Han vil ikke ha barn likevel

[Gjest Anonymous]

For 1 1/2 år siden klarte samboeren min å overtale meg til å ville ha barn. Han telte dager til eggløsning, gledet seg hemningsløst over å bli far og gråt når mensen kom. Til nå har jeg tatt de månedlige "nederlagene" med fatning og sagt at "ja,ja, så blir det vel et junibarn eller jaja, så blir det en påskekylling". Men for et par måneder siden sa plutselig samboeren min at han ikke vil ha barn likevel - at det ikke er meningen at vi skal få barn og at det kanskje er likegreit. Jeg har prøvd og prøvd å snakke med han, men får ikke noen særlige fornuftige svar. For 2 uke siden argumenterte han for at han var for gammel (36 år) og at vi har det bra som vi har det. Hvordan er det mulig å endre mening sånn???

Jeg er i ferd med å bli desperat. Vurderer å stille et ultimatum, men synes jo det er skrekkelig å tvinge han til å velge. Innimellom tror jeg det bare er en fase som vil gå over, men faktum er at vi ikke lengre har sex i frykt for at jeg skal bli gravid. For et paradoks.

Hva skal jeg gjøre???

[Gjest Anonymous]

Kanse det er nederlagene som har fått han til å komme til det?

tror man blir stresset ut av slike situasjoner. Så kansje glemme barnet en stund? kansje alt blir normalt igjen?

[Gjest Anonymous]

Tror også det er smart å ta en pause. Begynn med prevensjon igjen, så blir iallefall ikke forholdet ødelagt av mangel på sex.

[millemei]

Kanskje han sa dette for å beskytte seg selv mot flere skuffelser?

Det er tydelig at han ønsket seg barn veldig sterkt, og når det da ikke skjedde så enkelt som han hadde trodd, "ødelegger" det ham så mye at han lager seg en forsvarsmekanisme ved å si det motsatte. Da trenger han ikke bli såret når mensen kommer lenger, for han vil jo ikke ha barn allikavel.

Vet ikke hvor lenge dere har prøvd, men man må i allefall regne med at det kan ta 6 måneder til 1 år. Etter den tid kan man ta en legesjekk for å finne ut hva som eventuelt gjør at dere ikke blir gravide.

Sitt deg ned i en rolig stund og snakk skikkelig og åpent med ham. Det er det beste for dere begge. Fortell hva du ønsker, og snakk om hva dere kan gjøre. Hvis han ønsker seg et barn, må han forstå at det er helt greit å bli skuffet, men man må heller ikke gi opp. Det er nok av muligheter. Håper det ordner seg for dere

[Gjest Anonymous]

Hvis han er 36 så er det ikke så unaturlig at han tenker på alderen. Selv om hans biologiske klokke ikke tikker på samme måte som vår, så er det krevende å ha omsorgen for barn. Kanskje han merker at han ikke har like mye overskudd som han hadde før? Kanskje han tenker på at han ikke får muligheten til å ha et uforpliktende voksenliv igjen før han nærmer seg 60? Kanskje han ser hvilke muligheter dere to har til å få et spennende og godt liv uten barn? Eller kanskje han har begynt å tvile på forholdet deres?

Dere må prate sammen om dette. Finne ut hvorfor han har ombestemt seg. Om du er villig til å gi avkall på muligheten til å bli mor. Om dere skal utredes hvis dere bestemmer dere for å satse på barn likevel. Om adopsjon hadde vært et alternativ. Inntil dere har avklart dette kan dere bruke kondom som prevensjon. Tror at det blir enklere å løse dette hvis dere opprettholder nærhet og sex og viser forståelse for hverandre.

[Lee]

Kan jeg spørre hvor gammel du er?

[Gjest Meg igjen...]

Takk for svar. Jeg er 33. Er fryktelig redd for at dette kan bli en konflikt som ender i brudd.

[Lee]

Ja, det skjønner jeg. Du har jo ikke akkurat alderen på din side heller. Triste greier.

Kan du overhode ikke se for deg et liv med denne mannen uten barn?

Å få barn er ikke noe alle MÅ.