Ferie...og takler ikke overdosen med barnetid

[AnonymBruker]

Nå har vi vært hjemme med ungene en stund. Begge er under 6 år. De kjeder seg litt, og vi blir veldig slitne av deres væremåte. Vi har vært litt på ski og gåtur, syklet, møtt venner og vært på kulturelle innslag. Men jo mere sliten vi blir, desto mindre spreke ting finner vi på.

 

Selvsagt er de veldig opptatt av seg selv til en hver tid. "Få", "vil" og "må" hele tiden. Jeg er så lei av å måtte skjefte og korrigere fra morgen til kveld. Passer vi ikke på, eskalerer det på et tidspunkt til at de slår hverandre eller at ting går i stykker. Er vi til stede, er vi voksne helt utmatta allerede kl10 på formiddagen.

 

Et hvert måltid er preget av krangel om hvem som får sitte med mama, at vi må spise mens vi sitter ved bordet (og ikke kaste/spytta/gnikke maten), at vi i det hele tatt skal sitte ved bordet (jf å hoppe på stolen eller bare gå fra bordet). De leker litt selvstendig etterpå, men plutselig kommer de og hopper på brystkassa eller skinnleggen på en av oss. Jeg ender dagen med å være voldsomt irritert, og har ikke lyst eller overskudd til annet enn å se TV fra kl19.

 

 

Selvsagt har jeg dårlig samvittighet for å tenke dette. Like mye for å formulere det til ord her. Men jeg er også veldig i tvil om hva vi skal gjøre med det...begge har vi hatt en ukes tur alene, mens den andre passa barna. Det var fantastisk! Foreldre har vi ikke som kan passe på, venner som vanligvis trår til, er på ferie. Barna suger livskraften ut av oss og det er en fortvilende situasjon. Hva gjør vi nå?

Anonymous poster hash: 62d65...7a2

[Rotemor]

Trekk pusten å begynn på nytt?

Det kan virke som om dere har skjemt bort barna med kontakt med dere. Det er aldri for sent å starte dagen anderledes og oppdra "på ny"

Vedr barneoppdragelse så har man en tendens til å gjenta seg selv og reagere i samme mønster hver gang. Spør deg selv hvor mange ganger du har prøvd en ting og hvor mange ganger det har fungert.

Klassisk eksempel ved matbordet:

"Nå må dere sitte rolig"

"Spis ordentlig"

"SITT ned...."

... NÅ ER DET NOK! Enten så sitter dere rolig og spiser den maten dere har fått, ellers så....ditt og datt.

Jeg tror de fleste av oss, som har hatt noen barn, kjenner igjen situasjonen der. Slaget er tapt hver gang man gjentar noe som ikke fungerte dagen før..

Man går bare rundt i ring.

Prøv noe helt annet. Fortell også barna om hvordan dagen skal bli og hold dere til det. "I dag skal vi være hjemme hele dagen og hygge oss.Det blir ingen turer ut." Deretter skal du ikke svare på mas. Mas må ignoreres.

Senk stemmen, bruk uvante ord. Ansvarliggjør ungene med å ta ansvar fir egne følelser. Eks: JEG har det ikke hyggelig når det er så mye bråk. Kan dere være så vennlig å....Ja, du skjønner tegninga.

[Gjest O.G.]

Slik barnehageunger blir, vi som aldri gikk i barnehage klarte å underholde oss selv og drev ikke og hang i skjørtene på voksne folk.

[Jessic_a]

Til neste år anbefaler jeg feriekoloni. Det er som regel fra 5 års alderen. Det er absolutt ikke noe galt i å uttrykke seg. Du er jo bare et menneske.

[Euphemia]

Støtter det Rotemor sa, selv om jeg ikke har allverdens erfaring, henger det på greip. Å redusere det hele til at de går i barnehage, funker ikke. Jeg gikk i barnehage og måtte fint finne meg i å underholde meg selv hjemme likevel.

Men, når det er sagt, er det mange oppmerksomhetsjunkies blant dagens barn. Min teori er at vi er så opptatt av å SE barna hele tiden at vi glemmer at de også må lære å ikke bli sett hele tiden. De må lære å kjede seg, underholde seg selv, være OK i sitt eget selskap. Der tror jeg vi gjør dem en stor bjørnetjeneste.

[AnonymBruker]

Veldig bra innlegg, Rotemor! Vi har prøvd det litt, men er jo på ingen måte konsekvente i å variere vår tilnærming. Dette med ansvarliggjøring prøver vi en del, og det er to problemer jeg ser med det:

 

Impulskontroll og ansvarliggjøring fungerer ikke så godt med de små ennå. Jenta vår blir helt rar når hun prøver å få ting til eller føler at det er utenfor hennes kontroll, men burde være innenfor. Hun kan begynne å gråte når jeg sier at jeg må legge meg nå, fordi dere barna stå opp så tidlig igjen i dag og da blir jeg trøtt. Det andre problemet er at det rett og slett går over hodet på de.

 

Det er likevel en god strategi som vi må benytte oss mer av. Også helt avgjørende å gjøre det man sier, ja. Men dette med å ignorere både mas og bøll er jeg definitiv veldig dårlig til...det hender samboer sender meg ut fordi jeg ikke helt klarer å gi slipp.

Anonymous poster hash: 62d65...7a2

[Rotemor]

Veldig bra innlegg, Rotemor! Vi har prøvd det litt, men er jo på ingen måte konsekvente i å variere vår tilnærming. Dette med ansvarliggjøring prøver vi en del, og det er to problemer jeg ser med det: Impulskontroll og ansvarliggjøring fungerer ikke så godt med de små ennå. Jenta vår blir helt rar når hun prøver å få ting til eller føler at det er utenfor hennes kontroll, men burde være innenfor. Hun kan begynne å gråte når jeg sier at jeg må legge meg nå, fordi dere barna stå opp så tidlig igjen i dag og da blir jeg trøtt. Det andre problemet er at det rett og slett går over hodet på de. Det er likevel en god strategi som vi må benytte oss mer av. Også helt avgjørende å gjøre det man sier, ja. Men dette med å ignorere både mas og bøll er jeg definitiv veldig dårlig til...det hender samboer sender meg ut fordi jeg ikke helt klarer å gi slipp. Anonymous poster hash: 62d65...7a2

Det å bli irritert og la irritasjonen eskalere er jo en klassiker!

Påtving deg selv et annet reaksjonsmønster. Skap en "lek" ut av det. Feks hver gang du kjenner at du er i ferd med å gjenta deg og VET at du da blir irritert, så går du og ....smører hendene med en god krem, trekker pusten godt noen ganger og går tilbake.

Barna plukker opp ganske raskt at metoden deres ikke fungerer. Det er vi som oppdrar dem så det er vi som må endre oss.

Hvis det feks er mye sutring så kan man feks si rolig at vi kan snakke om det når du er ferdig med å sutre. Gå ut, gå på do, smør hender:)

[AnonymBruker]

Vel, det er sånn det er å oppdra, ta vare på og passe sine egne barn 24/7.... vær glad det bare er midlertidig for når ferien er over er det barnehage og skole som tar over den jobben igjen og foreldrene kan gå tilbake til sin "kosetid" styrt av dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: ef7f4...3eb

[Rotemor]

Vel, det er sånn det er å oppdra, ta vare på og passe sine egne barn 24/7.... vær glad det bare er midlertidig for når ferien er over er det barnehage og skole som tar over den jobben igjen og foreldrene kan gå tilbake til sin "kosetid" styrt av dårlig samvittighet. Anonymous poster hash: ef7f4...3eb

Du har tydeligvis ikke barn. Kan kanskje si heldigvis m.t.p manglende empati og forståelse.

[Sharon90]

Kosetid når de er i bhg? Når? Da er vi jo på jobb selv...

Er så godt som aldri i huset/ hjemme fra jobb - uten at barna er der med meg... Og det tror jeg gjelder for de fleste..

[Gjest Magdalene]

Hva med å prøve å endre innstilling?

 

Jeg vet at jeg mest sannsynlig ikke får satt meg noe særlig ned før ungene er i seng. Det er bare slik det er. Også blir heller den halvtimen i fred med kaffe og avisen bli en deilig bonus

 

De får bare bli med på gjøremål. Har vi mange dager hjemme uten planer så er nøkkelen ut-ut-ut.

 

Spis lunsj på lekeplassen.

Utsyr ungene med forstørelsesglass og send de på oppdgelsesferd i hagen/skogen. Finn frem barnet i deg og bli med!

Gå til butikke for å kjøpe is.

Kjør til nabobyen for å titte.

Ta en togtur/busstur

Eller hva med å reise på ferie/telttur. Om så bare i nærområdet?

Sett de i gang med å bygge sanslott (også sniker du deg bort etter en liten stund, og setter deg ned og slapper av og ser på).

 

Og aller viktigst. Legg bort mobil og PC. Det er alt for mange barn i dag som kjemper om foreldrenes oppmerksomhet med mobilen. 

Mange skal bare sjekke fb, skal bare sjekke mail.. Tar bare to sek.. Etc.. Gi de full oppmerksomhet når du leker med de, og heller ta fre mobilen innimellom, mens barna driver med noe annet.

 

Jeg merker også at de første dagene i ferien er litt uvandte for oss alle, men etter tre-fire dager syns jeg det bare er godt å ha de rundt meg. Selv om det selvsagt er en del mekling mellom søsknene (2 og 6), og avverging av potesielle kriser. Jeg synes det alltid er trist når vi må tilbake til jobb/bhg.

[AnonymBruker]

Det å bli irritert og la irritasjonen eskalere er jo en klassiker!

Påtving deg selv et annet reaksjonsmønster. Skap en "lek" ut av det. Feks hver gang du kjenner at du er i ferd med å gjenta deg og VET at du da blir irritert, så går du og ....smører hendene med en god krem, trekker pusten godt noen ganger og går tilbake.

Barna plukker opp ganske raskt at metoden deres ikke fungerer. Det er vi som oppdrar dem så det er vi som må endre oss.

Hvis det feks er mye sutring så kan man feks si rolig at vi kan snakke om det når du er ferdig med å sutre. Gå ut, gå på do, smør hender:)

Forteller du slikt til bv så skal jeg love deg at de starter med sine undersøkelser... det skjedde meg.

Anonymous poster hash: 56fa0...5d8

[Rotemor]

Forteller du slikt til bv så skal jeg love deg at de starter med sine undersøkelser... det skjedde meg.

Anonymous poster hash: 56fa0...5d8

Javel.....

[AnonymBruker]

Det er trist å lese at foreldre ikke klarer å kose seg med sine egne barn i ferien. Veldig trist.

Anonymous poster hash: 85688...b8e

[Luckiness]

Hva med å prøve å endre innstilling?

 

Jeg vet at jeg mest sannsynlig ikke får satt meg noe særlig ned før ungene er i seng. Det er bare slik det er. Også blir heller den halvtimen i fred med kaffe og avisen bli en deilig bonus

 

De får bare bli med på gjøremål. Har vi mange dager hjemme uten planer så er nøkkelen ut-ut-ut.

 

Spis lunsj på lekeplassen.

Utsyr ungene med forstørelsesglass og send de på oppdgelsesferd i hagen/skogen. Finn frem barnet i deg og bli med!

Gå til butikke for å kjøpe is.

Kjør til nabobyen for å titte.

Ta en togtur/busstur

Eller hva med å reise på ferie/telttur. Om så bare i nærområdet?

Sett de i gang med å bygge sanslott (også sniker du deg bort etter en liten stund, og setter deg ned og slapper av og ser på).

 

Og aller viktigst. Legg bort mobil og PC. Det er alt for mange barn i dag som kjemper om foreldrenes oppmerksomhet med mobilen. 

Mange skal bare sjekke fb, skal bare sjekke mail.. Tar bare to sek.. Etc.. Gi de full oppmerksomhet når du leker med de, og heller ta fre mobilen innimellom, mens barna driver med noe annet.

 

Jeg merker også at de første dagene i ferien er litt uvandte for oss alle, men etter tre-fire dager syns jeg det bare er godt å ha de rundt meg. Selv om det selvsagt er en del mekling mellom søsknene (2 og 6), og avverging av potesielle kriser. Jeg synes det alltid er trist når vi må tilbake til jobb/bhg.

Veldig enig i dette med å legge vekk mobil/pc. Da jeg var på ferie i sommer så jeg er foreldrepar sitte med mobilen i hånden under hele middagen. Ungene spurte om ting og ønsket tydelig å ha en samtale med mor og far. Samtidig fra foreldrene opptatt av at ungene skulle smake og like fisken de hadde bestilt. Men det nytter jo ikke å stirre ned i mobilen å si "når skal du lære å like fisk da? det smaker godt". Uten å faktisk følge med på om de smaker, delta i middags/restaurantopplevelsen osv. Det er viktig å være tilstede på en slik måte at barna merker at man er tilstede. Det er ikke slik at barnet skal ha oppmerksomheten 24/7, men man skal heller ikke unnlate å gi dem oppmerksomhet kun fordi man er sliten.

[spektralkatt]

Mange gode svar her.

Tror egentlig det er veldig sunt å legge av seg den dårlige samvittigheten og "nå skal vi kose oss og ha det hyggelig hele tida" drømmen og innse at om det faktisk skal være hyggelig må er en del av jobben som foreldre å (billedlig talt ) slå i bordet og si tydelig fra når barna tøyer strikken for langt. Si fra tydelig i god tid før dere blir alt for slitne og frustrerte, så er mye gjort. Jeg mener ikke dere skal oppføre dere som hustyranner, for all del, men det er et godt stykke mellom det, og det å la små barn styre hjemmet og overkjøre dere fullstendig.

[absinthia]

Når jeg er sliten og lei har jeg ofte tatt barna til et rimelig sikkert sted ute i naturen som ikke krevde noe særlig gåing, spist litt med en gang vi kom frem og latt de leke fritt mellom lyng og kratt, ved en bitteliten bekk eller i fjæra på et langgrundt sted, mens jeg koser meg med kaffe og kanskje en bok. Tar man med middagen, så er det straks leggetid når en kommer hjem og barna er såre fornøyd.

Det er forresten lov til å ha det litt kjedelig eller ha litt uengasjert tid sammen med barna. Med " uengasjert tid" mener jeg feks å ta lego, lekeleire eller noe annet opp på kjøkkenbordet og la barna leke med det, mens jeg gjør noe annet i samme rom eller ved bordet. Har fått lest hele bøker på denne måten.

Endret 13. juli 2015 av absinthia

[AnonymBruker]

Hei TS! Jeg har hørt mange foreldre si det samme. 

 

Så når høsten kommer igjen (og jeg sier høsten, så dere ikke skal stresse med dette nå), går dere tilbake til grunnleggende oppdragelse. Dvs alt fra ikke slåss med bror/søster, ikke mase, sitte pent ved bordet med en gang uten å måtte bli påminnet det osv. Det er i ferier og tider man er mye med barna at man oppdager hvilke ting man har droppet av oppdragelse. 

 

Men nå i ferien så må dere ha noen litt mer "brannslukkingstips" vil jeg tro, før dere går på veggen. 

 

1. Send ungene ut i hagen alene, hvis de er over 3-4 år. 

2. Kjempestreng regel om ingen løping/roping eller høylytt lek inne. Vil de herje og leke skikkelig, ta med dere campingstol ut og en bok. Mas besvares ikke med annet enn at "nå leser mor bok, så nå må dere leke selv". De er to, de har ikke vondt av å ikke få oppmerksomhet hele tiden. 

3. Snakk med kjempelav stemme selv. Gjerne om noe som ungen synes er interessant. Da vil de automatisk bli mer stille for å høre hva du sier. Om dere skal i parken/lekeland/stranda, så fortell det til mannen ved bordet, veeeeldig lavt. Feks. "Tror du vi skal dra på stranda idag?" Dette vil de oftest få med seg etter en stund og det er jo veldig kjedelig å ikke få dratt på stranda fordi de ikke hørte hva som ble diskutert. 

4. Sett alltid noe de må gjøre først før dere gjør noe gøy. Feks, ja, vi drar på stranda, hvis dere klarer å leke en time alene på rommet uten å krangle. HOLD KONSEKVENSEN! Leker de ikke fint, ingen strand. Start gjerne med et kvarter hvis dette er noe de sliter med fra før. Og så kan dere øke. Dere kan også ta andre ting, bruke stoppeklokke. At de skal male/tegne e.l. i så og så lang tid før dere drar noe sted. 

5. Bytt på slik at dere får hvilt dere litt. En time hver dag får den ene hvile mens den andre går tur. 

 

Turtips: Plukke blader for å lime inn på papir, oppdagelsesferd hvor det er om å gjøre å finne den rareste tingen, bæsjetur (dvs lete etter dyrebæsj), lage hinderløype i skogen (lete etter trær å hoppe over), søppeltur (ta med hansker og si at nå skal vi plukke søppel langs veien), bærtur osv. Billeker kan man ha på gåtur også, konkurranse om hvor mange biler med hvilken farge etc. 

 

Og sist, dere skal ikke gå og ha dårlig samvittighet fordi ungene kjeder seg! Alle har godt av det, at de ender med krangling da kan dere også løse med at de må leke på hvert sitt rom. (Og er et tegn på at de trenger å kjede seg mer). Inviter også venner av barna på besøk, det må da være flere fra barnehagen som ikke er på ferie nå? 

Anonymous poster hash: 2d8a9...3f7

[makkapakka]

i Ferien skjønner jeg hvordan barnehage ansatte og lærere har det i hverdagen. All ære til de som jobber med barn

[AnonymBruker]

Slik barnehageunger blir, vi som aldri gikk i barnehage klarte å underholde oss selv og drev ikke og hang i skjørtene på voksne folk.

Det er det dummeste jeg har hørt. Nok en gang slår du til med idiotiske ytringer som ikke henger på greip. Jeg gikk selv i bhg da jeg var liten, hang ikke i skjørtekanten til min mor når det var sommerferie for det, nei vi var UTE og lekte med barna i nabolaget! Vi spilte fotball, bygde trehytte, lekte med dukker, sykla osv, vi var bare innom for å spise mat, og vi løp inn og ut hos hverandre. Sånn er det ikke lenger! Nå skal barna vernes om, og det er ikke like vanlig lenger at barna løper imellom husene og leker med hverandre! Nei, få opp dørene og få barna ut i finværet, aktiviserer de med barna til naboen.

Anonymous poster hash: e6a9f...d51