Blir nektet samvær av barnemor fordi jeg ikke kjenner barnet godt nok

[AnonymBruker]

det hele startet vel da mor fikk seg ny mann, som selvfølgelig var kjempeseriøst etter en uke. Ikke brydde hun seg med å si noe heller, jeg oppdaget det ved en tilfeldighet. Og da kuttet sammarbeidet også ut. Barnet ammet omtrent fram til da.

Jeg hadde ikke barnet på overnatting da pga nattamming.

Så etter at den nye mannen kom, så fikk jeg plutselig ha barnet om natta. Bra for meg.

Mor lovte at dette med ny mann skulle gå sakte frem, ikke noe introduksjon osv. Dagen etter jeg oppdaget dette hadde han ligget over. Kom etter barnet sovnet og dro før det våknet iflg mor.

Barnet ligger på samme rom.

Ikke mindre enn en uke etterpå var det offisielt og han hadde allerede mer eller mindre flyttet inn. Var introdusert osv. Ligger over hver natt stort sett, og nå så vidt 2mnd senere har de også dratt på ferie sammen alle 3.

Så kommer det som for meg blir helt bak mål.

Samtidig som mor kun er i sin egen selvsentrerte boble å tenker kun på seg selv, så nektes jeg samvær med overnatting over 1 dag. Jeg nektes også ferie fordi mor mener jeg ikke skal ha barnet 2 netter på rad. Begrunnelsen, jeg kjenner ikke barnet godt nok.

Kjenner raseroet koke allerede der. For mens en ny mann som barnet aldri har møtt, går heelt fint å føytte inn å presse på samvær 24/7 med barnet så kan altså ikke jeg ha barnet ei hel helg feks.

Og heller ikke ferie.

Har jeg ingen rettigheter? Makt?

Dette føler jeg er på smertegrensen til omsorgssvikt fra mor!

I tillegg så vil et minstesamvær være annenhver ferie samt 3 uker sommer og annenhver helg pluss 1 dag i uka.

NAV belønner mor her og mener jeg skal betale bidrag de dagene jeg egentlig skulle hatt samvær.

Er dette rett?

Siste utvei, men jeg går dit om jeg må, blir rettsak med krav om full omsorg!

I tillegg forteller ikke mor når barnet har ferie fra bh, hvor de tok barnet på ferie, at de har flyttet på ei seter for sommeren eller andre ting som handler om barnet som jeg mener jeg bør vite.

Hva kan jeg gjøre, si for å få det jeg har krav på??

Kan gå opp til en uke før jeg får svar når jeg prater med mor, og hun tar kun kontakt om hun skal jobbe og ikke har barnepass, og kun da...

Føler jeg er i en fortvilet situasjon..

Anonymous poster hash: c51c7...26b

[AnonymBruker]

Kontakt NAV og Familievernkontoret i kommunen du/dere bor i. Du har alle rettigheter, så kjør på

Anonymous poster hash: 4a3d9...7e2

[AnonymBruker]

1. Hvorfor krevde du ikke 50/50 delt bosted da bruddet kom?

2. Har mor fått offisielt ny samboer i folkeregisteret? I så fall har vel ikke hun krav på penger fra deg fordi det er en ny mann som bor der?

 

3. Hvorfor ringer du ikke Familievernkontoret i din kommune og bestiller time der dere setter opp en avtale om samvær? Mor kan ikke diktere slik du skriver her...man må ha ordning og en skriftlig avtale.

 

Time ved FVK er gratis.

Anonymous poster hash: 6a4a6...468

[AnonymBruker]

1. Hvorfor krevde du ikke 50/50 delt bosted da bruddet kom?

2. Har mor fått offisielt ny samboer i folkeregisteret? I så fall har vel ikke hun krav på penger fra deg fordi det er en ny mann som bor der?

3. Hvorfor ringer du ikke Familievernkontoret i din kommune og bestiller time der dere setter opp en avtale om samvær? Mor kan ikke diktere slik du skriver her...man må ha ordning og en skriftlig avtale.

Time ved FVK er gratis.

Anonymous poster hash: 6a4a6...468

50/50 er selvfølgelig ikke aktuelt for små barn som ammes. Og hvordan i all verden kan du tro at samværsforelder mister forsørgeransvaret for barnet ved at bostedsforelder får samboer? Det ville jo vært absurd.

Anonymous poster hash: cd737...a0b

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Ut fra det du skriver ser jeg for meg en ganske liten unge? I så fall mener jeg mor gjør rett i å begrense lengden på samværet. Det er ikke bra for små barn å være borte fra hovedomsorgsperson i lang tid. Hovedomsorgsperson er den personen som barnet kjenner best, og som har hatt mest omsorg for det så langt. Dette har med tilknytting å gjøre, og det betyr ikke at du ikke er egnet som far, bare at barnet er mest knyttet til mor, fordi det er hun som alltid har vært der.

 

Det er en stor overgang for barnet fra å alltid være med mor, slik det jo måtte fram til nattammingen var over, til å være uten mor flere døgn i strekk. Det er viktig for barnets trygghet at denne overgangen gjøres veldig gradvis. Man begynner med noen timer på dagtid, så en natt, også, på lang sikt, legger man på en og en natt til. Jeg skjønner at det oppleves urettferdig at den nye mannen er mer med barnet enn deg, men han er der sammen med mor, så det at han er sammen med barnet betyr ikke at barnet er skilt fra hovedomsorgspersonen. For barnet er dette en vesentlig forskjell. Jeg er forøvrig enig med deg i at det høres ut som mor har gått vel fort fram med introdusering av ny mann, men det er det dessverre lite du kan gjøre med.

 

I stede for å be om lengre samvær tenker jeg at det kan være en ide å be om hyppigere samvær. Nå skriver du ikke hvor ofte du har barnet, men jeg tenker at det ville være naturlig at du hadde det flere ganger i uken. Ikke på overnatting hver gang, så mye flytting ville nok blitt stressende for et lite barn. Men la oss si at barnet overnatter hos deg en natt hver uke, i tillegg så henter du i bhg en anen dag, og leverer hjem til mor en time eller to før leggetid, også henter du kanskje barnet hos mor en av dagene i helgen, og tar det med deg noen timer før du leverer tilbake til mor. Jeg tenker også at dere bør få en avtale om at hvis hun trenger barnevakt skal hun alltid spørre deg først. 

 

Time på familevernkontoret er en god ide, da får dere hjelp av nøytrale fagfolk. Ellers tenker jeg at det kanskje kunne vært lurt av deg å lese litt tilknytningsteori (google barn og tilknytning), så får du kanskje en større forståelse for hvorfor mor tenker som hun gjør omkring samvær. Hvis du får en bedre forståelse for dette, vil du også få et bedre grunnlag for å diskutere fram løsninger som vil kunne gi deg økt samvær på sikt, uten at dette skaper unødig stress hos barnet.

 

Lykke til!  

Anonymous poster hash: c7b9d...ce1

[Gjest Sukkerbit]

Selvsagt har du rettigheter, og du kan ikke akseptere dette! 

[AnonymBruker]

Du må ta kontakt med familievernkontoret, og be om et møte hvor dere skal sett opp samværsavtale. Når de er så små er det ikke anbefalt med 3 uker i strekk på sommeren. Men en helg går helt fint.

Da min var 2 år, så delte vi det opp på sommeren med at far hadde barnet en uke av gangen. Mer enn det, blir ofte for mye for små barn.

 

Men du burde få fast annenhver helg, en dag i uken og ferier.

Anonymous poster hash: 990a4...a59

[AnonymBruker]

 

Du må ta kontakt med familievernkontoret, og be om et møte hvor dere skal sett opp samværsavtale. Når de er så små er det ikke anbefalt med 3 uker i strekk på sommeren. Men en helg går helt fint.

Da min var 2 år, så delte vi det opp på sommeren med at far hadde barnet en uke av gangen. Mer enn det, blir ofte for mye for små barn.

 

Men du burde få fast annenhver helg, en dag i uken og ferier.

Anonymous poster hash: 990a4...a59

 

Enig i det du sier i første avsnitt, men så stanser det for annehver helg + 1 dag i uken (onsdag som regel) og annenhver ferie er så nært opptil minstesamvær som det er mulig å komme.

 

Hvorfor kan ikke ferien avtales tidlig på året slik at begge parter kan ta med felles barn på ferie ?

Mange har muligheter til det, og det må jo være en bedre løsning enn annethvert år ?

Anonymous poster hash: 72d23...83d

[AnonymBruker]

Mor kontaktet fvk etter endeløst mas fra meg siden bruddet. Skal dit om få uker.

Hun ville ikke dit først, men bestillte plutselig time før sommeren.

-TS

Anonymous poster hash: c51c7...26b

[AnonymBruker]

1. Hvorfor krevde du ikke 50/50 delt bosted da bruddet kom?

2. Har mor fått offisielt ny samboer i folkeregisteret? I så fall har vel ikke hun krav på penger fra deg fordi det er en ny mann som bor der?

3. Hvorfor ringer du ikke Familievernkontoret i din kommune og bestiller time der dere setter opp en avtale om samvær? Mor kan ikke diktere slik du skriver her...man må ha ordning og en skriftlig avtale.

Time ved FVK er gratis.

Anonymous poster hash: 6a4a6...468

1. Fordi mor ville ikke, og barnet ammet. Og jeg var enda glad i henne og vi snakket nok til at jeg gikk med på det hun ville slik at hun fikk stønader osv av dumsnillhet.

2. Nei, men de kan defineres som samboere. Fra omtrent 1 mnd siden, 1 mnd etter de møttes. De må uansett bo 12mnd sammen før hun mister støtte. Melder hun ikke fra blir det dyrt for henne når nav finner ut av det.

3. Fvk er bestilt og vi skal ivei. Hvertfall jeg, der blir satt opp ny avtale, denne gangen gir jeg derimot ikke etter for dumsnillhet. Det er time for samtale om bedre kommunikasjon og samarbeid som er utgangspunktet.

Skal ikke nekte på at jeg ikke har følelser enda, men samtalen blir begrenset fra min side til et mer overfladisk sammarbeid og kommunikasjon begrenset til kun barnet og en avtale jeg mener mine rettigheter ivaretas.

Anonymous poster hash: c51c7...26b

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Ut fra det du skriver ser jeg for meg en ganske liten unge? I så fall mener jeg mor gjør rett i å begrense lengden på samværet. Det er ikke bra for små barn å være borte fra hovedomsorgsperson i lang tid. Hovedomsorgsperson er den personen som barnet kjenner best, og som har hatt mest omsorg for det så langt. Dette har med tilknytting å gjøre, og det betyr ikke at du ikke er egnet som far, bare at barnet er mest knyttet til mor, fordi det er hun som alltid har vært der.

Det er en stor overgang for barnet fra å alltid være med mor, slik det jo måtte fram til nattammingen var over, til å være uten mor flere døgn i strekk. Det er viktig for barnets trygghet at denne overgangen gjøres veldig gradvis. Man begynner med noen timer på dagtid, så en natt, også, på lang sikt, legger man på en og en natt til. Jeg skjønner at det oppleves urettferdig at den nye mannen er mer med barnet enn deg, men han er der sammen med mor, så det at han er sammen med barnet betyr ikke at barnet er skilt fra hovedomsorgspersonen. For barnet er dette en vesentlig forskjell. Jeg er forøvrig enig med deg i at det høres ut som mor har gått vel fort fram med introdusering av ny mann, men det er det dessverre lite du kan gjøre med.

I stede for å be om lengre samvær tenker jeg at det kan være en ide å be om hyppigere samvær. Nå skriver du ikke hvor ofte du har barnet, men jeg tenker at det ville være naturlig at du hadde det flere ganger i uken. Ikke på overnatting hver gang, så mye flytting ville nok blitt stressende for et lite barn. Men la oss si at barnet overnatter hos deg en natt hver uke, i tillegg så henter du i bhg en anen dag, og leverer hjem til mor en time eller to før leggetid, også henter du kanskje barnet hos mor en av dagene i helgen, og tar det med deg noen timer før du leverer tilbake til mor. Jeg tenker også at dere bør få en avtale om at hvis hun trenger barnevakt skal hun alltid spørre deg først.

Time på familevernkontoret er en god ide, da får dere hjelp av nøytrale fagfolk. Ellers tenker jeg at det kanskje kunne vært lurt av deg å lese litt tilknytningsteori (google barn og tilknytning), så får du kanskje en større forståelse for hvorfor mor tenker som hun gjør omkring samvær. Hvis du får en bedre forståelse for dette, vil du også få et bedre grunnlag for å diskutere fram løsninger som vil kunne gi deg økt samvær på sikt, uten at dette skaper unødig stress hos barnet.

Lykke til!

Anonymous poster hash: c7b9d...ce1

Barnet nærmer seg 1,5år. Barnet bodde hjemme med mor å far i hus fram til det var 8mnd. Jeg hadde også barnet vær dag nesten i pappapermen mens mor gikk skole etter bruddet. Kun dagtid. Men uansett, jeg mener at barnet kjenner meg godt nok, det har bodd hos meg og kjenner sitt hjem. Mor flyttet ut i liten hybel. Så mor har ikke vær helt alene med barnet !

Vi har vært på tur med det osv osv. Barnet vet godt hvem far er og har ingen problem med å kjenne seg igjen i huset.

Har prøvd å få til både lengre å hyppigere. Får til svar om at hun vil ha barnet litt selv å. Det er som sagt kun når mor skal jobbe eller har planer hun vil gi fra seg barnet uten diskusjon.

-TS

Anonymous poster hash: c51c7...26b

[AnonymBruker]

Vet om en kar som fikk 50% allerede fra før barnet var ett år.. Det fine er at når du har bodd sammen med mor så har du automatisk foreldreretten på din side, så var noe i den duren det gikk på og via advokat (mor lite fornøyd).

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 3111d...e0f

[AnonymBruker]

Forbanna kvinnfolk

Anonymous poster hash: 8250e...ce0

[AnonymBruker]

Gjør deg selv den tjenesten at du holder deg for god til å snakke om bidrag og stønader på fvk (eller andre steder. Du får ikke gjort noe med det, så best å akseptere.)

Hold fokus på barnet

Anonymous poster hash: e9e58...271

[spektralkatt]

Du kan gå på familievernkontoret alene også.

Bare nevner det,ser dere skal sammen, og det er vel og bra. Men i ditt tilfelle virker det som mor er svært dominerende og du virker usikker på egne rettigheter og i forhold til å hevde deg selv (slik det blir framstilt i tråden) om det stemmer, kan det være smart for deg å få rådgiving alene, detdu får snakket ut om ting, såta konflikthåndyeringen med mor på fvk senere.

[AnonymBruker]

det hele startet vel da mor fikk seg ny mann, som selvfølgelig var kjempeseriøst etter en uke. Ikke brydde hun seg med å si noe heller, jeg oppdaget det ved en tilfeldighet. Og da kuttet sammarbeidet også ut. Barnet ammet omtrent fram til da.

Jeg hadde ikke barnet på overnatting da pga nattamming.

Så etter at den nye mannen kom, så fikk jeg plutselig ha barnet om natta. Bra for meg.

Mor lovte at dette med ny mann skulle gå sakte frem, ikke noe introduksjon osv. Dagen etter jeg oppdaget dette hadde han ligget over. Kom etter barnet sovnet og dro før det våknet iflg mor.

Barnet ligger på samme rom.

Ikke mindre enn en uke etterpå var det offisielt og han hadde allerede mer eller mindre flyttet inn. Var introdusert osv. Ligger over hver natt stort sett, og nå så vidt 2mnd senere har de også dratt på ferie sammen alle 3.

Så kommer det som for meg blir helt bak mål.

Samtidig som mor kun er i sin egen selvsentrerte boble å tenker kun på seg selv, så nektes jeg samvær med overnatting over 1 dag. Jeg nektes også ferie fordi mor mener jeg ikke skal ha barnet 2 netter på rad. Begrunnelsen, jeg kjenner ikke barnet godt nok.

Kjenner raseroet koke allerede der. For mens en ny mann som barnet aldri har møtt, går heelt fint å føytte inn å presse på samvær 24/7 med barnet så kan altså ikke jeg ha barnet ei hel helg feks.

Og heller ikke ferie.

Har jeg ingen rettigheter? Makt?

Dette føler jeg er på smertegrensen til omsorgssvikt fra mor!

I tillegg så vil et minstesamvær være annenhver ferie samt 3 uker sommer og annenhver helg pluss 1 dag i uka.

NAV belønner mor her og mener jeg skal betale bidrag de dagene jeg egentlig skulle hatt samvær.

Er dette rett?

Siste utvei, men jeg går dit om jeg må, blir rettsak med krav om full omsorg!

I tillegg forteller ikke mor når barnet har ferie fra bh, hvor de tok barnet på ferie, at de har flyttet på ei seter for sommeren eller andre ting som handler om barnet som jeg mener jeg bør vite.

Hva kan jeg gjøre, si for å få det jeg har krav på??

Kan gå opp til en uke før jeg får svar når jeg prater med mor, og hun tar kun kontakt om hun skal jobbe og ikke har barnepass, og kun da...

Føler jeg er i en fortvilet situasjon..

Anonymous poster hash: c51c7...26b

Det er mor som har skapt dette barnet i sin kropp, det er mor som har født det og ammet det

Selvfølgelig har hun flere rettighet enn en som kun bidro med genetisk arvematriale!!

Anonymous poster hash: 6472f...a05

[spektralkatt]

Det er mor som har skapt dette barnet i sin kropp, det er mor som har født det og ammet det

Selvfølgelig har hun flere rettighet enn en som kun bidro med genetisk arvematriale!!

Anonymous poster hash: 6472f...a05

Pssst! Fokus på hva som er best for barnet!

[minister-mio]

Skaff deg en god advokat

[lulle]

Barnet er forholdsvis lite enda, så ville i samarbeid ned FVK satt opp en langsiktig plan for hvordan samværet kan økes gradvis fremover, samt en plan med hyppige kortere samvær i samme periode. Jeg ville hatt som mål 50/50. Flytt til barnets nabolag, og ikke snakk bidrag når dere er på møte.

Lykke til .

[Carrot]

Du har fått mange gode råd her, jeg vil legge til at det kan være klokt av deg å holde hennes nye forhold utenfor i samtalene, forhold deg kun til barnet og dets beste som er lik kontakt med begge foreldrene og hvordan dette best kan skje så unngår du å fremstå som bitter eller sjalu. Når samværet r på plass og du er førnøyd med avtalen går du til NAV og ber om en bidragsfastsettelse. Det koster dere litt (tror det er 750) men da slipper du "krangle" på det..

Ved å ikke la dine følelser få slippe til i denne sammenhengen ut over de du har for barnet tror jeg du vil komme bedre utav det enn om bitterhet og slike ting får slippe til.