Innkalt til samtale med barnevernet, fortvilet!

[AnonymBruker]

Jeg er klar over at det sikkert er dumt av meg å skrive dette her, men jeg er så fortvilet og desperat etter noen gode råd at jeg risikerer noen ondsinnede kommentarer fra KG-mobben.. 

 

I dag fikk jeg telefon fra barnevernet om at de har mottatt en bekymringsmelding fra barnehagen til datteren min, og jeg er innkalt til en samtale på tirsdag. Jeg burde vel si at jeg er i sjokk og vantro, men for å være helt ærlig har jeg fryktet dette og nå er det som et mareritt blir til virkelighet. Jeg vet at jeg ikke har vært en god nok mamma de siste ukene. De siste månedene har vært vanskelige med et vondt samlivsbrudd mellom meg og faren til jenta, og i tillegg til det ble min far diagnostisert med kreft med spredning i starten av juni. Jeg har vært i en boble av mine egne vonde følelser, og dagene har bare handlet om å prøve å holde hodet over vannet (noe jeg ikke har lykkes med). Dette har gått kraftig utover rutinene våre, og jeg skammer meg over å si at jeg har levert jenta i barnehagen i skitne klær og bustete hår, selv iført joggis og med gammel sminke og hovne øyne... Heldigvis har de alle måltider i barnehagen, for ellers hadde jeg garantert glemt matboksen også.

 

Bekymringsmeldingen gikk ut på nettopp dette, en voldsom endring i adferd og rutiner, at jenta virker innelukket og stille, og ikke har det vanlige samspillet med barn og voksne i barnehagen. Jeg har så dårlig samvittighet at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Jeg har en god familie som har stilt opp gjennom samlivsbruddet, men nå etter at min far ble syk føler jeg at alt har gått i oppløsning selv om alle gjør så godt de kan.

 

Jeg har selvfølgelig snakket med de i barnehagen om hva vi går gjennom, og de har virket forståelsesfulle og støttende. Likevel mener de tydeligvis at det er grunn til bekymring når de ser hvordan situasjonen vår påvirker jenta. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at de bryr seg så mye, samtidig som jeg ikke kan for at jeg føler et slags svik? Jeg har omtrent grått på skulderen til pedagogisk leder og hun har trøstet meg, og så ringer hun barnevernet... 

 

Saksbehandleren i barnevernet virket veldig hyggelig og forståelsesfull på telefonen, og sa at vi bare skal ha en uformell samtale for at hun kan få et bedre bilde av situasjonen vår. Jeg har ingen erfaring med barnevernet, men fikk absolutt ikke følelsen av at hun er ute etter å "ta meg". Hva kan jeg forvente på møtet på tirsdag? Jeg skal selvfølgelig være ærlig og samarbeide, men jeg er jo livredd for hva de sier og hva de vil gjøre. Jeg vet som sagt at jeg ikke har vært en god nok mamma i det siste, men kan de ta henne fra meg? Herregud, jeg vil kaste opp bare av å skrive det. Vær så snill, hvis noen har erfaringer å dele tar jeg i mot med stor takk. Jeg er så redd. 

 

(Hjelp, dette ble forferdelig langt og hvis noen har orket å lese alt blir jeg faktisk imponert.)  

Anonymous poster hash: c53bc...d46

Anonymous poster hash: c53bc...d46

[AnonymBruker]

Beklager å måtte si det, men det høres virkelig ut til at de gjorde rett i å melde ifra, stakkars barnet, du må ta deg sammen.

Anonymous poster hash: 553b3...ce9

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men et samlivsbrudd og sykdom i familien burde ikke føre til at du forsømmer barnet ditt slik du beskriver. 

 

Ta imot hjelpetiltak fra barnevernet, du trenger det tydeligvis.

Anonymous poster hash: dffe6...75b

[AnonymBruker]

Det skal mye til å miste omsorgen for et barn. Jeg synes du virker ærlig og reflektert, det er veldig bra at du innrømmer egne feil. B.V kommer kanskje til å sette igang noen tiltak, for eksempel veiledning til deg. Men ikke fokuser på at pedleder sviktet deg, det er det siste hun gjorde. Det eneste pedleder ikke har gjort rett i denne saken her er å informere deg om at hun skulle sende melding til barnevernet.

Anonymous poster hash: f4f4a...1a9

[Biloba]

Prøv å senke skuldrene litt:-) Barnehagen ser at du sliter og at ting er på halv åtte nå. Barnevernet er ute etter å hjelpe dere gjennom denne perioden, du og jenta di. Du mister ikke barnet fordi situasjonen er mer enn du klarer å sjonglere akkurat nå. Bare vær ærlig og si alt som det er. De kan skaffe deg hjelp.

[AnonymBruker]

Kanskje du burde ta initiativ til å gå i terapi? Slik at du viser at du selv ønsker å bedre en situasjon du tydeligvis ikke klarer å komme deg ut av på egenhånd.

Anonymous poster hash: 27833...a8d

[AnonymBruker]

Kjære deg, si tingene akkurat slik de er og slik du har skrevet her.

Prøv og å stelle deg, slik at du gir et godt første inntrykk når du kommer. Gjør ditt beste for å endre på det de har åmutsette på barnet, skitne klær og bustete hår, og få rutiner på plass, da bør dette gå bra. Kanskje får du tilbud om avlasting for barnet? Tenk over at barnevernet har et negativt rykte på seg fordi mange av dem som ikke klarer å ta seg av barna sine, og blir frattatt sine barn skriker høyt om hvor fæle bv er. De ser ikke sine egne begrensinger som foreldre. (Ja da, her kommer kg folket til å angripe..)

Du innser dine problemer, det er en god begynnelse. Prøv å endre på det du klarer. Vær ærlig og åpen med bv.

Og jeg tror personlig du ikke bør bruke barnehagepersonalet til å få ventilert din frustrasjon og fortvilelse. Prøv å få kontakt med fastlegen og få hjelp til å komme til en psykolog eller til en DPS, slikat du får noen å snakke med.

Krysser fingre for deg.

Anonymous poster hash: 2403d...d7f

[Jobbermedbarn]

Dette er jeg helt sikker på kommer til å gå bra, TS! Du er reflektert og ser

ting har gått utover barnet i det siste, si det, reflekter over det, vær ærlig!

Antagelig kommer de til og foreslå noen hjelpetiltak! Prøv og tenk dette som noe

positivt, du får hjelp i en vanskelig livssituasjon! Pust med magen nå, dette

kommer til å ordne seg! Lykke til!

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men et samlivsbrudd og sykdom i familien burde ikke føre til at du forsømmer barnet ditt slik du beskriver.  Ta imot hjelpetiltak fra barnevernet, du trenger det tydeligvis. Anonymous poster hash: dffe6...75b

Unnskyld meg, men er du totalt uten empatiske evner? Eller bare et godt rævhøl av natur?

Anonymous poster hash: 4fec9...0b6

[AnonymBruker]

Dette kommer til å gå bra. Du fikk nok oppvåkningen som skulle til nå, og det kommer. Barnevernet også til å se. Jeg har også vært innkalt dit, det ble et slags avklaringsmøte.

Anonymous poster hash: cde34...2b7

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på, etter å ha lest det du skrev... hvor er faren? Kan ikke han avlaste deg mens du sliter med bruddet og faren din?

 

Kanskje du kan få hjelp til avlastning i helgene av barnevernet? Til du kommer deg på bena igjen...

Dersom datteren din ikke kan dra til far noen dager ekstra.. kanskje du kan spørre om det er mulig å få hjelp, altså avlasting i helgene, annen hver helg, eller noen dager i uka? 

 

Anonymous poster hash: cd028...399

[AnonymBruker]

 

Det skal mye til å miste omsorgen for et barn. Jeg synes du virker ærlig og reflektert, det er veldig bra at du innrømmer egne feil. B.V kommer kanskje til å sette igang noen tiltak, for eksempel veiledning til deg. Men ikke fokuser på at pedleder sviktet deg, det er det siste hun gjorde. Det eneste pedleder ikke har gjort rett i denne saken her er å informere deg om at hun skulle sende melding til barnevernet.

Anonymous poster hash: f4f4a...1a9

 

 

Tusen takk for svar. Jeg ser at jeg formulerte meg uklart om det med ped.lederen, jeg føler meg ikke sviktet fordi hun meldte, jeg er som sagt glad for at de bryr seg, men nettopp som du sier kunne jeg ønske at hun hadde sagt det til meg. 

Anonymous poster hash: c53bc...d46

[AnonymBruker]

Prøv å senke skuldrene litt:-) Barnehagen ser at du sliter og at ting er på halv åtte nå. Barnevernet er ute etter å hjelpe dere gjennom denne perioden, du og jenta di. Du mister ikke barnet fordi situasjonen er mer enn du klarer å sjonglere akkurat nå. Bare vær ærlig og si alt som det er. De kan skaffe deg hjelp.

Tusen takk for svar, jeg håper du har rett :-) 

Anonymous poster hash: c53bc...d46

[AnonymBruker]

Beklager å måtte si det, men det høres virkelig ut til at de gjorde rett i å melde ifra, stakkars barnet, du må ta deg sammen. Anonymous poster hash: 553b3...ce9

  

Unnskyld meg, men et samlivsbrudd og sykdom i familien burde ikke føre til at du forsømmer barnet ditt slik du beskriver.  Ta imot hjelpetiltak fra barnevernet, du trenger det tydeligvis. Anonymous poster hash: dffe6...75b

Dere svarte kjapt. Er det slik at dere bare sitter klare og venter på å få spydd ut noe gørr på folk?

Anonymous poster hash: cde34...2b7

[AnonymBruker]

 

Kanskje du burde ta initiativ til å gå i terapi? Slik at du viser at du selv ønsker å bedre en situasjon du tydeligvis ikke klarer å komme deg ut av på egenhånd.

Anonymous poster hash: 27833...a8d

 

Takk for svar! Terapi hadde sikkert ikke vært så dumt, det har rett og slett blitt litt for mye i det siste. 

Anonymous poster hash: c53bc...d46

[Alkymist]

Ikke føl deg sviktet av barnehagen. De er pålagt å melde fra og har ikke hatt noe valg. Men selv hvor vanskelig det er bør du klare holde deg opp nok til at det ikke går slik utover barnet ditt. Prøv å tenk at du nå kan få den hjelpen du trenger. De kommer nok ikke til å ta fra deg barnet, men kanskje det åpner seg mulighet til f.eks avlastning. Og det trenger sikkert begge.

Du burde kanskje bedt om hjelp før det gikk så langt, men hold fokusert på at dette er fordi noen har sett at dere faktisk trenger hjelp, og at den er på vei.

Alle kan gå i kjellerne, og alle trenger hjelp i blandt. Håper det snart går bedre på alle måter. Lykke til.

[AnonymBruker]

Kjære deg, si tingene akkurat slik de er og slik du har skrevet her.

Prøv og å stelle deg, slik at du gir et godt første inntrykk når du kommer. Gjør ditt beste for å endre på det de har åmutsette på barnet, skitne klær og bustete hår, og få rutiner på plass, da bør dette gå bra. Kanskje får du tilbud om avlasting for barnet? Tenk over at barnevernet har et negativt rykte på seg fordi mange av dem som ikke klarer å ta seg av barna sine, og blir frattatt sine barn skriker høyt om hvor fæle bv er. De ser ikke sine egne begrensinger som foreldre. (Ja da, her kommer kg folket til å angripe..)

Du innser dine problemer, det er en god begynnelse. Prøv å endre på det du klarer. Vær ærlig og åpen med bv.

Og jeg tror personlig du ikke bør bruke barnehagepersonalet til å få ventilert din frustrasjon og fortvilelse. Prøv å få kontakt med fastlegen og få hjelp til å komme til en psykolog eller til en DPS, slikat du får noen å snakke med.

Krysser fingre for deg.

Anonymous poster hash: 2403d...d7f

Tusen takk for svar! Jeg vet at jeg må skjerpe meg, og jeg gjør virkelig mitt beste for at dette ikke skal påvirke jenta i den grad det dessverre til tider har gjort... Føler egentlig at det bare kan gå oppover fra her, og jeg skal ta i mot rådet om terapi. 

 

Det var virkelig ikke meningen å bryte sammen foran pedagogisk leder, men da hun klappet meg på skulderen en morgen og spurte om det gikk bra med meg klarte jeg ikke helt å holde maska. 

Anonymous poster hash: c53bc...d46

[AnonymBruker]

Dette er jeg helt sikker på kommer til å gå bra, TS! Du er reflektert og ser

ting har gått utover barnet i det siste, si det, reflekter over det, vær ærlig!

Antagelig kommer de til og foreslå noen hjelpetiltak! Prøv og tenk dette som noe

positivt, du får hjelp i en vanskelig livssituasjon! Pust med magen nå, dette

kommer til å ordne seg! Lykke til!

Tusen takk for svar! Du har helt rett, og jeg innser absolutt at jeg trenger hjelp. Dette er veldig uvant for meg for jeg er vant til mye støtte fra familien, men nå er alt så snudd på hodet og jeg føler et stort ansvar for å hjelpe foreldrene mine med sykehusbesøk, legeavtaler osv. 

Anonymous poster hash: c53bc...d46

[AnonymBruker]

Dette kommer til å gå bra. Du fikk nok oppvåkningen som skulle til nå, og det kommer. Barnevernet også til å se. Jeg har også vært innkalt dit, det ble et slags avklaringsmøte.

Anonymous poster hash: cde34...2b7

Takk for svar! Det har du helt rett i, en skikkelig skrekkopplevelse som virkelig har satt en støkk i meg! Skjerpings. Så godt å høre at du har positive erfaringer med det "fæle og skumle" barnevernet :-) 

Anonymous poster hash: c53bc...d46

[AnonymBruker]

 

Det jeg lurer på, etter å ha lest det du skrev... hvor er faren? Kan ikke han avlaste deg mens du sliter med bruddet og faren din?

 

Kanskje du kan få hjelp til avlastning i helgene av barnevernet? Til du kommer deg på bena igjen...

Dersom datteren din ikke kan dra til far noen dager ekstra.. kanskje du kan spørre om det er mulig å få hjelp, altså avlasting i helgene, annen hver helg, eller noen dager i uka? 

 

Anonymous poster hash: cd028...399

 

Takk for svar! Ikke for å høres bitter ut eller noe (høhø), men faren hennes er en skikkelig egosentrisk bohem/kunster som har prøvd å være familiefar de siste tre årene. Han egne ord var at han følte han ble kvalt av A4-livet, og han har dratt ut i verden for å finne seg selv igjen eller hva faen han nå driver med... Han sier at han kommer tilbake til jul, men han er ikke fra Norge og helt ærlig så blir jeg overrasket om han dukker opp. Så ingen støtte å hente fra den kanten dessverre. 

Anonymous poster hash: c53bc...d46