Hvordan få "respekt" som stemor?

[AnonymBruker]

Kan vel ikke kalle meg stemor (vil ikke det heller), men jeg er sammen med en med barn. Hun er 7 år gammel, vi har vært sammen i 2 år.

Men enda nå idag så er jeg som en besøkende og hun er litt snipete mot meg. Hun stiller spørsmål som hvorfor jeg er der hele tiden, at jeg ikke kan være med på turer osv.

Jeg lar faren ta seg av tilsnakk.. føler ikke jeg kan det, og hun skjemmes skikkelig foran meg om hun har gjort noe og får kjeft.

Hun er så vanskelig å bli kjent med! Hun lar meg på en måte ikke komme innpå henne.

Jeg prøver så godt jeg kan, men jeg er ikke flink med jenter generelt, har ingen venninner, bare kompiser og hun er bare om prinsesser og rosa, jeg vet ikke helt hvordan man gjør dette med jentejenter

Noen tips? Jeg snakker med kjæresten, han sier "det kommer!", hvor lenge skal jeg hardjobbe med dette da? :o

Anonymous poster hash: a6e2d...674

[Rotemor]

Du skal ikke jobbe med dette.

Du skal heller gå litt tilbake. Hun merker jo at du står og ivrer etter kontakt. Ta med deg en bok, sett deg rolig ned og vent til hun kommer til deg. Vær hyggelig og inkluderende, men gå tilbake til boken din når du ser at hun trekker seg igjen.

Dette skal ikke bli en ny venninne så det fordrer egentlig ingenting av deg.

[AnonymBruker]

Ble du overrasket over at en jente på 7 år som har en mor og far ikke ønsker å bruke energi på å bli kjent med deg?

Slik hun ser det er du en som bare trenger seg på og som okkuperer hennes far og hennes hjem.

Anonymous poster hash: 970fe...3bf

[AnonymBruker]

Ble du overrasket over at en jente på 7 år som har en mor og far ikke ønsker å bruke energi på å bli kjent med deg?

Slik hun ser det er du en som bare trenger seg på og som okkuperer hennes far og hennes hjem.Anonymous poster hash: 970fe...3bf

Svaret ditt er ikke relevant for det TS spør om.

Vet jenta at dere er kjærester? Hvis hun er frekk mot deg har du lov til å fortelle henne det. Det blir ikke bedre av at du skal sitte å ta i mot uten å si noe.

La henne komme til deg. Ikke overse henne, men ikke prøv så hardt heller.

Anonymous poster hash: fb8c7...aea

[AnonymBruker]

Svaret ditt er ikke relevant for det TS spør om.

Vet jenta at dere er kjærester? Hvis hun er frekk mot deg har du lov til å fortelle henne det. Det blir ikke bedre av at du skal sitte å ta i mot uten å si noe.

La henne komme til deg. Ikke overse henne, men ikke prøv så hardt heller.

Anonymous poster hash: fb8c7...aea

Jo, i høyeste grad; det er en påminnelse til TS som hun kanskje ikke hadde tenkt så mye over - hun prøver for hardt. Hvis hun setter seg mer inn i den lille jentens situasjon vil hun muligens innse at en 7-åring gjerne ikke er klar for at det kommer andre personer plutselig, inn i deres hjem hos trygge far og mor.

 

En ting er at du ikke liker mitt svar. Men du har ingen rett til å avvise mitt svar til TS og kategorisere det sporenstreks som "ikke relevant".

 

I så måte var det ikke relevant av deg å ødelegge TS sin tråd med å avfeie andres svar til TS som "ikke relevant": det er ikke opp til deg å være sjef for det.

Anonymous poster hash: 970fe...3bf

[AnonymBruker]

Jo, i høyeste grad; det er en påminnelse til TS som hun kanskje ikke hadde tenkt så mye over - hun prøver for hardt. Hvis hun setter seg mer inn i den lille jentens situasjon vil hun muligens innse at en 7-åring gjerne ikke er klar for at det kommer andre personer plutselig, inn i deres hjem hos trygge far og mor. En ting er at du ikke liker mitt svar. Men du har ingen rett til å avvise mitt svar til TS og kategorisere det sporenstreks som "ikke relevant". I så måte var det ikke relevant av deg å ødelegge TS sin tråd med å avfeie andres svar til TS som "ikke relevant": det er ikke opp til deg å være sjef for det. Anonymous poster hash: 970fe...3bf

Hun har ikke på noe som helst måte invadert hjemmet. Hun har bare vært på besøk! Hun spør om råd for hvordan hun skal takle at jenta er frekk eller snipete. At du råder TS til å holde seg langt unna kan ikke jeg se er særlig relevant.

Og jo, du forsurer absolutt ALLE tråder med at stemor invaderer, stemor ødelegger tryggheten, stemor stjeler far fra barnet, stemor har ingen rettigheter, stemor skal ligge langt unna, stemor bør ikke eksistere. Hvordan kan du se at slike utsagn er relevante i tråder der trådstarter ber om råd? At dere har valgt den løsningen er opp til dere, men respekter at andre ikke velger det samme. Det virker ikke som du gjør det så nedlatende du prater om stemødre. Jeg respekterer deg for at du Har valgt som du har gjort, og vi har nok hatt våre diskusjoner, men jeg har aldri sagt at du har valgt feil. Bare at det ikke er noe for enhver familie, langt der i fra.

Anonymous poster hash: fb8c7...aea

[AnonymBruker]

Hun har ikke på noe som helst måte invadert hjemmet. Hun har bare vært på besøk! Hun spør om råd for hvordan hun skal takle at jenta er frekk eller snipete. At du råder TS til å holde seg langt unna kan ikke jeg se er særlig relevant.

Og jo, du forsurer absolutt ALLE tråder med at stemor invaderer, stemor ødelegger tryggheten, stemor stjeler far fra barnet, stemor har ingen rettigheter, stemor skal ligge langt unna, stemor bør ikke eksistere. Hvordan kan du se at slike utsagn er relevante i tråder der trådstarter ber om råd? At dere har valgt den løsningen er opp til dere, men respekter at andre ikke velger det samme. Det virker ikke som du gjør det så nedlatende du prater om stemødre. Jeg respekterer deg for at du Har valgt som du har gjort, og vi har nok hatt våre diskusjoner, men jeg har aldri sagt at du har valgt feil. Bare at det ikke er noe for enhver familie, langt der i fra.

Anonymous poster hash: fb8c7...aea

Hun har fått råd fra flere, inkludert meg:

 

at TS bare holder seg unna en stund og ligger lavt i terrenget. Det er svært tøft for et lite barn at det kommer en annen person inn i hjemmet til barnet.

Anonymous poster hash: 970fe...3bf

[AnonymBruker]

Det stemmer bra at svaret ditt ikke er relevant til det jeg spørr om her.

Uansett. Forstår at dere tok dette som at jeg prøver alt for hardt, ser i HI at jeg skrev det på den måten også. Jeg hiver ikke etter kontakt altså, jeg liker ikke engang barn, men må nesten åpne meg for dette barnet.

Og er ikke som at jeg invaderer, jeg er ikke "ny", vært sammen med hennes far i over 2 år. Hun vet godt vi er kjærester

Jeg får bare fortsette som jeg har gjort, å la henne komme til meg. Hun spørr enda kjæresten min om meg (f.eks om jeg skal ligge over), imens jeg sitter ved siden av han. Hun spørr ikke meg direkte, hun snakker til han om meg som at jeg ikke er der.

Dette forstår jeg ikke helt, men jeg svarer jo av og til bare, siden.. spørsmålet er jo egentlig til meg, gjennom han.

Vil heller hun skal tørre å spørre meg direkte.

Og isteden for å spørre om jeg vil ha kos - at hun Bare gir meg det isteden

Føler hun er litt redd meg, vet ikke. Men uansett, det vil vel komme. Jeg stresser ikke med noe, har bare null erfaring på dette med barn selv

Anonymous poster hash: 43812...625

[xinnia]

For å få respekt må man gjøre seg fortjent til det, og det å må være gjensidig. 

 

 

Om du føler at hun er litt redd deg- så bør du finne ut av hvorfor er hun det? Slik jeg leser det du skriver så virker det som at du alltid er der, hva med å gi far og barn litt alenetid?

 

[AnonymBruker]

Kan vel ikke kalle meg stemor (vil ikke det heller), men jeg er sammen med en med barn. Hun er 7 år gammel, vi har vært sammen i 2 år.

Men enda nå idag så er jeg som en besøkende og hun er litt snipete mot meg. Hun stiller spørsmål som hvorfor jeg er der hele tiden, at jeg ikke kan være med på turer osv.

Jeg lar faren ta seg av tilsnakk.. føler ikke jeg kan det, og hun skjemmes skikkelig foran meg om hun har gjort noe og får kjeft.

Hun er så vanskelig å bli kjent med! Hun lar meg på en måte ikke komme innpå henne.

Jeg prøver så godt jeg kan, men jeg er ikke flink med jenter generelt, har ingen venninner, bare kompiser og hun er bare om prinsesser og rosa, jeg vet ikke helt hvordan man gjør dette med jentejenter

Noen tips? Jeg snakker med kjæresten, han sier "det kommer!", hvor lenge skal jeg hardjobbe med dette da? :o

Anonymous poster hash: a6e2d...674

Hvorfor skal du hardjobbe?

Barnet er jente og opptatt av rosa - så?

Barnet har en mor og en far og behøver ikke maskuline snusdamer i sitt liv.

Anonymous poster hash: 970fe...3bf

[AnonymBruker]

Det stemmer bra at svaret ditt ikke er relevant til det jeg spørr om her.

Uansett. Forstår at dere tok dette som at jeg prøver alt for hardt, ser i HI at jeg skrev det på den måten også. Jeg hiver ikke etter kontakt altså, jeg liker ikke engang barn, men må nesten åpne meg for dette barnet.

Og er ikke som at jeg invaderer, jeg er ikke "ny", vært sammen med hennes far i over 2 år. Hun vet godt vi er kjærester

Jeg får bare fortsette som jeg har gjort, å la henne komme til meg. Hun spørr enda kjæresten min om meg (f.eks om jeg skal ligge over), imens jeg sitter ved siden av han. Hun spørr ikke meg direkte, hun snakker til han om meg som at jeg ikke er der.

Dette forstår jeg ikke helt, men jeg svarer jo av og til bare, siden.. spørsmålet er jo egentlig til meg, gjennom han.

Vil heller hun skal tørre å spørre meg direkte.

Og isteden for å spørre om jeg vil ha kos - at hun Bare gir meg det isteden

Føler hun er litt redd meg, vet ikke. Men uansett, det vil vel komme. Jeg stresser ikke med noe, har bare null erfaring på dette med barn selv

Anonymous poster hash: 43812...625

Når du skriver innlegg her før du ikke kun direkte svar på spørsmål som om dette forumet var en betalingsterminal for "her får du kun faglig relevant svar".

Alle innlegg kan mane til debatt.

Du høres litt spesiell ut når du sier at du vil barnet bare skal gi det "kos"...eh?

Dette er et barn som har to foreldre som gir det kos. Du er i veien i barnets hjem.

Anonymous poster hash: 970fe...3bf

[AnonymBruker]

For å få respekt må man gjøre seg fortjent til det, og det å må være gjensidig.

Om du føler at hun er litt redd deg- så bør du finne ut av hvorfor er hun det? Slik jeg leser det du skriver så virker det som at du alltid er der, hva med å gi far og barn litt alenetid?

Enig!

TS, barnet liker det sannsynligvis ikke. For HENNE så er du en fremmed inntrengere som ikke har noe i barnets hjem å gjøre.

Høre malplassert ut å snakke om "respekt" og "kos".

Jeeezzz. Stakkarslig de mange barn som må oppleve slikt. 😢

Anonymous poster hash: 970fe...3bf

[Gjest Bossa Nova]

Vær en trygg og tålmodig voksen.

Hun spør fordi hun ikke vet. Husk hun er ny i denne verden og har ikke den erfaringen som voksne har. Vær pedagogisk og forklar.

 

Jeg syns det er bra at du stiller spørsmål her, jeg. Det viser at du er åpen for å lære. Det finnes nok av de som bare vet best selv.

 

Du kan også vise nysgjerrighet overfor jentas interesser, kanskje hun vil like å fortelle deg om det. Bare gjør det på en åpen, men avslappet måte. Gi henne tid til å fortelle.

 

Det er også skrevet mange bøker innen barnepsykologi, du kan jo ta en titt å dette. Jesper Juul, f.eks (det er litt delte meninger om han), men du kan ihvertfall lese det og gjøre deg opp en mening.

[Gjest Nanne70]

Jeg er stemor selv, og har heldigvis alltid hatt et godt forhold til stedatteren min, tross samarbeidsproblemer med mor. Det er noen ting her jeg reagerer på - du sier du ikke liker barn en gang! Hvorfor i all verden valgte du da å etablere deg sammen med en mann som har barn?

 

Det er èn ting alle som velger å bli sammen med en mann som har barn (og en eks som er mor til barnet) må være klar over - du vil alltid havne på 2. plass etter barnet, og kanskje også på 3. plass etter mor, siden mor og far nødvendigvis må samarbeide om barnet. Dette er selvsagt ikke det samme som å si at du ikke har rettigheter i ditt eget hjem, for det har du selvfølgelig.

 

Men tilbake til saken. Hvis du faktisk ikke liker barn, så vil nok dette skinne igjennom på mange måter, også i din usikkerhet i forhold til hvordan du møter stedatteren din. Her må du faktisk jobbe med deg selv, dersom du har tenkt å fortsette å være i forholdet. Du er nødt til å finne en måte å omgås barnet på som kan fungere for dere begge. Dere behøver ikke være bestevenner, men du må på alle måter godta barnets tilstedeværelse i mannen din sitt liv, og du må gjøre ditt beste for å etablere en rolle som gjør at stedatteren din ikke ser deg som et fremmedelement, men aksepterer din tilstedeværelse.

 

Jeg er enig med de andre her som råder deg til å holde en lav profil, og ta det derfra. La jenta skjønne at det ikke er en konkurranse om fars oppmerksomhet og kjærlighet. Her må også far bidra. Vær vennlig og rolig, men prøv å bli kjent med jenta på hennes premisser. Husk at hun er ikke først og fremst et "stebarn", men en liten person. Tenk på hvordan du selv ville bli møtt dersom du ble nødt til å forholde deg til et nytt menneske i livet ditt der du ikke hadde hatt noen medbestemmelse i denne personens inntreden i din hverdag.

 

Bøkene til Jesper Juul tror jeg kan være til god hjelp.

[AnonymBruker]

Lett å bli misforstått her også de har masse alenetid. Jeg er der som oftest bare etter middagstid hvis det ikke er noe spesielt før. Nemlig fordi at jeg vil de skal ha tid for segselv uten meg.

Bare tenkte på om det var noen svar på hvorfor hun virker redd meg, hva det kan være. Som sagt, null erfaring her selv. Og jeg er tålmodig, dytter meg aldri innpå, blander meg aldri inn i ting.

Jeg vil bare bli en del av familien der en dag, så spurte her om et par ting ang det.

Men nå har jeg fått mye forskjellige svar og er takknemlig for det!

Anonymous poster hash: 43812...625

[spektralkatt]

Jeg har ikke så mye greie på det, men tenker kanskje, i forhold til at hun snakker med far, når du sitter rett ved siden av, kan det hjelpe om far konsekvent svarer "dette kan du spørre Eva om" ( sett inn ditt eget navn selvfølgelig 😊)

Tror det kan være greit at barnet lærer at hun også må henvende seg og forholde seg direkte til deg.

Uten er det jo nærmest umulig å byer et godt forhold på sikt?

[AnonymBruker]

Når du skriver innlegg her før du ikke kun direkte svar på spørsmål som om dette forumet var en betalingsterminal for "her får du kun faglig relevant svar".

Alle innlegg kan mane til debatt.

Du høres litt spesiell ut når du sier at du vil barnet bare skal gi det "kos"...eh?

Dette er et barn som har to foreldre som gir det kos. Du er i veien i barnets hjem.

Anonymous poster hash: 970fe...3bf

Kan ikke du oppsøke hjelp for traumene dine av å bli forlatt, istedenfor å forsure hver eneste tråd om stemødre? Dette begynner å bli direkte latterlig.

Stakkars stakkars stakkars barna dine og eksmannen din.

Anonymous poster hash: d47dc...dd5

[Gjest Bossa Nova]

Hvorfor hun er redd deg, er veldig vanskelig å si da vi ikke vet hva slags signaler du gir, det være seg blikk eller holdning. Det er ihvertfall viktig å ikke føle seg personlig krenket av at et barn er redd. Det kan være at hun er forvirret og usikker på grunn av familieforhold - brudd, nye mennesker å forholde seg til, ustabilitet m.m.

 

Du kunne også ha en lengre samtale med faren, om hvordan dere kan inkludere deg mer og forklare datteren ting på en grei måte som gjør henne mindre engstelig. 

 

Håper det ordner seg etter hvert

[AnonymBruker]

Jeg er stemor selv, og har heldigvis alltid hatt et godt forhold til stedatteren min, tross samarbeidsproblemer med mor. Det er noen ting her jeg reagerer på - du sier du ikke liker barn en gang! Hvorfor i all verden valgte du da å etablere deg sammen med en mann som har barn?

Det er èn ting alle som velger å bli sammen med en mann som har barn (og en eks som er mor til barnet) må være klar over - du vil alltid havne på 2. plass etter barnet, og kanskje også på 3. plass etter mor, siden mor og far nødvendigvis må samarbeide om barnet. Dette er selvsagt ikke det samme som å si at du ikke har rettigheter i ditt eget hjem, for det har du selvfølgelig.

Men tilbake til saken. Hvis du faktisk ikke liker barn, så vil nok dette skinne igjennom på mange måter, også i din usikkerhet i forhold til hvordan du møter stedatteren din. Her må du faktisk jobbe med deg selv, dersom du har tenkt å fortsette å være i forholdet. Du er nødt til å finne en måte å omgås barnet på som kan fungere for dere begge. Dere behøver ikke være bestevenner, men du må på alle måter godta barnets tilstedeværelse i mannen din sitt liv, og du må gjøre ditt beste for å etablere en rolle som gjør at stedatteren din ikke ser deg som et fremmedelement, men aksepterer din tilstedeværelse.

Jeg er enig med de andre her som råder deg til å holde en lav profil, og ta det derfra. La jenta skjønne at det ikke er en konkurranse om fars oppmerksomhet og kjærlighet. Her må også far bidra. Vær vennlig og rolig, men prøv å bli kjent med jenta på hennes premisser. Husk at hun er ikke først og fremst et "stebarn", men en liten person. Tenk på hvordan du selv ville bli møtt dersom du ble nødt til å forholde deg til et nytt menneske i livet ditt der du ikke hadde hatt noen medbestemmelse i denne personens inntreden i din hverdag.

Bøkene til Jesper Juul tror jeg kan være til god hjelp.

Selv om mor og far må samarbeide om barnet er det heller sjelden at far setter eksen foran kjæresten og samboeren sin. Er mor selv, og jeg setter barna mine og mannen min over alt. Det er ikke synonymt med at jeg og eksen har et dårlig samarbeid fordi, men han er ikke på min prioriteringsliste lengre.

Anonymous poster hash: fb8c7...aea

[AnonymBruker]

Kanskje det kan hjelpe om dere to finner en felles aktivitet som begge liker å gjøre sammen? 

 

Kan f.eks være å prøve klatring eller noe annet "nytt".

 

Eller noe mer som å gå på kino, museum, finne et hyggelig sted ute i naturen, ta med vedkubber og lage bål etc. Rett og slett lage litt egne minner og skape opplevelser sammen dere to?

Anonymous poster hash: e2df6...dc8