18 år og myndig????

[Gjest Caromari]

Saken er som følger, har en datter 19, studerer i England, har kjæreste på 21. Han kommer fra en søkkrik familie, og han har MASSE penger selv.

De har vært sammen et år og nå vil de gifte seg. Synes de er ALT for unge.

Mitt spørsmål:Kan jeg nekte eller kan jeg ikke?????

[Gjest lilletroll]

Du kan nekte til du blir gul og blå, men det vil jo ikke nytte....det eneste det kanskje gjør er at hun trekker seg vekk fra deg. Hun har bestemt seg, og det er ingenting du på nåværende tidspunkt kan si eller gjøre for at hun skal mene det samme som deg! Du kan gi uttrykk for at du synes det er tidlig, men utover det er det ikke mye du kan gjøre annet enn å støtte henne i hennes valg, og være der for henne hvis det viser seg en dag og gå galt.

[Bokalven]

Nei, hun er som du sier myndig. Du kan jo selvsagt si på en pen måte at du synes de er for unge og at de kanskje bør vente litt, men å plent nekte henne har du ingen rett til.

[Elbereth]

Du kan selvsagt mene hva du vil om at din datter gifter seg så ung, men jenta er myndig og kan derfor gjøre som hun vil. Det lureste du gjør, er vel å sette deg ned med henne og forklare på en fornuftig måte hva du mener. Om hun hører på, er vel en helt annen sak. Kommer vel an på hvor voksen hun er.

[Lee]

Klar du ikke kan nekte henne å gifte seg.

Men som noen andre har sagt, sett deg ned og prat med henne. Det verste du kan gjøre, er å bli uvenner med henne! Da kommer hun garantert til å gifte seg!

Hva er grunnene til at du vil nekte henne å gifte seg? Ser jo at hun er veldig ung, men andre grunner?

Kjenner du kjæresten hennes og familien hans?

[Gjest Caromari]

Kjenner delvis familien hans, har også truffet faren og moren hans. Alle tiders mennesker.

For den saks skyld er også gutten det.

Det store men'et er at de er så unge. Har liksom ikke fått med seg så mye av livet ennå.

Har snakket med henne masse, men hun er fast bestemt på at det er dette hun vil. Vanskelig dette.

[Sita]

Du kan selvsagt mene hva du vil om at din datter gifter seg så ung, men jenta er myndig og kan derfor gjøre som hun vil. Det lureste du gjør, er vel å sette deg ned med henne og forklare på en fornuftig måte hva du mener. Om hun hører på, er vel en helt annen sak. Kommer vel an på hvor voksen hun er.

enig med deg......

[Gjest Anonymous]

Mitt beste tips er at du uttrykker klart og tydelig hva du synes om valget hennes og hvorfor, men at du fortsatt er like glad i henne, uansett. Og så støtter du henne i valget om det virkelig er dette hun vil. Og pass på å få frem at du alltid vil være der for henne om ting ikke går som hun hadde tenkt.

Du kan ikke nekte henne, hun må få leve sitt eget liv og gjøre sine egne erfaringer.

[Gjest Eir]

Hun er myndig, og det er eingenting du kan gjøre for å nekte henne. Og husk at dersom du allikevel prøver, eller er for kristisk til dette, så er det en stor mulighet for at hun blir enda mere sikker på å gjøre det. (Snakker her av bitter erfaring...)

Prøv å snakk med henne, som de andre sier, og prøv også å se saken fra hennes side også. Det er alltid en mulighet for at dette går bra også, og om det skjærer seg så er det en erfaring hun må gjøre selv.

[Gjest caromari]

Vise ord fra vise kvinner! Har pratet, og skal prate mer. Det er ikke det at jeg er innmari i mot hverken gutten eller foreldrene, men de er så unge!

[Elle Melle]

Ville det være så veldig stor forskjell på giftemål og samboerskap?

Det er jo ganske mange 18-åringer som flytter sammen med kjæresten uten at foreldrene slår knute på seg av den grunn.

Slik som samfunnet fungerer i dag, trenger ikke dette å være mindre seriøst enn giftemål, det er bare formelt sett litt lettere å bryte opp fra et samboerskap.

Så det eneste hun risikerer er vel streng tatt bare å måtte bruke litt mer tid på et eventuelt brudd, noe som ikke er noe negativt slik som jeg ser det.

(Med mindre dere er religiøse og skilsmisse er uaktuelt uansett. )

Nå snakker jeg ikke ut i fra idealet, men ut i fra hvordan det ofte fungerer.

Selvfølgelig skjønner jeg bekymringen din (de fleste av oss vet vel at mannen i vårt liv som 19-åringer ikke fortsatte å være drømmeprinsen så veldig lenge), men du kan jo forsøke å fokusere på det positive ved det.

Hun kommer til å ha en fast partner gjennom en periode der mange har mye turbulens og gjennomtrekk i kjærlighetslivet.

Hun lærer seg tidlig å vise ansvar og omsorg for en partner.

Hun får omsorg fra en partner som har forpliktet seg til henne.

Selv om det til slutt skulle vise seg å ikke gå, så kan hun likevel ha hatt en mye bedre tid enn hun ville hatt uten dettte ekteskapet. (Hvis hun er heldig og man ser litt pragmatisk på det i stedet for å fokusere på hva man egentlig skulle ønske som et ideal.)

Kanskje det viktigste du kan gjøre er å få henne til å være tålmodig med hensyn til barn?

Man er kanskje moden nok til å gifte seg, men det kan nok være lurt å gi seg selv og forholdet en del år til å utvikle seg før man planlegger å sette barn til verden.

Lykke til!