Når det skjer en ulykke

[AnonymBruker]

Når det skjer en ulykke med noen nære i familie, så står det ofte at gjenværende slektninger ikke klandrer den som gjorde det, eks.vis bilulykke der passasjer dør eller lignende. 

Hvordan klarer dere å tilgi gjerningsmannen, som kjørte ned og drepte noen du er glad i? 

jeg fatter det ikke...

Anonymous poster hash: c8e7b...dfc

[AnonymBruker]

Det er jo selvfølgelig ikke alle som klarer å tilgi like lett, da. Men hvis det var en ulykke, hvor sjåføren ikke mente å gjøre det, så blir det kanskje litt enklere for de etterlatte å tilgi?

 

Anonymous poster hash: 7d18a...9b9

[AnonymBruker]

Det er vel oftere at det ikke står det, sånn egentlig. Det er ikke så sjelden at det TS beskriver står skrevet, men det er jo tross alt langt flere ganger der det bare ikke står enten eller. Man legger jo ikke merke til det alle de gangene det ikke står der.

 

Hvis man faktisk tilgir med en gang, da pleier man å skrive det klart og tydelig. Hvis man ikke gjør det skriver man jo ikke "Vi ønsker forøvrig å påpeke at vi håper gjerningsmannen brenner i helvete, det verdiløse svinet", da bare skriver man ingenting om det. Så du ser aldri de som ikke tilgir på samme måten, da ser det bare helt nøytralt ut.

Men det er nok også lettere å tilgi for mange enn de hadde trodd på forhånd. Det virker i hvert fall sånn. Selv om det er helt menneskelig å være jævlig sint på den ansvarlige hjelper det tross alt ingenting på situasjonen, og det er mulig man rett og slett kobler ut det sinnet i all sorgen. En del gjør i hvert fall tilsynelatende det.

Anonymous poster hash: 0932d...ca8

[AnonymBruker]

Om det er en ulykke som kunne skjedd hvem som helst, hvor personen ikke hadde noen egentlig skyld, så er det jo klart det går an å tilgi. Jeg ville syntes uendelig synd på noen som plutselig opplevde at det var oljesøl rundt en sving så de fikk sladd på bilen og endte opp med å kjøre ned noen. 

Anonymous poster hash: 06179...228

[AnonymBruker]

Dette forstår man først når man har opplevd noe sterkt.

Enten det er å miste et barn fordi de gjør feil, veldig feile vurderinger eller det er en voksen som blir utsatt for noe dramatisk.

Jeg tilgir ikke forsettelige handlinger som har påført meg alvorlig skade, men jeg synker heller ikke ned i bitterhet eller selvmedlidenhet.

Anonymous poster hash: 760cc...64d