Lesing av barnets behov osv (inspirert av en annen tråd)

[AnonymBruker]

Hei! Leste i en annen tråd at ei hadde fått babyen sin fratatt pga manglende evne til å lese barnets behov. Hva ligger i dette? Er det rett og slett evnen til å forstå når barnet ditt er sulten, har vondt osv? Eller er det mer komplekst enn det?

Ble litt stresset når jeg leste om det. Hvordan vet man at man klarer å lese barnets signaler riktig?

Skal sies at jeg er bare 20 år og er hverken gravid eller planlegger å bli det på flere år, men ble litt nyskjerrig.

Anonymous poster hash: 14a70...c07

[AnonymBruker]

Måtte du dra opp det igjen???

Trådene er sperret!

Anonymous poster hash: 8d08d...824

[Brimi]

Må da være lov å spørre? Jeg lurer også på det.

[ViljaH]

Det handler nok like mye om vilje og engasjement, som å faktisk forstå hva babyen vil. Alle nye mødre trenger tid på å lære sin babys signaler- og hvert barn er ulikt også søsken.

Det som er viktig er at man prøver å lære. Prøver å forstå. Hvis babyen skriker, hva gjør man da? Jo, man vil gå bort til babyen, sjekke bleien, kose, prøve om det er en rap som må ut, om baby er sulten eller varm/kald eller vil ha selskap. De fleste nye mødre har prøvd å lært seg litt på forhånd, og er litt svamp overfor dem som vet. Barnepleierne på barsel har en viktig jobb med å undervise nye forfjamsede foreldre. De aller fleste nye foreldre reiser hjem med babyen litt tvilende "er dere nå sikker på at VI skal ha ansvaret for denne lille? Vi har ikke helt peiling..." Så kjører de hjem med baby i nye bilstolen i 30 km/t selv om det er 50-sone. Og det får de, fordi barnepleierne ser at det er vilje og engasjement til å få dette til. At foreldrene vil skaffe hjelp om det trengs.

Det som er uheldig er hvis foreldrene er uengasjerte eller ikke forstår, og overser babys forsøk på kommunikasjon. At baby blir liggende og skrike med forklaringen "nå har du mast nok, nå kan du ligge der litt". At man ikke har lært/forstår/evner/gidder å sette seg inn i spedbarns basale behov. De trenger fysisk kontakt, å bli sett inn i øynene, at noen snakker til dem og viser omsorg og kjærlighet. De trenger å oppleve at noen bryr seg når de roper ut. Ellers lærer de at de ikke er viktig, og det skader selvfølelse og selvtillit på sikt. De første månedene og par årene av et barns liv er svært formende for det mennesket det blir. Selv om de ikke husker og kan uttrykke konkrete episoder, så formes hjernen. Spedbarn trenger å knytte seg til voksne omsorgspersoner for å utvikle seg godt og få en grunnleggende trygghet i seg om at jeg er bra.

Barn som opplever å ikke få respons eller stimuleres, vil lære at de ikke er viktige og bli apatiske i større/mindre grad. De slutter å si fra at de har vondt i magen for ingen kommer for å hjelpe uansett.

På barn under 6 mnd er tommelfingerregel at de ikke skal skrike mer enn max 2 min. I hovedsak skal man gå med en gang. Noen ganger er mor på do el.l.

Det er også viktig å forstå barns behov for rutiner, hvile osv. Ja, å ha omsorg for barn virker som en enorm oppgave iblandt! De som tror de har skjønt alt og at dette er lett, da er det grunn til å løfte på øyenbrynet.

[Jobbermedbarn]

Det handler nok like mye om vilje og engasjement, som å faktisk forstå hva babyen vil. Alle nye mødre trenger tid på å lære sin babys signaler- og hvert barn er ulikt også søsken.

Det som er viktig er at man prøver å lære. Prøver å forstå. Hvis babyen skriker, hva gjør man da? Jo, man vil gå bort til babyen, sjekke bleien, kose, prøve om det er en rap som må ut, om baby er sulten eller varm/kald eller vil ha selskap. De fleste nye mødre har prøvd å lært seg litt på forhånd, og er litt svamp overfor dem som vet. Barnepleierne på barsel har en viktig jobb med å undervise nye forfjamsede foreldre. De aller fleste nye foreldre reiser hjem med babyen litt tvilende "er dere nå sikker på at VI skal ha ansvaret for denne lille? Vi har ikke helt peiling..." Så kjører de hjem med baby i nye bilstolen i 30 km/t selv om det er 50-sone. Og det får de, fordi barnepleierne ser at det er vilje og engasjement til å få dette til. At foreldrene vil skaffe hjelp om det trengs.

Det som er uheldig er hvis foreldrene er uengasjerte eller ikke forstår, og overser babys forsøk på kommunikasjon. At baby blir liggende og skrike med forklaringen "nå har du mast nok, nå kan du ligge der litt". At man ikke har lært/forstår/evner/gidder å sette seg inn i spedbarns basale behov. De trenger fysisk kontakt, å bli sett inn i øynene, at noen snakker til dem og viser omsorg og kjærlighet. De trenger å oppleve at noen bryr seg når de roper ut. Ellers lærer de at de ikke er viktig, og det skader selvfølelse og selvtillit på sikt. De første månedene og par årene av et barns liv er svært formende for det mennesket det blir. Selv om de ikke husker og kan uttrykke konkrete episoder, så formes hjernen. Spedbarn trenger å knytte seg til voksne omsorgspersoner for å utvikle seg godt og få en grunnleggende trygghet i seg om at jeg er bra.

Barn som opplever å ikke få respons eller stimuleres, vil lære at de ikke er viktige og bli apatiske i større/mindre grad. De slutter å si fra at de har vondt i magen for ingen kommer for å hjelpe uansett.

På barn under 6 mnd er tommelfingerregel at de ikke skal skrike mer enn max 2 min. I hovedsak skal man gå med en gang. Noen ganger er mor på do el.l.

Det er også viktig å forstå barns behov for rutiner, hvile osv. Ja, å ha omsorg for barn virker som en enorm oppgave iblandt! De som tror de har skjønt alt og at dette er lett, da er det grunn til å løfte på øyenbrynet.

Enig og bra skrevet!

Kan også tipse dere om å lese om tygghetssirkelen!

[lulle]

Jeg synes ts har et interessant spørsmål. At spørsmålet er inspirert av en tråd som er slettet er irrelevant.

Jeg mener at å lese et barn behov betyr å forstå hva barnet trenger til enhver tid. Både som du ts never når det gjelder sult og trøst, men også mer mentalt som grensesetting, veiledning og forebygging. Målet er at barnet skal bli en trygg og selvstendig voksenperson og til det trengs reflekterte voksne som kan se barnets behov. Hvis barnet gråter i butikken fordi barnet har lyst på snop, er det ikke behovet for godteri som skal dekkes, men barnets behov for en sunn og god helse. (Dette var bare et eks) - altså ikke gi etter fordi man ønsker å være snill / synes synd på barnet, men det å kunne sette grenser fordi det er til det beste for barnet.

Ser nå at jeg svarer med tanke ut fra at barnet ikke er en baby. Veldig bra beskrevet i innlegget til ViljaH

Endret 12. juli 2015 av lulle

[Betasuppe]

Hvis man feiler i å lese barnets behov så betyr det at man sitter på mobilen og chatter mens ungen hylgriner i vogna.

[AnonymBruker]

ViljaH har svart veldig godt. Mennesket fødes helt avhengig av andre. Uten den nødvendige fysiske kontakten og samspillet med andre kan et spedbarn i aller verste fall dø. Husker at dette forskrekket meg veldig den første gangen jeg hørte det i en forelesning, men egentlig er det logisk. Spedbarnet er fullstendig prisgitt sine omgivelser og hvordan de responderer på dets behov. Det holder ikke med nok mat for at en baby skal overleve og utvikle seg i sunn retning. Nærhet, adekvat søvn, blikkontakt og stimuli er også livsnødvendigheter.

Vi som jobber med nyfødte ser med bekymring hvor oppslukte nybakte foreldre er i telefoner og nettbrett. Denne oppmerksomheten var tidligere primært rettet mot spedbarnet i den første tiden. Nå er vi så vant til å være "på nett" at denne første tiden også preges av akkurat det..

Anonymous poster hash: d7f28...849

[AnonymBruker]

Og noen ganger kan det også være at man er FOR stresset.

 

Noen ganger er det ikke det at man lar barnet ligge å grine, men at man tar det opp hele tiden. Bare det uffer seg litt eller knyr eller hva som helst så blir de tatt opp. Det er helller ikke riktig. Barn trenger også roen til finne roen noen ganger. Få sove i fred. 

 

Hvis man ikke leser barnets signaler godt nok så kan de enten få for lite eller for mye av stimuli. 

 

Jeg husker at jeg syntes det var vanskelig å vite hva gråten betydde. Om det var sulten, trøtt, kald, varm etc. Men, man lærer det jo etterhvert. Fordi man går gjennom en mental sjekkliste.

Anonymous poster hash: 48dc2...e0e

[Schadenfreude]

Ei jeg delte rom med på barsel satt og spiste middag mens babyen gråt seg hysterisk i balja fordi "hen fikk jo mat for to timer siden, hen kan ikke være sulten da!" Det er et eksempel på hvordan man IKKE klarer å lese babyens behov.

Jeg sa diskret ifra til barnepleieren. Håper at de fikk fanget det opp og tatt en prat med moren, for om hun ikke lærer kjapt er jeg bekymret for hvordan det går med babyen...

[AnonymBruker]

Psykopater som mangler empati er en velkjent gruppe som ikke kan ivareta barn.

Sosiopater, narcissister..

Anonymous poster hash: 8d08d...824

[Trampe]

Ei jeg var på barsel med la ungen i den lille plastkassa, satte den inntil min seng og gikk på besøksstua og satte seg med mannen sin. Hun var borte i over en time, og kom ikke innom for å sjekke babyen engang. Heldigvis sov babyen hele tida, hvis ikke hadde jeg ringt på pleierne. Da hun kom tilbake rullet hun plastkassa til sin seng uten å kaste et blikk på meg en gang.

Det er et eksempel på å ikke forstå hvordan man behandler en nyfødt...

[AnonymBruker]

Sjekk dunstan baby language. Det funka bra for meg når jeg var nybakt mor.

Anonymous poster hash: 38e15...c05

[AnonymBruker]

Ser noen nevner Trygghetssirkelen (Circle of Security), dette er noe jeg også vil anbefale. Jeg har fått litt veiledning hos familiesenteret i kommunen, og når man lærer om Trygghetssirkelen vil man forstå hvordan man best mulig kan møte barnets behov.

 

En par ting jeg spesielt bet meg merke i er at dersom et (lite) barn virker litt nedfor, er det ikke sikkert at det beste er å dingle med en leke foran fjeset og være superblid, men å møte barnets følelser sånn at det skjønner at det er faktisk ok å ikke føle seg på topp hele tiden. Og et spedbarn som ikke holder blikkontakt, er mest sannsynlig litt overstimulert og trenger en liten pause.

Anonymous poster hash: 6fb03...0e4

[AnonymBruker]

TS, for de aller, aller fleste av oss kommer dette nokså naturlig, så jeg tror ikke du skal bekymre deg for mye.

 

Det handler om å tolke barnets signaler, og møte barnet på dets behov for respons, enten barnet er lei seg, kjeder seg, er trøtt, sulten, trenger ny bleie, hvile, eller har behov for lek, kos, prat.

Man lever tett med barnet, og lærer seg nokså raskt hva barnet trenger og "ber om".

Det forventes ikke at ,aner verdensmester, og "kan barnet" i løpet av to dager, men at man gjør en innsats for å sette seg inn i hvordan barnet fungerer, og hvilke tiltak som virker når.

Anonymous poster hash: 56799...b2d

[ViljaH]

Ei jeg var på barsel med la ungen i den lille plastkassa, satte den inntil min seng og gikk på besøksstua og satte seg med mannen sin. Hun var borte i over en time, og kom ikke innom for å sjekke babyen engang. Heldigvis sov babyen hele tida, hvis ikke hadde jeg ringt på pleierne. Da hun kom tilbake rullet hun plastkassa til sin seng uten å kaste et blikk på meg en gang.

Det er et eksempel på å ikke forstå hvordan man behandler en nyfødt...

Da hadde jeg ringt på pleiere uansett og sagt det står en glemmekasse her... så pleierne kunne snakket til henne. Meget mulig hun hadde blitt sur på meg, det hadde vært helt greit.

[AnonymBruker]

Det er også en del signaler man kan lære seg å lese av å bare se på babyen.

Marmorert hud signaliserer ofte at babyen er stresset, slår ut med hendene signaliserer at babyen blir skremt og da hjelper det å samle inn føtter og armer - litt sånn som i mors liv som er tegn på trygghet. Vikende blikkontakt er som ei skriver tegn på at babyer er overstimulert/trett.

Anonymous poster hash: f6560...d2f

[absinthia]

Dette er et kjempestort tema. Man kan godt forstå at babyen har behov, mate den nok, trøste osv, men lese behovene dårlig på den måten at man setter en del av egne behov før barnetsf.eks vekker barnet, bare fordi en selv har lyst til å kose, ikke har vett til å slutte å leke med barnet, når barnet tydelig viser at det ikke vil mer. - Altså at en rett og slett behandler barnet mer som en slags dukke og har liten følsomhet for signaler.

Et menneske som vet med seg selv at det både skifter bleie og mater nok, men får høre at det ikke tar signaler fra barnet, vil ofte ikke skjønne hva dette består i. Dette er vanlig blant lettere psykisk utviklingshemmede, folk som selv har opplevd omsorgssvikt ved at deres signaler ikke har blitt fanget opp av foreldre, på grunn av rus eller annet og dermed selv ikke har fått den sosiale lærlingen som kreves for å ha et godt samspill,

[Betasuppe]

Ei jeg var på barsel med la ungen i den lille plastkassa, satte den inntil min seng og gikk på besøksstua og satte seg med mannen sin. Hun var borte i over en time, og kom ikke innom for å sjekke babyen engang. Heldigvis sov babyen hele tida, hvis ikke hadde jeg ringt på pleierne. Da hun kom tilbake rullet hun plastkassa til sin seng uten å kaste et blikk på meg en gang.

Det er et eksempel på å ikke forstå hvordan man behandler en nyfødt...

 

Burde ha ringt på pleier ganske raskt. Jeg mener: Hvordan går det med den ungen nå mon tro???

[AnonymBruker]

Hei! Meg du ble inspirert av til å starte denne tråden tydeligvis. Artig å se at jeg inspirerte noen. Et tilbakevendende spørsmål, mener det også kommer en dokumentar på NRK, som NRK brennpunkt snart som skal handle om "Hva er god nok omsorg?" Det er egentlig et interessant spørsmål. Når jeg leser flere av innleggene deres går det opp for meg at disse tingene har jeg faktisk ikke gjort. Jeg har overhodet ikke latt babyen min ligge å skrive i flere min uten å gjøre noe. Men det jeg får kritikk for er å ha "feiltolket" babyens signaler. Jeg skal bl.a. ha gitt babyen min mat når den egentlig søkte kontakt etc. Jeg har absolutt imøtekommet babyen min på alle måter, sett den i øya, men ifølge bv holdt jeg babyens ansikt for nære mitt eget i samspill, slik at "samspillet ble svekket". Hvor sykt er ikke det? Jeg sang for den, småprata til den, skifta bleie hele tia nesten lol, og ga mat ofte. Jeg har ikke utøvd omsorgssvikt i det hele tatt. Likevel er jeg stemplet som en udugelig mor uten omsorgsevner. Helt ufortjent.

Anonymous poster hash: b67bc...eb5