Barnets far reagerer med sjokk, akk og irritert sukk når 3-åringen mister bestikk og søler

[AnonymBruker]

Hva tenker andre - er dette "normalt" og akseptabelt i deres øyne, følgende reaksjonsmønster fra barnets godt voksne far?

 

Vi har et 3 år gammelt barn sammen, delt bosted og 50/50 og vi treffes nå og da da vi bor i samme nabolag.

 

Barnet er alltid med når vi treffes i hverandres uker og ofte spiser vi sammen - og det er hyggelig! : )

 

Likevel, barnets far har fremdeles samme reaksjonsmåte nå etter bruddet som han hadde før da vi bodde sammen:

 

han farer opp, sukker, akker seg og omtrent "vrir seg i stolen" der han sitter og ser på, når mor og barn spiser (mor hjelper lille sønnen med å spise med gaffel) og barnet kan være i bevegelse ute på kafe og være uheldig å søle pasta på gulvet eller gaffelen faller ned: pling, pling, sier det da,

 

 

Mor (jeg) sitter rolig i stolen og tenker bare med et smil: jeg går bare og henter en ny gaffel.

 

Far blir voldsomt irritert og oppgitt og overveldet på linje med at himmelen falt ned med et kroppsspråk og mimikk som forteller at han synes mor er fryktelig dum "som alltid" som lar barnet søle og miste.

 

Er dette akseptabelt og eller normalt i andres øyne?

 

 

Jeg vet selvsagt selv hva jeg synes om dette: jeg synes IKKE det er ok og magefølelsen forteller meg at hans reaksjonsmåte føles fryktelig ubehagelig for meg.

 

I tillegg passer han veldig på når vi og barnet er ute og går: "pass deg, se deg for, se hva du gjør nå da, se bak deg..osv.": jeg tar det rolig og "ser alt" mens hans reaksjoner virker veldig stressende og for meg virker det som om hans reaksjonsmåter bunner i noen form for angst.

 

Kommentarer fra andre er velkomment.

 

 

 

Anonymous poster hash: 96e54...5b1

[AnonymBruker]

Akkurat det med å regere slik på søling og kaos under maten vil jeg si er normalt, i hvertfall for meg.

Jeg er sååå lei av glass som veltes, mat overalt, gaffler og skjeer overalt osv, at jeg offte reagerer med ett kraftig sukk, og en irritert kommentar til ungene på 3 og 5 år.

 

Men det andre virker litt merkelig.

Anonymous poster hash: a8eee...853

[AnonymBruker]

Det er ikke greit, sunt eller konstruktivt. Han bør endre både atferd og tankemønster, snakk med ham om det. Slik han reagerer lærer barnet bare å føle ubehag, ikke å få bedre kontroll eller oppførsel.

Anonymous poster hash: fd5c9...e5e

[Jade]

Tror jeg hadde blitt mer stresset av en slik huffing og masing enn søling og velting. Tror også at det maset hans kan føre til at barnet blir nervøst for å søle, og dermed søle mer.

[Peter007]

Hva tenker andre - er dette "normalt" og akseptabelt i deres øyne, følgende reaksjonsmønster fra barnets godt voksne far?

Vi har et 3 år gammelt barn sammen, delt bosted og 50/50 og vi treffes nå og da da vi bor i samme nabolag.

Barnet er alltid med når vi treffes i hverandres uker og ofte spiser vi sammen - og det er hyggelig! : )

Likevel, barnets far har fremdeles samme reaksjonsmåte nå etter bruddet som han hadde før da vi bodde sammen:

han farer opp, sukker, akker seg og omtrent "vrir seg i stolen" der han sitter og ser på, når mor og barn spiser (mor hjelper lille sønnen med å spise med gaffel) og barnet kan være i bevegelse ute på kafe og være uheldig å søle pasta på gulvet eller gaffelen faller ned: pling, pling, sier det da,

Mor (jeg) sitter rolig i stolen og tenker bare med et smil: jeg går bare og henter en ny gaffel.

Far blir voldsomt irritert og oppgitt og overveldet på linje med at himmelen falt ned med et kroppsspråk og mimikk som forteller at han synes mor er fryktelig dum "som alltid" som lar barnet søle og miste.

Er dette akseptabelt og eller normalt i andres øyne?

Jeg vet selvsagt selv hva jeg synes om dette: jeg synes IKKE det er ok og magefølelsen forteller meg at hans reaksjonsmåte føles fryktelig ubehagelig for meg.

I tillegg passer han veldig på når vi og barnet er ute og går: "pass deg, se deg for, se hva du gjør nå da, se bak deg..osv.": jeg tar det rolig og "ser alt" mens hans reaksjoner virker veldig stressende og for meg virker det som om hans reaksjonsmåter bunner i noen form for angst.

Kommentarer fra andre er velkomment.

Anonymous poster hash: 96e54...5b1

Jeg ville forsøkt ta det opp med mannen. Det vil si barnets far. Kanskje sagt at det er slik at noen klarer dette senere enn andre. Noen voksne klomser også så det er vel bare å ta tiden til hjelp og vise støtte og rettledning. Det kan tenkes barnet blir nervøst av fars reaksjoner også. Det vil si at når en blir usikker gjør en lettere feil. Trygghet og ro er vel det beste i en slik situasjon. Skulle det være mistanke om noe medisinsk som gjør dette ksn en søke råd hos legen. Men det hele er egentlig trist for barnet men også far som ikke ser dette selv. Kua har vært kalv. Med dette forsøker jeg si at det meste må læres. Det gjaldt også foreldrene (kua). Jeg tenker også at han vil støte fra seg barnet over tid. Barnet vil ikke være der. Får en motstand og kritikk hele tiden vil en naturlig nok ikke mer.

[AnonymBruker]

Det høres voldsomt ut når du sier far reagerer med sjokk når barnet søler.
Hvis far virkelig er så ille som du fremstiller det, og han reagerer slik hver eneste gang, så vil jeg si det er på kanten.
Men jeg vil nok si at jeg har sukket og stønnet og blitt oppgitt av barna mine når de har søla, mistet og mat gøres over alt. Og det er faktisk en del av oppdragelsen å lære barna bordskikk.
Jeg blir mer oppgitt av foreldre som tilsynelatende lar barna holde på som de vil, og ikke sier noe,
Jeg synes også det virker som om det finnes en del mødre som over hode ikke takler at barna deres blir snakket til, selv av sin egen far og over reagerer noe voldsomt hvis far skulle miste besinnelsen og si et stygt ord, smelle litt hardt i en dør osv.
 

Anonymous poster hash: b8dcc...08f

[AnonymBruker]

 

Det høres voldsomt ut når du sier far reagerer med sjokk når barnet søler.

Hvis far virkelig er så ille som du fremstiller det, og han reagerer slik hver eneste gang, så vil jeg si det er på kanten.

Men jeg vil nok si at jeg har sukket og stønnet og blitt oppgitt av barna mine når de har søla, mistet og mat gøres over alt. Og det er faktisk en del av oppdragelsen å lære barna bordskikk.

Jeg blir mer oppgitt av foreldre som tilsynelatende lar barna holde på som de vil, og ikke sier noe,

Jeg synes også det virker som om det finnes en del mødre som over hode ikke takler at barna deres blir snakket til, selv av sin egen far og over reagerer noe voldsomt hvis far skulle miste besinnelsen og si et stygt ord, smelle litt hardt i en dør osv.

 

Anonymous poster hash: b8dcc...08f

 

Jeg tror oppgittheten og de sterke sukkene/kroppsspråket der han hopper i stolen og vrir seg er mest på grunn av en oppgitthet over meg som mor i situasjonen der vi begge sitter rundt et kafebord:

 

"Passer du ikke bedre på da, mor?!" "Akk og ve, hvordan kan du la barnet miste en gaffel og søle på gulvet?!"-type reaksjon.

 

Oppfatter ikke at all vreden er vendt mot barnet men faktisk mot meg. Selv sitter han bare der og er ofte passiv mens han hyppig sier "passer du på, følger du med?!"

 

Har sagt i fra tidligere at jeg ikke synes noe om hans plutselige utbrudd og reaksjonsmåter på slike bagateller men det går tydeligvis ikke inn, siden han fortsetter.

Anonymous poster hash: 96e54...5b1

[AnonymBruker]

 

Jeg tror oppgittheten og de sterke sukkene/kroppsspråket der han hopper i stolen og vrir seg er mest på grunn av en oppgitthet over meg som mor i situasjonen der vi begge sitter rundt et kafebord:

 

"Passer du ikke bedre på da, mor?!" "Akk og ve, hvordan kan du la barnet miste en gaffel og søle på gulvet?!"-type reaksjon.

 

Oppfatter ikke at all vreden er vendt mot barnet men faktisk mot meg. Selv sitter han bare der og er ofte passiv mens han hyppig sier "passer du på, følger du med?!"

 

Har sagt i fra tidligere at jeg ikke synes noe om hans plutselige utbrudd og reaksjonsmåter på slike bagateller men det går tydeligvis ikke inn, siden han fortsetter.

Anonymous poster hash: 96e54...5b1

 

Ok, jeg oppfattet det som om han var irritert på barnet. Han virker stresset ser det ut til og vil at du skal ordne opp tydeligvis. 

Nei, ikke godt å si hvorfor han reagerer slik, eller føler det kun er ditt ansvar, det er jo hans barn også.

Anonymous poster hash: b8dcc...08f

[AnonymBruker]

En ting jeg lurer på. Dere treffes også når det er hans uke også, sant?

Søler ungen da? Dumt spørsmål, selvsagt gjør han det uavhengig av hvem sin uke det er. Det er jo ikke moren som sitter og rister i ungen for å få han til å søle.

Når han da søler, så får du spørre far om hvorfor han lar ungen søle!!

Anonymous poster hash: 137c3...648

[Arabella]

Jeg synes ikke utesteder, kaféer/restauranter er så egnet til å lære et lite barn bordskikk, lære å spise med kniv og gaffel. Gi barnet mat som går greit å spise, og ta opplæringen hjemme.

[Gjest Walden]

Høres ut som han sliter med seg selv. Det er vel derfor dere ikke er sammen lenger, eller?

[AnonymBruker]

Høres ut som han sliter med seg selv. Det er vel derfor dere ikke er sammen lenger, eller?

Jo...det har du vel rett i.

Anonymous poster hash: 96e54...5b1