Barnehagehverdagen - stol på magefølelsen.

[SiMa]

Jeg anbefaler å lese denne artikkelen om hvordan dagene og livet til et barn ble forandret etter at foreldrene byttet barnehage. Vær kritiske, viser barnet deres tegn på å ikke trives, så følg det opp. Små barn fortjener en trygg hverdag, det fikk ikke denne gutten.

 

http://www.aftenposten.no/meninger/Kvalitet-fra-et-foreldreperspektiv-8087426.html

 

[Gjest Mythic]

Jeg hadde nå helt klart byttet barnehage før det hadde gått så lang tid som to år! Ellers er jeg enig med deg, lytt til barna deres og ta dem på alvor. Er det problematisk med barnehagen, så snakker man med personalet, og finner forhåpentligvis løsninger som alle får det bedre med. Kvaliteten på barnehager varierer dessverre alt for mye, men det gjør det jammen med skoler også. Sånn blir det når det handler om mennesker og ikke maskiner. 

[AnonymBruker]

uff.. Minsten skal bytte barnehage til høsten pga vi har flyttet til ny kommune.

 

Var innom på besök, og dro derfra med vondt i magen. Klarer ikke helt p sette fingeren på hva det er jeg reagerte på.  

Det er noen nabobarn som også skal begynne i denne bhg. Moren spurte meg forsiktig om jeg hadde vært på besøk der, og om hvilket inntrykk jeg hadde. Jeg dro litt på det, og da sa hun at hun hadde dratt fra bhg med en vond følelse..

 

Jeg jobber heldigvis redusert, så kan ha gutten vår mye hjemme om bhg ikke føles grei, men den følelsen jeg sitter med.. Å bytte fra verdens beste,og tryggeste barnehage, til denne... Uff.

Han står fortsatt i kø for plass i to andre bhg, som jeg vet er bra, men plass i denne kommunen er helt håpløst. Det var 80stk på venteliste på den ene før jul..

 

Føler at den bhg vi har fått plass i er en bhg hvor det er ingen som søker seg til, men hvor de plasserer unger de ikke finner plass til på noen av ønskene på listen.

Anonymous poster hash: c8e9a...53a

[makkapakka]

uff ikke greit dette der, min trivdes ikke i første barnehagen han var, hylte hver forbanna morgen men de sa i avdelingen at han likte seg godt der.. men når vi flyttet pga. samlivsbrudd var det som å få en ny gutt. Han løp formelig avgårde om morgenen. Det eneste jeg merket meg etter at han begynte på skolen er at han nekter å snakke med eller hilse på den pedagogen som var nærmest han (bor i nabolaget og støter ofte på henne) "hun var alltid så sinna sa han...