Også skjer det igjen

[missfidget]

Det var ikke få maneder siden en voksen bortkommen katt fant veien til oss. Dessvere var den katten alt for syk å overleve og den må avlives. Det var veldig trist.

Nå har en kattunge dukket opp. Selvføgelig tok jeg meg av hun, og katten virker ikke sjuk. Hun tisser/bæsjer selv i dokassen, spiser og drikke vann, kan gå og kan leker. Men hun er litt avmagret, og pels har masse husmaling på slik at hun ser ikke så bra ut.

Vi har en høyt elsket hunnkatt fra før av, som er snart 1 år. Den katten er ikke glad for at kattunge er her. Vi har prøvd å bevare våres katt sin område, f.eks. at kattungen har sitt egen skål osv, egen plass å sove, og vi prøv å holde rutiner med våres katt (som å ta den med oss nå vi legge oss). Men jeg føler at våres katt har det veldig ubehagilige, og det gjør vondt for at jeg vet ikke hva jeg kan gjør med kattunge. Vi skal snart henger opp skilt men det virker litt håpeløs....

Noen som har råd? Takk på forhand!! :-)

[Gjest 1111]

Det første du bør gjøre er å sette opp plakater i nærområdet med et bilde av kattungen og telefon-nummeret ditt. det kan være noen der ute som savner henne, og problemet ditt kan bli løst på den måten.

Hvis ikke, så går det kanskje ann å levere henne inn til dyrebeskyttelsen? men det er kanskje ikke den beste løsningen heller.

Da kattungen min kom i hus så var det allerede to andre, eldre katter der og i begynnelsen var de veldig misfornøyde. knurret til henne når hun kom ned fra andre etasje og oppførte seg overhodet ikke fint mot den lille. men etter et par uker ble de vant til henne og nå går hun helt smertefritt sammen med den eldste, derimot har hun blitt lekekamerat med dem mellomste.

Kanskje hunnkatten din vil venne seg til henne til slutt?

Uansett, lykke til!