Deres barn og nabobarn

[AnonymBruker]

Vi er forholdsvis ny-innflyttet i ett veldig barnevennlig boligområde.
Vår 4 år gamle datter kom fort i kontakt med nabobarna, som er gutter og jenter i hovedsaklig alderen 5-7 år.
Vi har bodd her i ca. 5-6 mnd nå, og datteren vår vil ut å leke med disse barna hver dag; etter barnehagen og i helgene. 

I begynnelsen var jeg mye ute å sjekket at alt gikk bra og at alle var venner, etter som vår datter er yngst i flokken og ofte kan misforstå ting, samt passe på at de holder seg i området osv.
Jeg har med tiden begynt å legge merke til at det også er mye krangling og erting blant disse barna, veldig stygt språkbruk, pluss ett søskenpar som slenger sykler og leker rundt i hele gata. Virker ikke som foreldrene bryr seg stort, for jeg ser nye leker på nye steder hver dag.
Datteren min har jo lært av disse og legger gjerne fra seg både sykkel og hjelp på lekeplassen eller andre steder, så vi må ut å lete når hun kommer hjem.

Datteren vår kommer ofte hjem etter litt lek ute å forteller at de andre barna har sagt at de ikke vil leke med henne, at hun er dum og senest idag hadde jenta på 7 år hatt hun med seg til en annen jente lenger ned i gata, hvorpå de har kranglet om en lek og bedt vår datter om å "gå ut av huset". Hun har da gått hjem alene, og det er ett lite stykke å gå.
Denne jenta på 7 år har vært veldig flink til å "passe på" tidligere, så dette tok jeg opp med henne at ikke var greit å gjøre og at hun som er såpass stor må være snill å passe på litt. 

Jeg har også hørt og sett det selv, at ungene har sagt ting som at "vi vil ikke leke med deg", eller "du er dum", eller de ringer på å spør om å leke, for så å løpe å gjemme seg når datteren vår kommer ut.
5 minutter senere ringer de på å spør om å få is..

Hvordan kommer deres barn overens med nabobarna? Og hva gjør dere for å passe på at de er venner osv.? Skal innrømme at jeg ikke har så mye erfaring med dette, men synes det er vanskelig å vite hva som er normalt og når det er lov å si fra..

Anonymous poster hash: 4a0b4...4bf

[Gjest O.G.]

De ungene der ville jeg satt på plass, gitt en klar beskjed om at det ikke er lov å være ekkel mot folk som er mindre enn seg. 

[AnonymBruker]

De ungene der ville jeg satt på plass, gitt en klar beskjed om at det ikke er lov å være ekkel mot folk som er mindre enn seg.

Har gjort det ett par ganger, både mens foreldrene har hørt det og bare til barna. Men ingen forandring. De sier "okey", og rusler videre.

Ene nabogutten på 5 år er ganske frekk mot meg også. Han sa en gang at det var så "barnslig" å leke med datteren vår fordi hun er 4. Da svarte jeg at "du er jo bare 5 og disse andre på 7 år leker jo med deg de og..?"

Jeg bare hører stygge ting om de andre barna hver gang datteren vår kommer inn fra lek. Vil nesten ikke at hun skal leke med de mer, men vanskelig å unngå. Samtidig pleier ungene ofte å være ute i hagen hos disse andre barna, hvor foreldrene er tilstede, men enda så skjer det erting ol. Frustrerende.

TS

Anonymous poster hash: 4a0b4...4bf

[AnonymBruker]

vanskelig når dette er nabolaget. Dette må du/dere bare få til å funke på et vis. Jeg lærer sønnen min å være tykkhudet. For erting og slenging med leppa kommer han til å oppleve fra nå i 3 års alder og ut livet til han dør. Min viktigste jobb er å lære hand å håndtere det i tillegg til å være trygg på seg selv og ha et godt selvbilde. 

Vi har flyttet nå, men nabogutten der vi bodde før gjorde noen ting jeg ikke likte spesielt godt. Han var 4 og sønnen min 3, og denne gutten likte å være bestevenner med sønnen min en dag, men ekskludere han neste dag både med ord og handlinger. 3-åringen skjønte selvfølgelig ikke hva greier var, og ble veldig lei seg "de vil ikke leke med meg". Dessverre så tok min sønn etter denne gutten med det jeg vil si dårlig folkeskikk, og jeg måtte jo være veldig streng med min sønn og si at slik oppfører man seg faktisk ikke. Til slutt måtte jeg ta en prat med foreldrene, fordi jeg syntes sønnen deres ble så ufordraglig i lengden. 

Anonymous poster hash: 2407c...47c

[Gjest O.G.]

Problemet er at alt blir på de større barnas premisser. 

[AnonymBruker]

Jeg syns du skyver alt for mye ansvar på de større barn. Selv om de er eldre er eldste bare 7 år, og det er ikke deres ansvar å passe på jenta deres. Hadde du gitt min 7 åring tilsnakk fordi hun lot henne gå hjem alene hadde du fått tilsnakk tilbake; å ta ansvar for en 4 åring er ikke noe du kan pålegge! Mine barn hadde ikke fått lov hatt slikt ansvar i den alderen.

At de slenger sykkelen og at din datter tar etter, så dere må ut å lete er også noe som viser mangel på ansvarsfraskrivelse. Både det at du indirekte skylder på små barn for å lære ditt barn dårlige holdninger, og at dere har så dårlig oversikt over hvor hun har vært at dere må lete.

Stygg munnbruk, dårlig oppførsel overfor jenta di må du selvsagt ta opp. Likevel vil jeg råde deg til å dyrke vennskap med venner på jentas alder. Be hjem barn fra bhg f.eks. Det ER stor forskjell på 4 og 7 år.

Anonymous poster hash: a9604...3c1

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri sendt min 4 år gamle sønn ut alene for å leke med en 7-åring i nabolaget. Det kjører stadig biler frem og tilbake som kan kjøre på uforsiktige og vettløse unger, og barn kan dessverre være veldig slemme med hverandre. Noe din datter tydeligvis har fått oppleve mange ganger. Det er et vanvittig stort ansvar du da legger på disse 5-, 6-, og 7-åringene og de kan lett bli distrahert av andre venner/leker og glemme bort din 4-åring. Husk at dette ikke er søsken av barnet ditt og de har ingen følelsesmessig tilhørighet til henne. Om det var meg så hadde jeg blitt med barnet ut. Jeg har selv en to-åring og en 4-åring og jeg lar dem aldri leke ute alene, vi går sammen til lekeplassen eller inviterer barn til å leke på vår gårdsplass (bor også svært barnevennlig til). Når det er tid for middagslaging så tar jeg med barna inn da så små barn ikke bør være ute uten kontinuerlig tilsyn. Èn ting er en trygg og inngjerdet hage men et nabolag fullt av biler, unger, bikkjer osv kan man ikke stole på.

Anonymous poster hash: 844ba...fff

[AnonymBruker]

Jeg syns du skyver alt for mye ansvar på de større barn. Selv om de er eldre er eldste bare 7 år, og det er ikke deres ansvar å passe på jenta deres. Hadde du gitt min 7 åring tilsnakk fordi hun lot henne gå hjem alene hadde du fått tilsnakk tilbake; å ta ansvar for en 4 åring er ikke noe du kan pålegge! Mine barn hadde ikke fått lov hatt slikt ansvar i den alderen.

At de slenger sykkelen og at din datter tar etter, så dere må ut å lete er også noe som viser mangel på ansvarsfraskrivelse. Både det at du indirekte skylder på små barn for å lære ditt barn dårlige holdninger, og at dere har så dårlig oversikt over hvor hun har vært at dere må lete.

Stygg munnbruk, dårlig oppførsel overfor jenta di må du selvsagt ta opp. Likevel vil jeg råde deg til å dyrke vennskap med venner på jentas alder. Be hjem barn fra bhg f.eks. Det ER stor forskjell på 4 og 7 år.

Anonymous poster hash: a9604...3c1

 

Denne støtter jeg fullt ut. Min 4-åring har ofte med venner hjem fra bhg og da frigjør det meg.

Anonymous poster hash: 844ba...fff

[Gjest Magdalene]

 

Denne støtter jeg fullt ut. Min 4-åring har ofte med venner hjem fra bhg og da frigjør det meg.

Anonymous poster hash: 844ba...fff

 

 

Signerer!

jeg har mer enn gjerne noen venner av ungene over i ferien også jeg. Supert for alle parter. De leker masse sammen uten å komme til meg hele tiden, slik at jeg får gjort det jeg skal/vil i fred. Vinn-vinn

[Ultiva]

 

Jeg hadde aldri sendt min 4 år gamle sønn ut alene for å leke med en 7-åring i nabolaget. Det kjører stadig biler frem og tilbake som kan kjøre på uforsiktige og vettløse unger, og barn kan dessverre være veldig slemme med hverandre. Noe din datter tydeligvis har fått oppleve mange ganger. Det er et vanvittig stort ansvar du da legger på disse 5-, 6-, og 7-åringene og de kan lett bli distrahert av andre venner/leker og glemme bort din 4-åring. Husk at dette ikke er søsken av barnet ditt og de har ingen følelsesmessig tilhørighet til henne. Om det var meg så hadde jeg blitt med barnet ut. Jeg har selv en to-åring og en 4-åring og jeg lar dem aldri leke ute alene, vi går sammen til lekeplassen eller inviterer barn til å leke på vår gårdsplass (bor også svært barnevennlig til). Når det er tid for middagslaging så tar jeg med barna inn da så små barn ikke bør være ute uten kontinuerlig tilsyn. Èn ting er en trygg og inngjerdet hage men et nabolag fullt av biler, unger, bikkjer osv kan man ikke stole på.

Anonymous poster hash: 844ba...fff

 

 

Jeg ble visst anonym her men jeg kan virkelig ikke få understreket det nok, disse barna har ingen spesiell følelsesmessig tilknytning til ditt barn. De kan enkelt vinnes over med en leke, en is eller hva som helst for å "vrake" ditt barn til fordel for et annet barn eller en aktivitet som er for avansert for din 4-åring. Og du legger faktisk livet til ditt barn i andre barns hender her, som når jenta di måtte gå alene hjem og det faktisk var et stykke å gå.

Endret 13. juli 2015 av Ultiva

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2015 den 3.39):

Jeg syns du skyver alt for mye ansvar på de større barn. Selv om de er eldre er eldste bare 7 år, og det er ikke deres ansvar å passe på jenta deres. Hadde du gitt min 7 åring tilsnakk fordi hun lot henne gå hjem alene hadde du fått tilsnakk tilbake; å ta ansvar for en 4 åring er ikke noe du kan pålegge! Mine barn hadde ikke fått lov hatt slikt ansvar i den alderen.

 

At de slenger sykkelen og at din datter tar etter, så dere må ut å lete er også noe som viser mangel på ansvarsfraskrivelse. Både det at du indirekte skylder på små barn for å lære ditt barn dårlige holdninger, og at dere har så dårlig oversikt over hvor hun har vært at dere må lete.

 

Stygg munnbruk, dårlig oppførsel overfor jenta di må du selvsagt ta opp. Likevel vil jeg råde deg til å dyrke vennskap med venner på jentas alder. Be hjem barn fra bhg f.eks. Det ER stor forskjell på 4 og 7 år.

 

 

 

Anonymous poster hash: a9604...3c1

Helt enig

Anonymkode: fa789...fe6

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sendt en 4-åring ut med en 7-åring eller flere små barn sånn. 

Synes heller ikke du kan tro at det er pågrunn av at de andre roter at ditt barn legger fra seg ting overalt nå, det er jo fordi dere ikke passer på. 

Du kan f eks si at din datter kan leke i hagen og på lekeplassen, men så må hun komme hjem hvis de andre går et annet sted. 
Vi lærte våre barn at de måtte si fra hvor de dro, så hvis nabojenta skulle til ei venninne eller butikken måtte vår datter hjem og spørre først. Det var effektivt. 

Anonymkode: a2427...0b8

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med de over. Du kan ikke gi en 7 åring i gata ansvar for ditt 4 år gamle barn. Jeg kjenner jeg grøsser ved tanken. Tenk om barnet ditt blir stående igjen alene et sted? Det er ikke de andre barnas ansvar, det er dere foreldre. Jeg er alltid med min 4 åring rundt med mindre en av de andre foreldrene er det og det er en avtale vi har. For det meste har vi med hjem fra barnehagen eller vår er med hjem til noen og alle de involverte voksne forstår sitt ansvar. Altså!

Anonymkode: 843c0...e2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt enig

Anonymkode: fa789...fe6

Og det måtte du dra opp en ÅTTE ÅR gammel tråd for å si?

Anonymkode: f44a9...8a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og det måtte du dra opp en ÅTTE ÅR gammel tråd for å si?

Anonymkode: f44a9...8a2

Og du måtte nevne det er en gammel tråd? 😂

Anonymkode: 2bd53...902

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og det måtte du dra opp en ÅTTE ÅR gammel tråd for å si?

Anonymkode: f44a9...8a2

Hehe yes;) like aktuelt i dag:)

Anonymkode: fa789...fe6