Hvordan spørre ut jenter som jobber på butikker og lignende situasjoner? Kan jeg gi de kortet mitt for eksempel?

[Gjest Juan]

Jeg elsker butikkdamer! Og kunne gjerne tenke meg å bli bedre kjent med noen av disse.
 

Problemet, føler jeg, er at disse ofte er i en situasjon hvor det er vanskelig for de å utveksle telefonnummer eller gjøre en avtale. For eksempel når det er kunder i butikken eller kollegaer. Alternativet, som jeg har gjort, er å vente til butikken er tom før jeg spør, men jeg er ikke så stor tilhenger av dette. I tillegg føler jeg at en del av disse kanskje blir litt tatt på sengen, men om de får litt betenkningstid uten noe press, ville de kanskje tenkt annerledes.

 

Derfor har jeg tenkt på om jeg kunne avsluttet samtalene våre med å heller gi de kortet mitt? Eller spørre om de har penn og papir slik jeg kan skrive ned nummer mitt? Det skal nevnes at jeg er ganske utadvendt og har ofte morsomme samtaler med disse jentene, så jeg snakker ikke om å bare gi de et kort helt ut av det blå. Problemet så langt er avslutningen. Kan legge ved litt detaljer i et eget innlegg.

 

Noen tips her? Noen som har gjort dette selv eller blitt spurt ut med hell?

 

Forøvrig er det ikke snakk om å tråle byen etter butikkdamer. Det er mer at jeg ønsker å kapitalisere på slike muligheter når de en gang skjer og jeg er innom en butikk. Jeg er veldig seriøs.

 

[AnonymBruker]

Nei det er creepy. Har jobbet i butikk.

Anonymous poster hash: b239a...f8c

[Gjest]

Nei det er creepy. Har jobbet i butikk.

Anonymous poster hash: b239a...f8c

 

Det er ikke creepy dersom han allerede har en samtale med disse ansatte og begge parter faktisk liker samtalen.

 

TS:

Du kan jo enkelt skyte inn en kommentar med at du må dra videre, forså å hinte frempå at det kunne vært koselig å fortsette denne samtalen. Virker hun enig kan du enten gi henne kortet ditt, eller få henne selv til å oppgi et telefonnummer eller e-post på eget initiativ.

[Gjest Juan]

Noen situasjoner jeg husker i nyere tid:

# 1

En lørdag i juni vandret jeg inn på en helsekostbutikk i Oslo og hadde en veldig morsom samtale med hun som jobbet der. Veldig avslappet stemning. Jeg spiste på noen nøtter, mens jeg egentlig bare ventet på noen andre jeg skulle møte i nærheten. Hun var søt, sjarmerende og vi fikk en god forbindelse rundt et tema begge var interessert i. Flere ganger innledet hun samtalen på ny når jeg vandret rundt der og jeg tror hun satt pris på møtet vårt. Jeg fikk lyst til å spørre henne ut, men plutselig var butikken full av kunder, så jeg nøyet meg med å si takk for samtalen og at jeg kanskje kom tilbake en annen dag. Hun så ut til å bli glad for det, men så langt har jeg ikke fått anledning til å gå tilbake og tviler egentlig på at jeg kommer til å gjøre det uten at jeg er der allikevel.
 

# 2

En uke før situasjonen over spurte jeg ut en svensk ekspeditrise på en klesbutikk på Karl Johan. Vi lo en del og snakket litt om løst og fast. Jeg spurte hvor lenge hun hadde bodd i Oslo og slike ting. Etter hvert innså jeg at jeg hadde lyst til å spørre henne ut, men det var kunder i butikken, så jeg bestemte meg for å kikke litt mer i butikken før jeg betalte og se an situasjonen litt. Plutselig var vi alene og jeg gikk for å betale. Vi fortsatte å snakke og når jeg var nesten ferdig spurte jeg om hun hadde lyst å bli med å ta en kaffe en dag. Hun smilte og lo og sa at hun hadde 'pojkvenn' i Stockholm, men var tilsynelatende smigret og glad. Hvem vet.

 

# 3

En lang og morsom samtale med en hyggelig ekspeditrise som hjalp meg å finne en ny bukse. Hun sjekket meg ut når jeg prøvde på ulike bukser og vi lo og tullet om både det og andre ting. Til slutt ble vi stående ved kassen og snakket en stund om salg og lignende ting. Når jeg egentlig var klar til å gå, spurte jeg om hun hadde lyst å møtes for en drink til kvelden. Hun sa så at hun skulle ut, men var usikker på om hun hadde anledning til å møtes. Så spurte hun om jeg var på besøk i byen eller om jeg bodde her. Jeg spurte om jeg kunne få telefonnummeret hennes, men da dro hun litt på det og sa at hun hadde kjæreste. Men hun smilte bredt og sa det var veldig hyggelig å bli spurt.
 

Slik jeg tolket situasjonen var hun interessert, men synes det var vanskelig å skulle utveksle nummer eller gjøre avtaler når det faktisk var en kunde i butikken ikke så langt unna. Ja, jeg var klar over at det var en kunde der og at dette ikke er så enkelt for en ekspeditrise, men jeg følte at jeg ikke hadde noe å tape og det ble for dumt å stå igjen for å vente på at butikken skulle bli tom.

 

I denne situasjonen kunne jeg for eksempel gitt henne kortet mitt og sagt, "Vel, her er kortet mitt i tilfelle du skulle ombestemme deg."

 

Tanker eller forslag?

Endret 14. juli 2015 av Juan

[AnonymBruker]

Det er ikke creepy dersom han allerede har en samtale med disse ansatte og begge parter faktisk liker samtalen.

 

TS:

Du kan jo enkelt skyte inn en kommentar med at du må dra videre, forså å hinte frempå at det kunne vært koselig å fortsette denne samtalen. Virker hun enig kan du enten gi henne kortet ditt, eller få henne selv til å oppgi et telefonnummer eller e-post på eget initiativ.

Forskjell på en samtale med en kunde på jobb og å få nr til noen..

Anonymous poster hash: b239a...f8c

[AnonymBruker]

Vi som har jobbet/jobber i butikker har et ansvar å ta vare på kundene. Uansett hvor innpåslitne dere menn her så må vi smile, være hyggelige å jatte med. Jeg sier ikke at ingen vil gå ut med deg for det er det garantert noen som vil, men bare vær obs på at det ikke nødvendigvis betyr at de er litt betatte av deg fordi de er hyggelige og fører en samtale med deg.

Anonymous poster hash: c7138...dd4

[AnonymBruker]

Jeg har mange morsomme og spennende samtaler med kunder men jeg er ikke spesielt interessert ut over det.Og noen ganger later jeg bare som at det er spennende tema kun fordi jeg vil selge.  Hater å bli spurt om å bli med ut eller lignende. Bryr meg fint lite om det er andre kunder i butikken . Jeg synes det er plagsomt og ubehagelig. Jeg har fått lapper med nr på, kort, meldinger på facebook, og til og med kunder som har ringt til jobben å spurt etter meg for så å be meg ut. Ubehagelig på aller høyest nivå.

Anonymous poster hash: 1a608...f81

[AnonymBruker]

Noen situasjoner jeg husker i nyere tid:

# 1

En lørdag i juni vandret jeg inn på en helsekostbutikk i Oslo og hadde en veldig morsom samtale med hun som jobbet der. Veldig avslappet stemning. Jeg spiste på noen nøtter, mens jeg egentlig bare ventet på noen andre jeg skulle møte i nærheten. Hun var søt, sjarmerende og vi fikk en god forbindelse rundt et tema begge var interessert i. Flere ganger innledet hun samtalen på ny når jeg vandret rundt der og jeg tror hun satt pris på møtet vårt. Jeg fikk lyst til å spørre henne ut, men plutselig var butikken full av kunder, så jeg nøyet meg med å si takk for samtalen og at jeg kanskje kom tilbake en annen dag. Hun så ut til å bli glad for det, men så langt har jeg ikke fått anledning til å gå tilbake og tviler egentlig på at jeg kommer til å gjøre det uten at jeg er der allikevel.

# 2

En uke før situasjonen over spurte jeg ut en svensk ekspeditrise på en klesbutikk på Karl Johan. Vi lo en del og snakket litt om løst og fast. Jeg spurte hvor lenge hun hadde bodd i Oslo og slike ting. Etter hvert innså jeg at jeg hadde lyst til å spørre henne ut, men det var kunder i butikken, så jeg bestemte meg for å kikke litt mer i butikken før jeg betalte og se an situasjonen litt. Plutselig var vi alene og jeg gikk for å betale. Vi fortsatte å snakke og når jeg var nesten ferdig spurte jeg om hun hadde lyst å bli med å ta en kaffe en dag. Hun smilte og lo og sa at hun hadde 'pojkvenn' i Stockholm, men var tilsynelatende smigret og glad. Hvem vet.

# 3

En lang og morsom samtale med en hyggelig ekspeditrise som hjalp meg å finne en ny bukse. Hun sjekket meg ut når jeg prøvde på ulike bukser og vi lo og tullet om både det og andre ting. Til slutt ble vi stående ved kassen og snakket en stund om salg og lignende ting. Når jeg egentlig var klar til å gå, spurte jeg om hun hadde lyst å møtes for en drink til kvelden. Hun sa så at hun skulle ut, men var usikker på om hun hadde anledning til å møtes. Så spurte hun om jeg var på besøk i byen eller om jeg bodde her. Jeg spurte om jeg kunne få telefonnummeret hennes, men da dro hun litt på det og sa at hun hadde kjæreste. Men hun smilte bredt og sa det var veldig hyggelig å bli spurt.

Slik jeg tolket situasjonen var hun interessert, men synes det var vanskelig å skulle utveksle nummer eller gjøre avtaler når det faktisk var en kunde i butikken ikke så langt unna. Ja, jeg var klar over at det var en kunde der og at dette ikke er så enkelt for en ekspeditrise, men jeg følte at jeg ikke hadde noe å tape og det ble for dumt å stå igjen for å vente på at butikken skulle bli tom.

I denne situasjonen kunne jeg for eksempel gitt henne kortet mitt og sagt, "Vel, her er kortet mitt i tilfelle du skulle ombestemme deg."

Tanker eller forslag?

Helt ærlig så må jeg innrømme at i de situasjonene du nevner så får jeg ikke følelsen av at de vil treffe deg igjen. Kan være at jeg tar feil, kan det være at de bare er hyggelige uten at det ligger noe mer i det? Synes liksom at kjærestekortet kommer litt vel fort..fordi de ikke kommer på en "lettere" unnskyldning?

Jeg hadde helt ærlig foretrukket at du skrev en melding på facebook, men jeg blir ekstremt klein i slike situasjoner og hadde sikkert blitt med på date om jeg var singel så jeg er gjerne ikke rette personen til å svare..

Anonymous poster hash: 0babb...b79

[Gjest Gjest_frisk]

Butikkdamer har som jobb å være hyggelige og imøtekommende. Husk det.

Hvis du absolutt må foreslår jeg at du heller gir nr ditt enn å be om deres. Da slipper du å sette dem i den pinlige "jeg vil avvise men skal også være hyggelig og snill når jeg er på jobb"-knipa.

[Gjest Juan]

Helt ærlig så må jeg innrømme at i de situasjonene du nevner så får jeg ikke følelsen av at de vil treffe deg igjen. Kan være at jeg tar feil, kan det være at de bare er hyggelige uten at det ligger noe mer i det? Synes liksom at kjærestekortet kommer litt vel fort..fordi de ikke kommer på en "lettere" unnskyldning?

Jeg hadde helt ærlig foretrukket at du skrev en melding på facebook, men jeg blir ekstremt klein i slike situasjoner og hadde sikkert blitt med på date om jeg var singel så jeg er gjerne ikke rette personen til å svare..

Anonymous poster hash: 0babb...b79

 

Hvem vet. Det er umulig å formidle situasjonen over tekst uansett, men jeg føler at jeg har god sosial intuisjon, så jeg gjør det som regel ikke uten at jeg føler vi har et minimum av kjemi eller at jeg er veldig tiltrukket. Jeg gjør det heller ikke om det er en jente jeg oppfatter at med stor sannsynlighet ville opplevd det som ubehagelig.

 

Facebook er vanskelig når man ikke vet hva de heter og det er ikke helt forenlig med min karakter.

 

Men ja, jeg er klar over at de er betalt for å være hyggelige, så jeg vet at det er litt vanskelig og jeg har ikke lyst å sette noen i en vanskelig situasjon. Samtidig er jeg lei av å møtte møte jenter kun med promille og liker ikke nettdating, så jeg synes det er morsomt å prøve seg når man har muligheten.

Endret 14. juli 2015 av Juan

[AnonymBruker]

Hvem vet. Det er umulig å formidle situasjonen over tekst uansett, men jeg føler at jeg har god sosial intuisjon, så jeg gjør det som regel ikke uten at jeg føler vi har et minimum av kjemi eller at jeg er veldig tiltrukket. Jeg gjør det heller ikke om det er en jente jeg oppfatter at med stor sannsynlighet ville opplevd det som ubehagelig.

 

Facebook er vanskelig når man ikke vet hva de heter og det er ikke helt forenlig med min karakter.

 

Men ja, jeg er klar over at de er betalt for å være hyggelige, så jeg vet at det er litt vanskelig og jeg har ikke lyst å sette noen i en vanskelig situasjon. Samtidig er jeg lei av å møtte møte jenter kun med promille og liker ikke nettdating, så jeg synes det er morsomt å prøve seg når man har muligheten.

Kan jeg bare spørre hvordan du vet det? 

Anonymous poster hash: 1a608...f81

[Gjest Juan]

 

Kan jeg bare spørre hvordan du vet det? 

Anonymous poster hash: 1a608...f81

 

Selvsagt kan du det. Sosial intuisjon og erfaring er det korte svaret. Jenter sender alltid ut signaler og selv om de ikke alltid er like enkle å lese, så er jeg ikke helt blind på området.

For eksempel hun jeg nevnte sist. Hun var frekk og freidig. Ertende. Glad i en fest. Selvtillit litt over gjennomsnittet. I tillegg bidro hun i samtalen og virket nysgjerrig på meg. Summen av alt dette og samtalen vår som helhet, gjorde at jeg tok sjansen på å spørre henne ut til tross for at det sto en kunde ikke så langt unna og at hun hadde en kollega i nærheten.

Hadde hun vært av den mer sjenerte og stille typen (som jeg for øvrig elsker), hadde jeg aldri spurt henne ut på den måten. Så ja, jeg har litt sosial intuisjon (tror jeg).

 

[AnonymBruker]

Da lurer jeg på, hvorfor elsker du butikkdamer? Er det fordi de utstråler så mye sjarm, smil og vennlighet? - Dette er en del av jobben dems, ikke noe du må ta personlig.

Er det fordi de er låst til butikken og kollegene sine når du tar kontakt sånn at du slipper å drite deg ut foran vennindene hennes, eller for eksempel syntes det er vanskeligere å ta kontakt med noen i mere sjekkevennlige settinger fordi der blir konkurransen fra andre menn for stor for deg?

Det jeg legger mest merke til er at du skriver veldig generaliserende, du elsker butikk JENTER. Du er ikke forelsket i en som tilfeldigvis jobber i butikk, men det er tydeligvis noe med kvinner i butikk som gjør det interessert. Det er litt objektivisering i mine øyne, akuratt som andre kanskje ville sagt de elsket modeller og ville gitt kortet sitt til alle modellene de kom over.

Det er IKKE sjarmerende å være en av 40 tilfeldige butikkkvinner som får kortet ditt.

Anonymous poster hash: a3601...80c

[AnonymBruker]

 

Derfor har jeg tenkt på om jeg kunne avsluttet samtalene våre med å heller gi de kortet mitt? Eller spørre om de har penn og papir slik jeg kan skrive ned nummer mitt? 

Både du og dem har vel mobiltelefon? Trenger ikke kortet ditt eller penn og papir.

 

Tror du bare bør fortsette som du gjør og ikke høre på de trauste jentene på KG. Om noen ikke ønsker å gi deg facebook/snap/nummer så er det ikke verre enn at de takker nei. Det er ikke akkurat et overgrep det du driver med. Nok av jenter som blir sjarmert uavhengig om de er interessert eller ikke.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 753ae...d02

[AnonymBruker]

Høres ut som at du innbiller deg at disse kvinnee er romantisk eller seksuelt interessert bare fordi de er høflige å svarer på ting du spør de om, og kanskje syns det er ok å fylle litt tid med litt småprating gjennom jobbvakta dems for å få dagen til å gå fortere og hyggeligere. Er ganske sikker på at de ville svart like blidt og høflig på de samme spørsmålene med en kvinne eller en bestemor som var innom butikken og var pratesyk.

Anonymous poster hash: a3601...80c

[AnonymBruker]

Tanker eller forslag?

De aller fleste er hyggelige fordi det er jobben deres, og det er større sjanse for at du kommer tilbake om du har en positiv opplevelse. Salg, salg og mersalg.

Jenter i butikker kan selvsagt også, som alle mennesker, like å prate med deg. Kanskje de kjeder seg, kanskje dere har en felles interesse eller kanskje de er den type menneske som rett og slett liker å prate. Det bety likevel ikke at de er interessert.

Når det er sagt er det selvsagt fullt mulig å spørre dem om de vil ta en kopp kaffe en dag. Så lenge du er åpen for forslag. Men jeg ville nok ikke ha gjort dette uten å ha pratet med/truffet dem flere ganger.

Anonymous poster hash: 8db70...4de

[Gjest Juan]

 

Både du og dem har vel mobiltelefon? Trenger ikke kortet ditt eller penn og papir.

 

 

Selvsagt. Men min antagelse er at det er en ganske høy barriere for en kvinne å skulle utveksle et telefonnummer på jobb, særlig om det er folk i butikken.

 

Men om en mann skulle legge igjen kortet sitt eller skrive ned nummeret sitt på en lapp er ikke det noe verken sjefen eller en kunde skulle kunne si noe på.

 

Om noen ikke ønsker å gi deg facebook/snap/nummer så er det ikke verre enn at de takker nei. Det er ikke akkurat et overgrep det du driver med. Nok av jenter som blir sjarmert uavhengig om de er interessert eller ikke.

 

Korrekt. Jeg er bare interessert i å finne ut om det er en bedre måte jeg kan gjøre dette på og særlig om det er noen her som har faktiske erfaringer rundt dette. Synes å ha lest i en annen tråd om en jente som ble spurt ut (med hell) når hun jobbet i butikk.

 

 

Er ganske sikker på at de ville svart like blidt og høflig på de samme spørsmålene med en kvinne eller en bestemor som var innom butikken og var pratesyk.

 

 

På samme måte som om jeg snakker med en hvilken som helst kvinne, enten det er en bestemor, attraktiv eller uattraktiv kvinne? Jeg diskriminerer ikke i så måte, men spør selvsagt ut kun de jeg er tiltrukket av og opplever at jeg har kjemi med. Innbilsk eller ikke.

 

Jenter i butikker kan selvsagt også, som alle mennesker, like å prate med deg. Kanskje de kjeder seg, kanskje dere har en felles interesse eller kanskje de er den type menneske som rett og slett liker å prate. Det bety likevel ikke at de er interessert.

 

Jeg fleipet litt når jeg sa at jeg elsker butikkdamer, men konsensus i denne tråden så langt er visst at jenter i butikker ikke er interessert i menn og er ganske uvanlige jenter i så måte. Personlig tror jeg jenter i butikker er ganske så normale.

 

Når jeg tenker meg om har jeg faktisk blitt spurt ut av en jente som jobber i butikk, så det finnes visst noen av disse som liker meg uten å være betalt for det. Riktignok etter at hun sluttet og så var det kollegaen som spurte på vegne av henne.

Endret 15. juli 2015 av Juan

[AnonymBruker]

Er en søt stamkunde på jobben min som jeg egentlig kunne tenkt meg å bli kjent med

Også har vi gamle mannen som ville ha klem, han ene som ville gifte seg med meg, pantemannen som kaller meg babe også var det en som spurte hva jeg het i går creepy.no

Anonymous poster hash: 40423...ffa

[AnonymBruker]

Jeg jobber i butikk og hadde ikke likt om noen spurte meg ut foran kunder eller kollegaer! Joda, det kan være sjarmerende å bli sjekket opp, men ikke på jobb .  

 

Når jeg er på jobb må jeg være hyggelig, snakke og smile, til alle. Så jeg ville ikke lagt for mye i "hun var hyggelig å snakke med", hun er mest sannsynlig hyggelig med alle... 

Anonymous poster hash: 52e45...784

[Ewe]

Jeg har jobbet i flere butikker, og må faktisk være hyggelig og føre samtale med kundene, hvis det ikke er kø av andre osv. Ja, de fleste av samtalene er hyggelig, men ville aldri innledet en sånn samtale utenfor jobb.

Jeg sier alltid at jeg har kjæreste (selvom jeg var singel en periode), og lapper med telefonnummer o.l går rett i søpla når de snur ryggen til.