Hvordan irettesette/"straffe" barn uten kjeft og negativitet?

[AnonymBruker]

Jeg tar meg selv i at det daglig blir alt for mye kjefting og negativitet i hjemmet. Ønsker derfor å gjøre en innsats for å snu denne trenden så vi alle får det hyggeligere.

 

Dette gjelder spesielt vår sønn på 4 år.

 

Tips til å løse følgende eksempler uten å kjefte:

 

Slår/sparker andre barn og voksne

Ødelegger ting med vilje, eksempelvis perlebrett/tegninger søstera har brukt lang tid på

Er ulydig med vilje, ofte mens han smiler/ler av det

Kaster ting både ute og inne, også på andre. Siste sprell var kasting av stein på en bil...

 

Jeg er i utgangspunktet svært tålmodig, men føler overnevnte oppførsel MÅ slås ned på og gi en form for reaksjon/straff.

 

Samtidig har jeg ikke tro på at kjefting og (falske)trusler har noen som helst langtidseffekt. 

 

Så hvordan gi en reaksjon, som får han til å slutte der og da, samtidig som man også kan få bort denne oppførselen på lang sikt?

 

Skal også innrømme jeg føler litt forventningspress når andre voksne/foreldre er til stede. Det føles på en måte frekt å ikke kjefte hvis min sønn slår deres barn e.l.

 

Anonymous poster hash: 2e85e...a2e

[Biloba]

Vær i forkant og styr samværet positivt. Gi ros, la ham forsøke ting han kan mestre, vær positivt oppmerksom. Problematferd kommer ofte av sjalusi, kjedsomhet, å fæle seg oversett. Hvis det ofte blir kjefting, er det også lett for at foreldre bruker tiden etterpå til å roe egne gemytter, og ta pause fra ungen. Ergo oppstår samme betingelser som problematferden skjedde i i utgangspunktet. Mener ikke at du skal avlede alt hele tiden, men at det bør være mye fokus på å fylle på positivt, ikke bare på å luke bort det negative.

[AnonymBruker]

Ros ham, og spør ham "Er det noe du har lyst til å gjøre?" Slik som en aktivitet. Kanskje finnes det miniputt-fotball der dere bor? Ta han med ut i hagen og tren litt ballspill, gjør noe med ham som får ham til å føle seg viktig og sett, og at han mestrer i noe! Nå virker det som at han oppfører seg slemt fordi han VET at han får oppmerksomhet på den måten.

Anonymous poster hash: 6cbcc...28a

[AnonymBruker]

Her må du jo finne konsekvenser som barnet forstår.

 

Sparking/slåing ville nok jeg forsøkt å snakke om generelt i en annen situasjon. (Altså sette seg ned en gang det ikke er krangling/kjefting, og snakke om at det ikke er lov å slå/sparke, og at andre får vondt og blir lei seg.)

 

Generelt er det viktig å snakke om følelser. Hvordan har du det når noen gjør XXX mot deg? Hva blir du lei deg hvis andre gjør? Hva ville du gjort hvis noen ødela en av tingene dine? Ville du blitt lei deg eller sint?

 

Få frem hva barnet tenker, hva det føler og forsøk å få frem empatien med andre.

 

At en 4-åring terger søsken med vilje er forresten ganske normalt. Også i form av at ting ødelegges.

 

Ødelegging av andres ting ville jeg nok straffet med at jeg advarte om å ta en av ungens favorittkosedyr/leker og så gjennomført det dersom det skjedde igjen. (Det går an å advare på forhånd, sannsynligvis er det bedre, ettersom ungen er rolig og kan ta inn informasjonen.)

 

Hvis ungen slår/sparker meg, har jeg gjerne sagt at "jeg ønsker ikke å være sammen med deg når du slår/sparker meg. Da må jeg gå bort litt til du er snill mot meg igjen."

 

Og som flere her påpeker! Gi mye oppmerksomhet og ros ved ønsket oppførsel. Pass på å finne på ting som gir ungene oppmerksomhet i situasjoner som kan føre til uønsket atferd.

F.eks. når du egentlig har dårlig tid, og ungene er slitne... Ta deg tid til å høre/se barnet alikevel.

 

En fin greie kan være når dere kommer hjem på ettermiddagen, så kan 4-åringen/begge barna "hjelpe til" med å lage middag. Kanskje sitte ved kjøkkenbenken og fortelle om dagen sin? Smake på grønnsakene, røre i gryta, helle oppi vann... Ett eller annet som gjør at de føler de får din oppmerksomhet, mens du får gjort det du skal.

 

Det eneste som får en unge til å slutte der og da, er å fysisk fjerne barnet fra situasjonen. Er man på besøk, så går man hjem/ut. Er man i butikken, så går man ut/hjem uten å handle. Er man hjemme, går man vekk litt.

Og så snakker man med barnet. Hvorfor reagerte jeg nå som jeg gjorde.

 

Anonymous poster hash: 10d07...606

[AnonymBruker]

Her må du jo finne konsekvenser som barnet forstår.

Sparking/slåing ville nok jeg forsøkt å snakke om generelt i en annen situasjon. (Altså sette seg ned en gang det ikke er krangling/kjefting, og snakke om at det ikke er lov å slå/sparke, og at andre får vondt og blir lei seg.)

Generelt er det viktig å snakke om følelser. Hvordan har du det når noen gjør XXX mot deg? Hva blir du lei deg hvis andre gjør? Hva ville du gjort hvis noen ødela en av tingene dine? Ville du blitt lei deg eller sint?

Få frem hva barnet tenker, hva det føler og forsøk å få frem empatien med andre.

At en 4-åring terger søsken med vilje er forresten ganske normalt. Også i form av at ting ødelegges.

Ødelegging av andres ting ville jeg nok straffet med at jeg advarte om å ta en av ungens favorittkosedyr/leker og så gjennomført det dersom det skjedde igjen. (Det går an å advare på forhånd, sannsynligvis er det bedre, ettersom ungen er rolig og kan ta inn informasjonen.)

Hvis ungen slår/sparker meg, har jeg gjerne sagt at "jeg ønsker ikke å være sammen med deg når du slår/sparker meg. Da må jeg gå bort litt til du er snill mot meg igjen."

Og som flere her påpeker! Gi mye oppmerksomhet og ros ved ønsket oppførsel. Pass på å finne på ting som gir ungene oppmerksomhet i situasjoner som kan føre til uønsket atferd.

F.eks. når du egentlig har dårlig tid, og ungene er slitne... Ta deg tid til å høre/se barnet alikevel.

En fin greie kan være når dere kommer hjem på ettermiddagen, så kan 4-åringen/begge barna "hjelpe til" med å lage middag. Kanskje sitte ved kjøkkenbenken og fortelle om dagen sin? Smake på grønnsakene, røre i gryta, helle oppi vann... Ett eller annet som gjør at de føler de får din oppmerksomhet, mens du får gjort det du skal.

Det eneste som får en unge til å slutte der og da, er å fysisk fjerne barnet fra situasjonen. Er man på besøk, så går man hjem/ut. Er man i butikken, så går man ut/hjem uten å handle. Er man hjemme, går man vekk litt.

Og så snakker man med barnet. Hvorfor reagerte jeg nå som jeg gjorde.

Anonymous poster hash: 10d07...606

Pedagogisk svar jeg setter signatur på!

Å snakke om 《hvorfor》 er viktig. Barn må få en forståelse av hva som var galt, hvorfor det var galt, hvordan den andre parten følte det og hva barnet kan gjøre i stedet.

Eksemplene du kommer med kan vise tegn til ønske om oppmerksomhet og ønske om å bli sett. Når et barn ikke får nok oppmerksomhet eller føler seg oversett, er all oppmerksomhet god oppmerksomhet.

Ros, aktivisere deg i lek med barnet og fremhev positiv oppførsel.

Anonymous poster hash: f3bb5...b70