Bør man stille opp for gamle foreldre som ikke har stilt opp for sine barn?

[AnonymBruker]

En jeg kjenner har nå gamle foreldre som vil trenge en del assistanse fremover. Han har selv hatt en barndom preget av kalde foreldre, lite kjærlighet/omsorg, og de har ikke stilt opp for han når han har trengt det, heller ikke i tenårene da han hadde det svært vanskelig en periode. Personen det er snakk om har tross alle odds klart seg relativt bra sett utenfra, har god utdanning og god jobb og bor nå på en annen kant av landet med egen familie. Han ser foreldrene noen få ganger i året, og har et overfladisk greit forhold til dem nå. Mest pga at han syns barna bør få ha kontakt med besteforeldrene. Men, i motsetning til mange andre besteforeldre, har ikke disse ønsket å stille opp som barnevakt eller hjelpe til da det var svært travelt med småbarn og mye sykdom i hjemmet.

Er det da riktig at han skal bruke tid og penger på å stille opp og reise til en annen kant av landet for å hjelpe sine gamle foreldre?

Anonymous poster hash: b5523...57d

[Ulla Ullsokk]

Det kommer litt an på hvor lite de har vært der for han. Jeg har en venninne med direkte ond mor og nærmest hjernedød far, og jeg synes absolutt ikke hun burde stille opp for dem, da moren har vært slem siden hun var liten og trykket henne ned så mye hun kunne, forskjellsbehandlet hun og broren veldig, og hverken bror eller far har tatt hennes side. Oss venninnene har fått hakeslepp siden barneskolen. Håper de foreldrene dør ensomme.

Så mitt svar er NEI! Man kjenner det i magen hva som er riktig og hva man gjør kun fordi det forventes rent fasademessig.

[Gjest i am who i am]

Tja riktig og riktig. De fortjener kanskje ikke hjelp, men de er like fullt foreldrene hans.

Jeg hadde nok kanskje ikke hatt lyst innerst i hjertet mitt til å hjelpe, men jeg hadde gjort det likevel. Hadde ikke orket å sittet og sett på at foreldrene mine led. Og når de en dag dør så kan han med hånden på hjertet si at han var der, enten de fortjente det eller ei.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke at de fortjener det,men så har jeg selv foreldre som ikke har vært der for meg i perioder hvor jeg har hatt det tøft,de har alltid vært kalde og kjølige mot meg,de forskjellsbehandler og jeg har måttet klare meg selv fra tidlig alder.

Men hva jeg kommer til å gjøre vet jeg ikke.

Virker som de forventer det siden de sa til meg da jeg var ganske ung at jeg skulle ta meg av dem når de ble gamle. Da jeg så nei,så ble de utrolig sure,men de har egentlig null selvinnsikt. Synes bare at det er utrolig provoserende at de forventer det,men gjorde ikke det for sine foreldre.

Anonymous poster hash: 76703...ccb

[makkapakka]

akkurat når det gjelder slekt og så nær som foreldre, så gjelder det ikke å lage regnskap over hva du har fått og hva du skal gi. Det slår bare tilbake senere. 

[AnonymBruker]

akkurat når det gjelder slekt og så nær som foreldre, så gjelder det ikke å lage regnskap over hva du har fått og hva du skal gi. Det slår bare tilbake senere.

Vel,hvis man bor langt unna så kan man ikke forvente at en skal slippe alt for å stille opp for gamle foreldre som aldri har brydd seg nevneverdig.

Tenker at man legger grunnlaget i oppveksten for hvordan man vil ha det.

At jeg kan besøke mine foreldre og hjelpe dem mens jeg er der og slike ting er helt greit,men å gå rundt og forvente at barnet ditt som du har gitt faen i skal komme og ta seg av deg synes jeg bare er frekt.

Anonymous poster hash: 76703...ccb

[AnonymBruker]

Hva er det meningen mannen din skal gjøre da? Han bor på andre siden av landet. Skal han slutte i jobben og flytte fra dere? Eller er det bare av og til de trenger hjelp? Hvis de trenger daglig hjelp, så får de vel flytte inn på gamlehjem da, evt. flytte til deres by om mannen din går med på å hjelpe dem.

Anonymous poster hash: 7fac2...811

[AnonymBruker]

Når man har opplevd stor svikt fra foreldrene sine så synes jeg det er helt greit å kutte dem ut, også når de er gamle. Som man sår så høster man. Det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 92247...98b

[Gjest Balian de Ibelin]

Nei hvorfor skal man det ?

[AnonymBruker]

Nei, det syns jeg ikke. Mange mener man må hjelpe sine foreldre når de blir eldre siden de tok vare på oss når vi var barn. Men det gir ingen automatisk forpliktelse at barna skal hjelpe foreldrene da man selv ikke har valgt å bli født, det er noe foreldrene har valgt. Og hvordan personen du beskriver i innlegget ble oppvokst er det aldeles ikke rart han ikke ønsker å bistå. Jobber selv i helsevesenet og ser mange eldre som ikke har kontakt med barna, og i de aller fleste tilfellene har ikke foreldrene vært verdens beste mamma og pappa. Derfor har vi heldigvis ett helsevesen i Norge som kan hjelpe til med det de ikke kan selv, slik at pårørende ikke er forpliktet til noe  

Anonymous poster hash: 415e4...547

[AnonymBruker]

En jeg kjenner har nå gamle foreldre som vil trenge en del assistanse fremover. Han har selv hatt en barndom preget av kalde foreldre, lite kjærlighet/omsorg, og de har ikke stilt opp for han når han har trengt det, heller ikke i tenårene da han hadde det svært vanskelig en periode. Personen det er snakk om har tross alle odds klart seg relativt bra sett utenfra, har god utdanning og god jobb og bor nå på en annen kant av landet med egen familie. Han ser foreldrene noen få ganger i året, og har et overfladisk greit forhold til dem nå. Mest pga at han syns barna bør få ha kontakt med besteforeldrene. Men, i motsetning til mange andre besteforeldre, har ikke disse ønsket å stille opp som barnevakt eller hjelpe til da det var svært travelt med småbarn og mye sykdom i hjemmet.

Er det da riktig at han skal bruke tid og penger på å stille opp og reise til en annen kant av landet for å hjelpe sine gamle foreldre?

Anonymous poster hash: b5523...57d

 

Ikke på jevnlig basis. Meen syns han f eks kan hjelpe til om de skal flytt ut av huseet og inn i omsorgsbolig. Men han kan fint si til dem at siden han ikke fikk kjærlighet og omsorg i  sin oppvekst og ikke har fått hjelp med egne barn så er det ingen grunn til at han skal hjelpe sine foreldre. Man høster som man sår. Denne mannen har uansett nok med egen familie, jobb, øvrige omgangskrets og hus/hage vil jeg tro. Jeg hadde aldri ofret meg for noen som ikke hadde ofret seg for meg.

Anonymous poster hash: 96550...9e4

[AnonymBruker]

Nei. Har man sviktet sine barn, så er det ingen selvfølge at barna skal gi noe tilbake. De har ikke bedt om å bli født. Og i hvert fall ikke for å være en sikkerhet for foreldrene når de blir gamle. Det må bli helt opp til sønnen om han ønsker å stille opp.

Anonymous poster hash: 3f181...e94

[Furstina]

Svårt val.

Speciellt för att de flesta föräldrar inte är helt oengagerade, psykiskt nedtryckande elaka individer utan det finns grader i omsorg/omsorgsbrist eller ointresse.

Det verkar vara vanligare att förväntningar mellan hur mycket föräldrar ska bry sig om vuxna barn utan att lägga sig i eller så är de ointresserade.

Jag vet för egen del att jag är den enda som måste hjälpa till eftersom det inte finns någon annan. Om inte deras nya partners kan göra det.

Men om inte de bryr sig om att försöka träffas, inte vill umgås mer än nödvändigt plikttroget med varken barn eller barnbarn är ju kontakten inte så nära eller självklar.

[Gjest Vena Cava]

Om foreldrene faktisk angrer og har prøvd og gitt mye av seg selv for å rydde opp, så synes jeg de fortjener en ny sjanse.

Hvis ikke hadde jeg bedd dem dra dit pepper gror. Man får som man sår.

[Maimira]

Det at foreldrene har stilt opp for barna da de var små er på ingen måte en garanti for at barna vil stille opp for foreldrene når de blir gamle, ikke kan man forvente det heller. Det er en veldig dårlig argumentasjon. Foreldre får barn fordi de har lyst, og da er det jo å forvente og helt naturlig at de tar seg av dem. Sånn er det jo ikke andre veien. Ille at man skal bli født inn i denne verden til å stå i takknemlighetsgjeld.

 

Misforstå meg rett, man skal jo hjelpe til meg ting som foreldrene ikke makter lenger pga alderdom. Men man skal ikke føle seg forpliktet til det dersom foreldre/barn forholdet ikke har vært slik det burde (altså foreldre som har sviktet i oppveksten). Det finnes uansett både hjemmehjelp, vaskehjelp og andre ordninger man kan benytte seg av. Ofte når foreldrene er blitt gamle, er barna opptatt med både jobb, hus og barn..... og har mer enn nok med det. Håper i alle fall at jeg ikke vil bli en belastning for mine barn den dagen jeg ikke kan klare meg selv - da vil jeg heller benytte meg av ekstern hjelp så langt som mulig!