Svigerfar har samlemani

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en svigerfar som lider av samlemani, av den typen som vises i programmer som "syke samlere" på tv 3. Hele huset hans er fullt av ting, og mye av dette er søppel. Selv har jeg aldri kommet lenger inn enn inngangsdøren, fordi samboeren min synes det er flaut å vise rotet han vokste opp i, selv om vi har vært sammen i nesten 4 år. Når familien samles er det alltid hos mormoren til samboeren min eller andre familiemedlemmer, og ingen setter spørsmålstegn ved hvorfor vi aldri møtes hos svigerforeldrene mine, men alle vet egentlig grunnen. Jeg er blitt fortalt at svigerfar har blitt tilbudt hjelp flere ganger av ulike familiemedlemmer, men har nektet å ta imot. Samboeren min forsøkte selv å rydde da han var ung og bodde hjemme, da kastet han en container med søppel - og forsikret seg om at det virkelig var søppel, utgått mat, gamle aviser osv. Faren hans snakket ikke med ham på flere måneder etterpå. Moren hans virker ikke som hun lider av samme lidelsen som faren, men hun bidrar jo heller ikke til å rydde opp i huset. I tillegg til samboeren min har de tre andre barn, hvorav den ene broren har fått tvillingjenter. De har heller aldri vært inne i huset deres, og det er svigerforeldrene mine som må komme på besøk til barnebarnene sine hver gang. Overnatting hos farmor og farfar er altså umulig for jentene. Alle de fire barna til svigermor og svigerfar hadde en oppvekst der de ikke kunne/ville invitere vennene over på besøk, de har kun gått på besøk selv.

Jeg lurer egentlig på om dere har noen råd angående hva jeg og samboeren min kan gjøre for å hjelpe? Svigerfar og svigermor er svært hyggelige og koselige personer, og det er trist å tenke på at de aldri kan få besøk eller ha barnebarn på overnatting.

Anonymous poster hash: cd764...74a

[Furstina]

Min bestemor var samlare.

Min bestefar kämpade i många år när de bodde samman, men efter deras skilsmässa blev det värre.

Jag vet faktiskt inte vad ni kan göra.

Faktiskt så ser en samlare på tingen som väldigt viktiga. Väldigt viktiga, kanske viktigare än att ha barnbarn på besök och övernattning. Din svigerfar saknar kanske inte det koset som du tänker dig det. Sakerna är kos, och städning/rydding stark ångest.

När bestemor dog, hade vi 88 kvm lägenhet, med proppfullt förråd och klädskåpstum. Plus två extra källarförråd packade med ting. Hade vi kunnat få henne att kasta aviserna, oreganoburkarna, böckerna, de 300 paren trasiga strumpbyxor eller annat "bra-å-ha"? Nej, jag tror faktiskt inte det.

Min bestemor var en varm människa som gärna kom på besök, som umgicks och som tog med mig på saker att uppleva. De få middagarna vi hade hos henne var som bestemorsmiddagar är när man är 13-18 år - pliktfyllda med bestemormat och vuxenprat.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Jeg tror nok du har rett, for eiendelene til svigerfar virker jo viktigere for ham enn det å kunne ha besøk. Skulle bare ønske det hadde gått an å gjøre noe

Anonymous poster hash: cd764...74a

[AnonymBruker]

Jeg har også et familiemedlem som er slik og skjønner veldig godt det du skriver om!

Vi har hjulpet henne mange ganger i forbindelse med flytting og oppussing, ryddet, kastet og vasket. Hun setter veldig stor pris på hjelpen men unnskylder seg hver gang med at "ja huff nå var det mye her men jeg har hatt så mye i det siste" osv osv. Og vi har nok heller ikke turt å være direkte med henne og si rett ut at "nå er det nok, du har et problem" -slik vi burde. Det har resultert i at huset blir fyllt opp gang på gang med nye ting og alt blir like rotete som før!

Det er så trist for jeg ser jo at hun sliter og skjemmes over det. Hun har aldri besøk og samlingen er jo helt klart et psykisk problem.

Har dessverre ingen løsning å gi deg, men jeg tror jeg skjønner hvordan situasjonen er. Man blir både irritert på den det gjelder , synes synd på de og vil hjelpe. Men i bunn og grunn er dette noe de må ordne opp i selv. Og jeg tenker at hun må oppsøke hjelp selv, og når hun gjør det skal jeg være der for henne og støtte henne gjennom det.

Anonymous poster hash: 9d507...ae4

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for svaret ditt, på en måte litt bra å høre om andre i liknende situasjoner, men også trist for dem det gjelder. Høres jo positivt ut at hun vil motta hjelp fra dere ift flytting, osv! Svigerfar ville mest sannsynlig aldri latt oss røre tingene hans, dersom hensikten var å rydde eller kaste noe. Har selv tenkt det samme som du sier, at han er nødt til å ønske hjelp selv. Problemet er at ingen snakker om samlemanien hans, alle bare later som om alt er helt normalt, noe jeg tror gjør det vanskeligere for ham dersom han ønsker å få hjelp - for det vil være lettere å bare opprettholde fasaden? Det er min teori i det minste, ikke sikkert det stemmer. Men syns også det blir vanskelig for MEG å ta dette opp med han, føler at det kanskje er min samboer og hans søsken som burde tilby hjelp (jeg også såklart, men ikke alene). Flere som har tanker?

Anonymous poster hash: cd764...74a

[fruBeist]

Syke samlere er nettopp psyke. De trenger i utgangspunktet hjelp til å finne ut av hvorfor de samler, og arbeide derifra. Samlingen er "bare" symptomet. En velment totalopprydning vil mest sannsynlig gjøre vondt verre.

Hvis dere på et eller annet vis hadde fått svigerfar til å immse at han trenger profesjonell hjelp, og hjelpe han å oppsøke denne, da er dere langt på vei.

Lykke til 😃

Endret 12. juli 2015 av fruBeist

[AnonymBruker]

TS igjen.

Jeg er helt enig! Ser selv at fokuset mitt i innleggene har vært på rotet, men det viktigste er jo å hjelpe svigerfar til å bli frisk fra den psykiske lidelsen. Vet bare ikke hva jeg kan gjøre for å bidra til dette? På tv har de psykologer som er spesialisert på "hoarding", skulle vært noe tilsvarende i Norge. Men kanskje det å få ham til å oppsøke psykolog ville vært et steg i riktig retning? Leste også et sted at det finnes en selvhjelpsbok for folk som sliter med samlemani, men vet ikke hvordan jeg kunne gitt denne til ham uten å gjøre ham fornærmet.

Anonymous poster hash: cd764...74a