trassalder. vanskelig

[AnonymBruker]

offf. jeg synes det er så vanskelig i blant, å ha ansvaret alene for en i trassalderen. jeg synes det er vanskelig mange ganger å vite hvor langt det skal gå før jeg setter ned foten og bestemmer at "nå skal du legge vekk lekene, så vi kan gå å skifte bleie" f.eks eller bare de vanlige situasjonene som oppstår. når barnet er trøtt eller sliten i tillegg synes jeg det er ekstra vanskelig, eller om jeg er sliten selv. det kan oppstå mange situasjoner ila en dag og noen ganger tenker jeg i ettertid at jeg skulle ha forholdt meg rolig og bare fjernet barnet fra den bestemte situasjonen og bestemt at "sånn blir det". Mange ganger er jeg flink til det, mens andre ganger tar jeg meg selv i å heve stemmen og si "nå er det nok, nå hører du etter" uten nødvendigvis gjenomføre det jeg har tenkt med det første. jeg får dårlig samvittighet i ettertid:/ det er slitsomt å være usikker på den måten og noen ganger føler jeg meg som en dårlig mor. må bare få ut litt luft.. er det flere av dere som har det sånn?

Anonymous poster hash: d2f70...caa

[Sharon90]

Er noen ganger jeg tenker at "huff, jeg burde reagert litt annerledes"

Merker jeg dette ila dagen så er jeg bevist og har faktisk sagt til barnet at "nå ble mamma veldig sint, jeg mener egentlig at du skal være snill nå å slutte å sparke" i høyde med barnet og med blikkkontakt og med rolig stemme.

Men jeg er ikke alene da, og er veldig glad for det. Tok det opp med mannen senest i dag, at vi må prøve å være forut 'hendelser' og avlede før det går så langt at det blir 'hendelser'.

Med 'hendelser' mener jeg når vesla slår, sparker, trykker løs på ting (pc, fjernkontroll etc.), tømmer vannglasset, kaster maten and so on

Vi har vært bedre, men nå må vi bli litt obs på det igjen ja

Men jeg tror at man i liten dose må ha lov til å 'reagere' som menneske og litt feil.

Barn må lære seg at vi ikke kan være avbalanserte roboter... Det er min tanke da... Betyr ikke at vi skal fysisk gjøre noe ubalansert, det har jeg ingenting til overs for og er sterkt imot, men at vi rett og slett må få heve stemmen en og anna gang. Det er jo mer i fortvilelse enn sinne ofte ...

Trass er tøffe tider, det er helt sikkert, å sørge for god søvn og litt egentid på kveldene er dog gode oppskrifter på å få mer tolmodighet og toleranse

- Dette er dog en veldig viktig prosess, leste et veldig godt innlegg om "trass" og vi som foreldre var gjerne de som trasset mest... Var den som nærmest la opp til det indirekte, og slike artikler om temaet føler jeg hjelper. Og du er ikke alene om å ha det slik, men synd du er alene oppi situasjonen... Håper du får litt egentid og ro i ny og ned, det er viktig at man er 'på topp' litt også

[AnonymBruker]

Er noen ganger jeg tenker at "huff, jeg burde reagert litt annerledes"

Merker jeg dette ila dagen så er jeg bevist og har faktisk sagt til barnet at "nå ble mamma veldig sint, jeg mener egentlig at du skal være snill nå å slutte å sparke" i høyde med barnet og med blikkkontakt og med rolig stemme.

Men jeg er ikke alene da, og er veldig glad for det. Tok det opp med mannen senest i dag, at vi må prøve å være forut 'hendelser' og avlede før det går så langt at det blir 'hendelser'.

Med 'hendelser' mener jeg når vesla slår, sparker, trykker løs på ting (pc, fjernkontroll etc.), tømmer vannglasset, kaster maten and so on

Vi har vært bedre, men nå må vi bli litt obs på det igjen ja

Men jeg tror at man i liten dose må ha lov til å 'reagere' som menneske og litt feil.

Barn må lære seg at vi ikke kan være avbalanserte roboter... Det er min tanke da... Betyr ikke at vi skal fysisk gjøre noe ubalansert, det har jeg ingenting til overs for og er sterkt imot, men at vi rett og slett må få heve stemmen en og anna gang. Det er jo mer i fortvilelse enn sinne ofte ...

Trass er tøffe tider, det er helt sikkert, å sørge for god søvn og litt egentid på kveldene er dog gode oppskrifter på å få mer tolmodighet og toleranse

- Dette er dog en veldig viktig prosess, leste et veldig godt innlegg om "trass" og vi som foreldre var gjerne de som trasset mest... Var den som nærmest la opp til det indirekte, og slike artikler om temaet føler jeg hjelper. Og du er ikke alene om å ha det slik, men synd du er alene oppi situasjonen... Håper du får litt egentid og ro i ny og ned, det er viktig at man er 'på topp' litt også

 

takk for svar. det er godt bare å høre at andre er i samme situasjon:) jeg er enig i alt du skriver. vi er jo mennesker vi foreldre også, og barna har godt av å oppleve alle de forskjellige følelsene våres også. likevel kan jeg slite med dårlig samvitiighet i etterkant hvis jeg føler jeg har regert anderledes enn jeg burde, men det er vel bra det også så man kan tenke over hvordan man vil løse en lignende situasjon neste gang. jeg skal dog prøve å bli litt flinkere til å leve et litt mer sosialt voksenliv innimellom, jeg tror du har rett i at et kommer godt med i det lange løp:)

Anonymous poster hash: d2f70...caa