Når far rett og slett ikke gidder oppdra ungene sine...

[AnonymBruker]

... Hva gjør man da...?

Kvier meg for å ta det opp med han. Har gjort det før, var også på gråten og sa at hvis ikke dette ordner seg så ser jeg ikke annen utvei enn å flytte ut. Jeg skal leve oppi alt dette jeg også tross alt. Og når jeg hele tiden skal sitte og høre og se på at faren rett og slett ikke orker å oppdra barna sine, og jeg ikke skal få lov til å gjøre noe eller ha noe som helst finger med i spillet, da har jeg rett og slett ingenting her å gjøre.

Og det sa jeg til han. Virket som han tok det til seg sånn passe, men så gikk det et par dager og nå er det tilbake til akkurat samme tralten igjen. Virker ikke som han bryr seg katten om hva g synes og føler.

Det er utrolig slitsomt å sitte midt oppi alt det her. Det er bråk i ulydige unger som bare krangler og lager bråk for faren sin og ikke gidder å høre. Mens han ikke gidder, fordi "det er jo ferie".. I huset nå er det null rutiner på barna. De gjør hva pokker de vil, mens faren sitter og ser på. Jeg ser han er dødssliten. Men han gjør ikke en dritt med det.

Hva gjør jeg nå?

Hvordsn si til han at jeg faktisk mener alvr med det jeg sa tidligere i sommer? Virker ikke som han tar meg alvorlig i det hele tatt. Han driter jo i hele familien, bare han slipper å "ta kampen" med barna.

Anonymous poster hash: 1f103...290

[AnonymBruker]

Er dette deres felles barn eller bare hans?

Anonymous poster hash: 7114d...55e

[AnonymBruker]

Er dette deres felles barn eller bare hans?

Anonymous poster hash: 7114d...55e

Det er bare hans.

Nå har jeg et barn selv. Og jeg merker at jeg er en god del strengere der enn han er med sine. Jeg har dermed også mye færre konflikter med mitt barn, mulig det er fordi han er vant med at jeg er mye mer konsekvent og jeg mener det jeg sier. Sier jeg at det blir ikke noe tv imorgen om han ikke kutter ut å tulle nå, så mener jeg det. Han har fått testet det det ut en gang tidligere og det hjalp betraktelig. Han vet hvor han har meg.

Det er så slitsomt å gå rundt å være irritert hele tiden. Jeg blir virkelig irritert når jeg ser hvor tafatt samboeren min er. Han gir virkelig faen.

Barna hans er våkne og rangler til midnatt mens mitt barn er i seng til senest kl 21 nå i ferien. Og hvis de må legge seg tidligere er det roping og hyling fra rommene at de ikke vil legge seg, og de holder på i flere timer (nå har de holdt på fra kl 20 til 22). Holder på å bli gal jeg nå.

Anonymous poster hash: 1f103...290

[Rotemor]

Uff, så slitsomt....

Men dette blir jo ikke bedre av seg elv.

Hvordan reagerer han på at du griper inn i situasjoner?

[Biloba]

Han vet vel kanskje ikke hvordan han skal oppdra dem? Hva med at dere melder dere på et foreldrekurs, f.eks "De utrolige årene"? Helsestasjonen vet kanskje om det finnes et tilbud om foreldrekurs lokalt også? Familievernkontoret?

[AnonymBruker]

Uff, så slitsomt....

Men dette blir jo ikke bedre av seg elv.

Hvordan reagerer han på at du griper inn i situasjoner?

Jeg har egentlig ikke bodd her så lenge at jeg har prøvd det enda. Men føler det blir litt feil av meg å prøve å ta over. Tror ikke barna hadde reAgert spesielt bra på det heller.

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 1f103...290

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig ikke bodd her så lenge at jeg har prøvd det enda. Men føler det blir litt feil av meg å prøve å ta over. Tror ikke barna hadde reAgert spesielt bra på det heller.

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 1f103...290

Det er stor forskjell på hvordan man velger å oppdra barna. Jeg tror ikke det er så mye du som nybakt stemor kan gjøre med det. Men jeg håper du er voksen nok til å gå i deg selv og se om de virkelig er så vanskelige, og om far virkelig er så grenseløs. Det er veldig vanlig å tolerere mye mindre av andres barn enn sine egne, og spesielt blir dette gjeldende i forhold der du skal bo sammen med far sine barn. 

Anonymous poster hash: c66b5...fb2

[Rotemor]

Jeg har egentlig ikke bodd her så lenge at jeg har prøvd det enda. Men føler det blir litt feil av meg å prøve å ta over. Tror ikke barna hadde reAgert spesielt bra på det heller.

Hilsen TS Anonymous poster hash: 1f103...290

Nei, det er spesielt vrient hvis du er ganske ny fir barna.

Jeg anbefaler også familievernskontoret. (Det gjør jeg alltid) Det er nyttig å snakke sammen med en terapeut.

Da får også DU noe å referere til når hans barn er der. Dere lager da muntlige avtaler om hvordan samlivet skal være.

[AnonymBruker]

Det er bare hans.

Nå har jeg et barn selv. Og jeg merker at jeg er en god del strengere der enn han er med sine. Jeg har dermed også mye færre konflikter med mitt barn, mulig det er fordi han er vant med at jeg er mye mer konsekvent og jeg mener det jeg sier. Sier jeg at det blir ikke noe tv imorgen om han ikke kutter ut å tulle nå, så mener jeg det. Han har fått testet det det ut en gang tidligere og det hjalp betraktelig. Han vet hvor han har meg.

Det er så slitsomt å gå rundt å være irritert hele tiden. Jeg blir virkelig irritert når jeg ser hvor tafatt samboeren min er. Han gir virkelig faen.

Barna hans er våkne og rangler til midnatt mens mitt barn er i seng til senest kl 21 nå i ferien. Og hvis de må legge seg tidligere er det roping og hyling fra rommene at de ikke vil legge seg, og de holder på i flere timer (nå har de holdt på fra kl 20 til 22). Holder på å bli gal jeg nå.

Anonymous poster hash: 1f103...290

Hvor gamle er barna hans? Og hvor gammelt er barnet ditt? 

Anonymous poster hash: c66b5...fb2

[AnonymBruker]

Han vet vel kanskje ikke hvordan han skal oppdra dem? Hva med at dere melder dere på et foreldrekurs, f.eks "De utrolige årene"? Helsestasjonen vet kanskje om det finnes et tilbud om foreldrekurs lokalt også? Familievernkontoret?

Synes det er litt rart om han ikle vet hvordan. Siden barna hans er noen år større enn mitt.

Men alt han gjør er liksom bare å bli sint. Det skjer ikke mer enn det. De får ingen konsekvenser for dårlig oppførsel. Ingen goder blir tatt ifra, de får bare litt kjeft også slutter det der. Synes ikke det er så rart da at de ikke synes det er så farlig å gjøre det samme om og om og om igjen. Og synes heller ikke det er rart de ikke har respekt for han.

Jeg turte aldri trigge mine foreldre på den måten da jeg var liten. Aldri i livet om jeg turte.

Jeg er bare så lei. Har bodd her i et år bare og det er sånn allerede. Det var sånn sist sommer også. Helt ute av kontroll alt sammen. Ingen rutiner på noe som helst.

Skal man ikke glede seg over ferie da? Det er blitt sånn at jeg gleder meg ikke lenger til å komme hjem etter jobb om dagene. Alt er bare et helvetes styr.

TS

Anonymous poster hash: 1f103...290

[Rotemor]

Det er stor forskjell på hvordan man velger å oppdra barna. Jeg tror ikke det er så mye du som nybakt stemor kan gjøre med det. Men jeg håper du er voksen nok til å gå i deg selv og se om de virkelig er så vanskelige, og om far virkelig er så grenseløs. Det er veldig vanlig å tolerere mye mindre av andres barn enn sine egne, og spesielt blir dette gjeldende i forhold der du skal bo sammen med far sine barn.  Anonymous poster hash: c66b5...fb2

Ja, dette også....

Samliv med barn bør ikke komme så overraskende. Men når ting først har skjedd så fort, så gjelder det å ta tak asap,

[AnonymBruker]

Synes det er litt rart om han ikle vet hvordan. Siden barna hans er noen år større enn mitt.

Men alt han gjør er liksom bare å bli sint. Det skjer ikke mer enn det. De får ingen konsekvenser for dårlig oppførsel. Ingen goder blir tatt ifra, de får bare litt kjeft også slutter det der. Synes ikke det er så rart da at de ikke synes det er så farlig å gjøre det samme om og om og om igjen. Og synes heller ikke det er rart de ikke har respekt for han.

Jeg turte aldri trigge mine foreldre på den måten da jeg var liten. Aldri i livet om jeg turte.

Jeg er bare så lei. Har bodd her i et år bare og det er sånn allerede. Det var sånn sist sommer også. Helt ute av kontroll alt sammen. Ingen rutiner på noe som helst.

Skal man ikke glede seg over ferie da? Det er blitt sånn at jeg gleder meg ikke lenger til å komme hjem etter jobb om dagene. Alt er bare et helvetes styr.

TS

Anonymous poster hash: 1f103...290

Der har du svaret, barna hans er en del større enn ditt. Da er det jo ikke noe rart at ditt barn legger seg tidligere. Og de har tross alt skoleferie.

Jeg tror kanskje dere har flyttet sammen for tidlig og at du ikke helt takler barna til samboer og måten ting er på hos dem. 

Anonymous poster hash: c66b5...fb2

[AnonymBruker]

Der har du svaret, barna hans er en del større enn ditt. Da er det jo ikke noe rart at ditt barn legger seg tidligere. Og de har tross alt skoleferie.

Jeg tror kanskje dere har flyttet sammen for tidlig og at du ikke helt takler barna til samboer og måten ting er på hos dem.

Anonymous poster hash: c66b5...fb2

Barnet mitt er et år yngre enn yngste barnet til samboer. Synes ikke det bør være noe forskjell på leggetidene der.

Men jeg forstår ikke hvorfor det må være så hibsides med konflikter i huset mellom dem, og hvorfor han orker alt sammen. Han sier jo selv at han holder på å sprekke av sinne noen ganger. Men han gjør jo ikke noe med problemene. Han lar det jo bare skure og gå. Ingenting skjer.

Anonymous poster hash: 1f103...290

[AnonymBruker]

Der har du svaret, barna hans er en del større enn ditt. Da er det jo ikke noe rart at ditt barn legger seg tidligere. Og de har tross alt skoleferie.

Jeg tror kanskje dere har flyttet sammen for tidlig og at du ikke helt takler barna til samboer og måten ting er på hos dem.

Anonymous poster hash: c66b5...fb2

Og du har rett, jeg takler ikke måten han gjør ting på i huset. Jeg har snakket med han og han sier han er villig til å inngå et kompromiss: altså at jeg kan slakke litt på tøylene mens han setter flere grenser for hva som er greit og ikke. Men det varer jo bare et par dager så er jo alt tilbake på start igjen. Og jeg går rundt og er irritert når det oppstår konflikter fordi jeg ikke kan gripe inn fordi jeg ikke er moren deres.

Det er jammen ikke lett dette her altså. Sliter oss helt ut, begge to.

Ts

Anonymous poster hash: 1f103...290

[Ultiva]

Barnet ditt blir også sterkt lidende oppi det her, som må være vitne til så mye bråk, krangel og uro. Du sier du gruer deg til å komme hjem og da kan du regne med at barnet ditt også gruer seg til å komme hjem fra skolen. Barnet ditt har ikke valgt denne stefamilien og er uskyldig oppi det her. Jeg hadde faktisk valgt å gjøre alvor av truslene som du allerede har kommet med og som han har valgt å gi blaffen i; å flytte ut.

 

Forhold kommer i mange konstellasjoner, du og denne mannen kan fint være kjærester selv om dere ikke nødvendigvis bor under samme tak. Jeg har selv en kollega som ikke bor sammen med mannen sin, de fant hverandre i voksen alder og begge virker svært lykkelige med å bo hver for seg. Du og partneren din kan jo heller prøve å flytte sammen igjen senere når barna har blitt litt større.

Endret 14. juli 2015 av Ultiva

[AnonymBruker]

Barnet ditt blir også sterkt lidende oppi det her, som må være vitne til så mye bråk, krangel og uro. Du sier du gruer deg til å komme hjem og da kan du regne med at barnet ditt også gruer seg til å komme hjem fra skolen. Barnet ditt har ikke valgt denne stefamilien og er uskyldig oppi det her. Jeg hadde faktisk valgt å gjøre alvor av truslene som du allerede har kommet med og som han har valgt å gi blaffen i; å flytte ut.

Forhold kommer i mange konstellasjoner, du og denne mannen kan fint være kjærester selv om dere ikke nødvendigvis bor under samme tak. Dere kan eventuelt prøve igjen senere når barna er større.

Jeg tror faktisk ikke at barnet mitt har noe i mot å bo her. Han elsker stesøsknene sine og trodde han hadde blitt ufattelig lei seg om jeg hade sagt at vi skulle flytte ut og aldri bo sammen med dem igjen.

Samtidig har jeg jo luftet tanken til samboer om at vi kan fortsette å være kjærester selv om vi ikke bor i samme hus. Men han er ikke interessert. Der er det alt eller ingenting sånn som jeg har forstått det. Så det er jo sånn det blir da...alt eller ingenting.

TS

Anonymous poster hash: 1f103...290

[Ultiva]

Jeg tror faktisk ikke at barnet mitt har noe i mot å bo her. Han elsker stesøsknene sine og trodde han hadde blitt ufattelig lei seg om jeg hade sagt at vi skulle flytte ut og aldri bo sammen med dem igjen.

Samtidig har jeg jo luftet tanken til samboer om at vi kan fortsette å være kjærester selv om vi ikke bor i samme hus. Men han er ikke interessert. Der er det alt eller ingenting sånn som jeg har forstått det. Så det er jo sånn det blir da...alt eller ingenting.

TS

Anonymous poster hash: 1f103...290

 

Men har dette blitt fryktelig intenst nå som det er sommerferie? Fungerer dere bra sammen i hverdagene i det minste? FVK kan jo være en god idè da det er tydelig at han trenger hjelp og veiledning i foreldrerollen. Hva sier barnemoren om det hele, kan du alliere deg med henne?

 

Edit: du kan heller ikke komme med trusler som du ikke har tenkt å gjennomføre. Du har allerede sagt at du ikke orket gjentakelse uten å flytte ut, men gjentakelse skjedde jo igjen etter svært kort tid. Du kan ikke forvente at han skal høre på deg når han skjønner at du bare kommer med tomme trusler.

Endret 14. juli 2015 av Ultiva

[AnonymBruker]

Men har dette blitt fryktelig intenst nå som det er sommerferie? Fungerer dere bra sammen i hverdagene i det minste? FVK kan jo være en god idè da det er tydelig at han trenger hjelp og veiledning i foreldrerollen. Hva sier barnemoren om det hele, kan du alliere deg med henne?

Edit: du kan heller ikke komme med trusler som du ikke har tenkt å gjennomføre. Du har allerede sagt at du ikke orket gjentakelse uten å flytte ut, men gjentakelse skjedde jo igjen etter svært kort tid. Du kan ikke forvente at han skal høre på deg når han skjønner at du bare kommer med tomme trusler.

Det hjelper ikke å alliere seg med barnemoren da det er enda verre hos henne. Ifølge samboer.

Jeg vet det med tomme trusler. Men hva skal jeg gjøre? Hva kan jeg si?

tror at om jeg hadde nevnt fsmilievernkontoret hadde han enten blitt sint og fornermet, eller så hadde han ikke vært interessert i det hele tatt pg bare synes det hadde vært unødvendig. Er ikke meningen å være negativ, men jeg kjenner kjæresten min. Han har vært lite interessert i å endre på ting tidligere, selv om han har gjort det til slutt. Han vil liksom bare kjøre sitt løp. Har null interesse for å bøye seg for andre rundt seg, forutenom barna da. Men det er bare fordi han ikke gidder pg er lei av å korrigere dem hele tiden.

Ts

Anonymous poster hash: 1f103...290

[Arabella]

Jeg tror faktisk ikke at barnet mitt har noe i mot å bo her. Han elsker stesøsknene sine og trodde han hadde blitt ufattelig lei seg om jeg hade sagt at vi skulle flytte ut og aldri bo sammen med dem igjen.

Samtidig har jeg jo luftet tanken til samboer om at vi kan fortsette å være kjærester selv om vi ikke bor i samme hus. Men han er ikke interessert. Der er det alt eller ingenting sånn som jeg har forstått det. Så det er jo sånn det blir da...alt eller ingenting.

TS

Anonymous poster hash: 1f103...290

 

Så du lar deg heller manipulere? Jeg synes ikke synd på deg. Det står deg fritt å forlate denne egoistiske mannen.

Endret 14. juli 2015 av Vidalita

[AnonymBruker]

Så du lar deg heller manipulere

Ts her.

Hva mener du?

Anonymous poster hash: 1f103...290