Gjest BethD Skrevet 12. juli 2015 #1 Skrevet 12. juli 2015 Jeg mener,når man han elsket en person såpass mye at man gjør hva som helst for han? Og til slutt vurderer å fortsette å være i forholdet selv om du må gå på akkord med deg selv og tenke at "viss jeg bare kan bli sånn og sånn,gjøre sånn og sånn" så liker han meg bedre og kanskje respekterer meg mer? Som kan gi meg den kjærligheten jeg ønsker å få tilbake i et forhold. Jeg skjønner at han ikke var bra for meg, men jeg har aldri vert så forelska før og skjønner ikke hvordan jeg skal få han utav mitt hode. Vi har null komunikasjon og han er blokka fra facebook og overalt, det har vel gått 4 mnd ca siden bruddet... Det er null fremtid der, jeg fortjener å bli behandlet med respekt og kjærlighet,ikke som en ting som skal være tilgjengelig for han når det passer han. Kunne han bare komt seg utav hodet mitt,så hadde alt bare vert på stell,men flere år med en person sitter godt i. Må jeg tenkte på han for alltid..?
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2015 #2 Skrevet 12. juli 2015 Tror du aldri glemmer han. Men etter hvert så ser du han for den han var, blir glad for at det ikke ble dere, du har det faktisk bedre uten han. Her tok det meg 3 år, før jeg klarte å være glad for at vi ikke var sammen. Og at livet mitt uten han, er et bedre liv. Og jeg fortjener noe så mye bedre. Og i dag vet jeg 100% sikkert, at kommer han og trygler og ber om å få meg tilbake, så vil jeg faktisk ikke. Nå har jeg ikke hatt kjærlighetssorg i 3 år da, det varte vel 1 års tid. Anonymous poster hash: ce0dd...b48
Arca Skrevet 12. juli 2015 #3 Skrevet 12. juli 2015 Du glemmer nok ikke, men han sklir etter hvert inn i bakgrunnen og blir mindre og mindre viktig. 1
Gjest BethD Skrevet 12. juli 2015 #5 Skrevet 12. juli 2015 Ja jeg håper det går over en dag... Håper bare ikke det tar så lang tid.... men det gjør det vel....
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2015 #6 Skrevet 13. juli 2015 Såfremt du ikke gir sorgen næring vil du omsider komme over han. Anonymous poster hash: b9b98...8e3
Lanista1984 Skrevet 18. juli 2015 #8 Skrevet 18. juli 2015 HVordan gir man sorgen næring da..? Ved å tenke på han. Han er ikke verdt dine tanker. Det er så mange bra menn der ute. De fleste er det ikke, men mange er bra. Ut i fra hva du skriver, er det mange gode menn som vil like deg.
pompdelux Skrevet 19. juli 2015 #9 Skrevet 19. juli 2015 Jeg tenker mye som deg, og jeg sliter faktisk veldig med det.. Og jeg har overhodet ingen gode svar. Det er på en måte bare "godt" å lese at flere har det sånn, fordi fasiten til alle er jo at man bare skal glemme.. men det er jo ikke så lett når alt kommer til alt. Jeg gir ikke følelsene mine næring slik jeg ser det selv, jeg prøver egentlig mer å "svartmale" ting enda mer for å bli desto tryggere på at alt er til det beste, men pr NÅ så er jeg sikker på at jeg faktisk hadde hoppet av glede om denne personen kom kjørende inn i gårdsplassen min, eller sendt meg en sms...enda jeg vet at jeg burde snudd ryggen til og gått, fremfor noe annet. Jeg venter i spenning på at følelsene, og sorgen skal gå over.. og at jeg kan bli klar for å gå videre, men der er jeg ikke nå. Etter exmannen min var jeg klar for rebound fort, men etter denne karen så føler jeg meg rett og slett ikke klar. Jeg vil ikke, og jeg orker ikke. Håper du finner en god mestringsstrategi som fører til at tankene og følelsene blir mindre, og at du kan bære ham med deg som ett minne fremfor noe man bruker energi på.
Sandie Skrevet 19. juli 2015 #10 Skrevet 19. juli 2015 Skriv en liste over hans dårlige egenskaper,og ting han har sagt eller gjort som har såret deg. Hver gang du begynner å kjenne på savnet tar du opp listen og går igjennom den på nytt.Spør deg selv om det er slik du vil ha det resten av livet. 2
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2015 #11 Skrevet 19. juli 2015 Det tar nok tid. Er der selv, man mister seg selv underveis. Jeg vet ikke hvem jeg selv er lengre, hva jeg liker og ikke liker. Levde livet mitt på han i 20 år. Det er bare han for meg, men han vil ikke mer. Jeg og levde på akkord med meg selv, gjorde bare hva han ville og likte. Nå er jeg ganske ensom, for vennene mine er etablerte og i forhold alle som en. Anonymous poster hash: ec88b...9d5
Mynona Skrevet 20. juli 2015 #12 Skrevet 20. juli 2015 Tråden er ryddet for tulleinnlegg. Mynona, mod.
Gjest gjestvest Skrevet 20. juli 2015 #13 Skrevet 20. juli 2015 Kjærlighetssorg der det har vært store problemer går ut på at med en gang personen er ute av bildet føler en, kjenner en kun det positivet som har vært, selv om en husker all det vonde. Jeg er sikker på at dersom han kommer tilbake nå vil du raskt merke alle de problemene, all det vonde som har vært. Det er grunnen til at par som har vært sammen i flere år, som etter et brudd finner tilbake til hverandre, også raskt gjør det slutt. De finner fort ut at tomrommet de følte var noe helt annet. Noen finner kanskje ut at det kun var redsel for å være alene. Det du må finne ut er hva du kjenner. Det er godt mulig det ikke er kjærlighetssorg. " Er det kjærlighet når han ikke respekterer meg. Er det kjærlighet når jeg går med tanker om at jeg må endre meg så han liker meg ". Du er godt klar over de store problemene som var. Er han virkelig noe å sørge over? Du skal ikke behøve å endre den du er for noen mann.
Becka Skrevet 21. juli 2015 #14 Skrevet 21. juli 2015 Vet åssen det er å måtte gi slipp på noen som ikke er bra for enn. Jeg var i ett langt forhold med som gjorde meg mye vondt. Trodde jeg skulle dø når det ble slutt. Men det gikk fortere over enn først antatt. Jeg tok han tilbake en gang, men når han da dreit seg ut, var jeg så møkka lei. Mannen hadde rett og slett gjort meg for mye vondt. Derfor tror jeg det ble mer en lettelse for meg at det ble slutt. Så har han gjort deg mye bevisst vondt, så tror jeg faktisk du vil innse dette ennå mer,og derfor faktisk komme over ham kanskje fortere enn du tror. Men er det bare det at dere ikke passer sammen.... vel, så er jeg der selv. Jævla vanskelig å gi slipp på noen grunnet forskjeller og ikke kjærlighet. Jeg aner ikke hvor lang tid det vil ta.. 1
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2015 #15 Skrevet 21. juli 2015 Vet åssen det er å måtte gi slipp på noen som ikke er bra for enn. Det er mye vanskeligere å gi slipp på noen som ER bra for en. Anonymous poster hash: 509e9...f7f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå