr meg om andre, men ser jo hvor svak jeg egentlig er. 

1) For ja, hva gjør man egentlig med den ekle følelsen som kommer i kroppen, når du ser at neste kunde enten er en tidligere mobber, eller en person fra din fortid på feks ungdomsskolen som ikke var spesielt hyggelig mot deg?
Og du bare ser at personen sender deg lange og intense blikk. Og måten personen ser på deg, er samme måte som for 10 år siden på ungdomsskolen. 

 

Jeg bor i en storby i forbindelse med studiene, men jobber i min hjembygd i noen helger og de fleste ferier. Den overnevnte situasjonen skjer ofte med meg. Følelsen jeg sitter igjen med etter å ha behandlet en slik kunde, er ikke god for å si det sånn. Har en klump i magen. Har selv gjennomgått en stor forandring siden ungskolen både utseende og personlighetsmessig, og har i dag ganske mye å være fornøyd med. Men hver gang det kommer en slik person, føler jeg at all min verdighet forsvinner betraktelig. Og følelsen sitter der lenge..
 

2) Kom også på en ny problemstilling tilknyttet det å ha problemer med personer fra sin fortid, som jeg ofte utsettes for: 

I forbindelse med studiet mitt forteller jeg jo ofte hvor jeg er fra. Og da er det jo også de situasjonene der svært oppegående folk på studiet spør om jeg kjenner både X og Y. Også viser det seg at X og Y er noen personer som ikke har oppført seg bra mot meg. Slike situasjoner er også ekstremt ubehagelige, fordi når vedkommende kjenner X og Y, kan vedkommende også spørre de om de kjenner meg. Og det svaret vedkommende vil få angående meg vil være basert på min person på barne og ungskolen, altså en ''taper'',noe som er ekstremt ubehagelig for meg. Det er jo nærmest umulig ikke å bry seg om dette?

 

Litt om min historie:

Jeg er en person som alltid har vært veldig skoleflink og ordentlig som person. Var et såkalt englebarn på barne og ungdomskolen. Gjorde alt jeg skulle, og har alltid vært veldig snill.(Ironisk nok blir man mobbet når man er snill og ikke gjør noe galt. )

Dette ble ikke tatt godt imot i skolemiljøet, og jeg var alltid ''nerden'' som folk snakket nedsettende til og hvisket om. Må bare påpeke at det kullet jeg var i på barne og ungskolen var ganske ekstremt dårlig. Var folk fra kommunen som måtte treffe tiltak, snakk om at kullet var det dårligste skolen hadde hatt noensinne. Kan også påpeke at av alle på kullet mitt(altså over 100 personer), er det kun 5 personer som tar høyere utdanning. Generelt mange problembarn, folk som jeg i dag vet driver med stoff og bare har gitt banke F i skolen, og droppet ut. Ønsker virkelig ikke dømme personer som ikke har noen utdannelse(Vet det er mange årsaker), men at så få tar en utdannelse i et kull gir kanskje litt pekepinn kanskje over hvor dårlig det var. 
 

Gjengen jeg var sammen med var mildt sagt en upopulær gjeng. Det var liksom hele klassen mot oss. Skal ikke si jeg identifiserte meg med alle i gjengen på den tiden, da noen var virkelig sære, men dette var de eneste som var hyggelige og behandlet meg på en god måte. Så jeg er takknemlig for de personene jeg var sammen med på barne og ungdomskolen, selv om vi ikke akkurat hadde noe til felles. 

 

Jeg kommer fra en liten bygd hvor alle kjenner alle, og valgte på videregående og flytte langt vekk for å gå på videregående. Der traff jeg mer likesinnede personer, personer som var flinke og snille, UTEN å bli kalt nedsettende ting for det. Jeg hadde det veldig bra, trives veldig. Dette resulterte i at jeg etter vgs kom inn på et prestisjestudie med høyt opptakskrav, noe som var viktig for meg da for å bevise at jeg også kunne oppnå noe til tross for at folk har bragt meg ned. (I dag har jeg lært meg at en ikke trenger å komme inn på et vanskelig studie for å føle seg verdifull, men akkurat da følte jeg at det var det eneste jeg hadde oppnådd i livet) 

Da jeg gikk på barne og ungskolen satt jeg egentlig bare med nesen i boken, og var ikke interessert i klær, sminke og hår. Dette forandret seg veldig under vgs, og jeg ser i dag ganske bra ut. Det er veldig stor forskjell fra det jeg så ut da jeg gikk på barne og ungskolen. Det samme gjelder min personlighet. Før turte jeg nesten ikke si noe som helst, da jeg alltid fikk stygge bemerkninger og blikk på alt jeg sa, og det var ekstremt ubehagelig. I dag derimot er jeg veldig utadvendt og blid som person. Jeg er ikke til å kjenne igjen. 
 

Men uansett hvilken forandring som er gjort, er det de samme følelsene jeg sitter igjen med. Jeg vet at jeg i dag har utviklet meg til en flott person, men følelsene kommer tilbake. Dette gjelder uansett om vedkommende er en person som har forferdelig personlighet, har droppet ut grunnet latskap osv. Følelsen av å være mindreverdig er fortsatt der..
 

Jeg er spent på om dette er en problemstilling noen av dere andre har vært borte i, og som kan komme med noen innspill til meg? Setter uansett stor pris på de rådene jeg kan få.  
 

Takk.

 

 

Anonymous poster hash: a00ce...57b

 

Hvor dum er du egentlig ? Sorry. Men jeg er så lei av å se alle de trangsynte bitchene her inne som rakker ned på folk som ikke har utdanning osv.

Hvorfor mener du at man er lat når man dropper ut ? Det sier mer om DEG. Ja det er tydelig at du trenger terapi eller hjelp fordi den selvfølelsen din er absolutt ikke bra som ganske mange sliter med. De som har det best er de som sliter mest med selvfølelsen og oppfører seg utrolig ufint mot andre også de som er langt nede. 

Bare ikke dra andre ned i din usikkerhet og dine svakheter. Du må jobbe med deg selv som oss andre. Det er ikke flaut å si at man sliter osv. Alle er så høyt oppe i dag og skal være så suksessfulle og gjøre ting over evne.

Anonymkode: f8e1d...ed7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor dum er du egentlig ? Sorry. Men jeg er så lei av å se alle de trangsynte bitchene her inne som rakker ned på folk som ikke har utdanning osv.

Hvorfor mener du at man er lat når man dropper ut ? Det sier mer om DEG. Ja det er tydelig at du trenger terapi eller hjelp fordi den selvfølelsen din er absolutt ikke bra som ganske mange sliter med. De som har det best er de som sliter mest med selvfølelsen og oppfører seg utrolig ufint mot andre også de som er langt nede. 

Bare ikke dra andre ned i din usikkerhet og dine svakheter. Du må jobbe med deg selv som oss andre. Det er ikke flaut å si at man sliter osv. Alle er så høyt oppe i dag og skal være så suksessfulle og gjøre ting over evne.

Anonymkode: f8e1d...ed7

Har du vært mobber selv du eller?

Anonymkode: 049d1...5e1

[AnonymBruker]

Dette har også skjedd med meg mange ganger. Heldigvis pleier de å late som de ikke vet hvem jeg er, og jeg gjør det samme. Behandler dem som en vanlig kunde. Og så lar jeg reaksjonen på dette komme i en pause/etter jobb. Vet at det er vondt, men det er veldig vanlig å få en reaksjon når man møter tidligere mobbere igjen. De ødela jo livskvaliteten din. 

Når det gjelder punkt 2 så opplever jeg at folk i studentalder stort sett er ganske oppegående folk. Jeg har opplevd noe lignende én gang, og jeg sa bare at "jo, vet hvem den personen er, men han/hun var ikke spesielt grei med meg på den tiden, så vi har ikke noe kontakt nå". Da er det du som har "forkjøpet" på å fortelle de nye vennene dine hvorfor mobberne eventuelt skulle fremstille deg som en taper senere. Tror heller ikke at mobberne dine er like ille i dag som den gangen, så sjansen for at de kaller deg taper når studievenner av deg sier at de kjenner deg, tror jeg er liten. Jeg har møtt mobberne mine på byen og prøvd å styre unna. Men så har de komt bort til meg og klemt meg og tydeligvis glemt helt hva de syntes om meg på ungdomsskolen.

Anonymkode: fce9f...acc