Har du blitt så såret at du har hatt problemer å søke videre?

[AnonymBruker]

Kjæresten min brøt opp med meg for 2 og en halv måned siden.  Vi er venner og har fortsatt sex. Jeg har hatt følelser for han frem til i dag, og har slitt med det. Jeg lurer på om det er andre som har hatt det slik at dere ikke ser for dere å gå videre noensinne? Jeg orker ikke tanken på å bli dumpet igjen, og derfor så har jeg begynt å ta meg til takke med vennskap og sex med han.... 

 

Er reaksjonen min unormal, eller er det andre som har hatt en lang pause også? 

Anonymous poster hash: 1ceca...040

[Gjest Cartman]

Du lar han utnytte deg? Hvorfor det? Det er ikke rart at du blir såret, da du ikke kommer deg videre. Han vil ikke være sammen med deg, men sex vil han ha. Han skal altså få viljen sin på alle områder.

 

Her skal du få et tips fra onkel Cartman. Hvis noen sårer deg, så tar du hevn. Ja kanskje den neste kjæresten dumper deg. Kanskje han til og med setter bolle i ovnen på halve byen, men du dumper han og går videre. Dette dreier seg om selvrespekt og ære. Har du selvrespekt? Er du et menneske eller en bruksgjenstand? Ta deg sammen menneske. Vis at det er litt tak i deg. Du får ikke noe sympati fra meg, før du setter på plass den slasken av en mann.

Endret 8. juli 2015 av Cartman

[Gjest supernova_87]

Sånn hadde jeg det med en eks. Jeg dreiv og elsket ham i et halvt år etter at det blei slutt, noen ganger hadde vi sex, og snakket sånn som vi gjorde da vi var kjærester. Jeg innbilte meg at han kun trengte avstanden som kom fra "å være singel" i ordene, for han oppførte seg jo som før, og sa at han elsket meg, og alltid ville elske meg, og han var like heltent på sexen som før. Jeg trodde at siden vi hadde det sånn så ville vi før eller senere bli sammen igjen, og siden jeg elsket ham så jeg fikk vondt av det, så måtte jeg tro det. Jeg orket ikke å forestille meg noe annet. Nettopp fordi jeg sånn som du tror, trodde at jeg aldri kunne komme over den knuste følelsen jeg fikk da han slo opp. Jeg tror det kan ha handlet om at det kom så brått, det var ingen utfasing, men sånn "Jeg elsker deg, du er verdens beste, du er den for meg, det er over." Da blei jeg jo knust, og jeg begynte med tulle-tanker som at det er jo bedre å "ta til takke med vennskap og sex med ham" enn ingenting, akkurat som du skriver. 

 

Men det gikk over. Det gikk helt over! Jeg tenker på ham og er takknemlig for at det er noe som er over i livet mitt, og at det ikke blei oss. Dette er lenge siden, og nå er det ingenting vondt ved å tenke på ham, eller den hjertesorgen jeg følte på da. Så du kommer deg over det!

 

Det jeg har tenkt på i ettertid er at det å holde fast i sexen, og håpet om at det fortsatt kunne bli oss, bare gjorde at smerten varte lenger. Jeg skulle kutta all kontakt, latt meg selv føle på smerten, og så fått tid til å føle det ferdig på en måte. I stedenfor å gå i månedsvis og fremdeles ha vondt, men med det lille håpet om at vi kunne fikse det, for så bare å måtte føle på det like mye til slutt. Jeg tror at det å fortsette sexen og vennskapet, for min del, gjorde at jeg "halte ut" smerten, og det var bare dumt. 

 

Dette blei langt. Ta vare på deg selv! 

[AnonymBruker]

Sånn hadde jeg det med en eks. Jeg dreiv og elsket ham i et halvt år etter at det blei slutt, noen ganger hadde vi sex, og snakket sånn som vi gjorde da vi var kjærester. Jeg innbilte meg at han kun trengte avstanden som kom fra "å være singel" i ordene, for han oppførte seg jo som før, og sa at han elsket meg, og alltid ville elske meg, og han var like heltent på sexen som før. Jeg trodde at siden vi hadde det sånn så ville vi før eller senere bli sammen igjen, og siden jeg elsket ham så jeg fikk vondt av det, så måtte jeg tro det. Jeg orket ikke å forestille meg noe annet. Nettopp fordi jeg sånn som du tror, trodde at jeg aldri kunne komme over den knuste følelsen jeg fikk da han slo opp. Jeg tror det kan ha handlet om at det kom så brått, det var ingen utfasing, men sånn "Jeg elsker deg, du er verdens beste, du er den for meg, det er over." Da blei jeg jo knust, og jeg begynte med tulle-tanker som at det er jo bedre å "ta til takke med vennskap og sex med ham" enn ingenting, akkurat som du skriver. 

 

Men det gikk over. Det gikk helt over! Jeg tenker på ham og er takknemlig for at det er noe som er over i livet mitt, og at det ikke blei oss. Dette er lenge siden, og nå er det ingenting vondt ved å tenke på ham, eller den hjertesorgen jeg følte på da. Så du kommer deg over det!

 

Det jeg har tenkt på i ettertid er at det å holde fast i sexen, og håpet om at det fortsatt kunne bli oss, bare gjorde at smerten varte lenger. Jeg skulle kutta all kontakt, latt meg selv føle på smerten, og så fått tid til å føle det ferdig på en måte. I stedenfor å gå i månedsvis og fremdeles ha vondt, men med det lille håpet om at vi kunne fikse det, for så bare å måtte føle på det like mye til slutt. Jeg tror at det å fortsette sexen og vennskapet, for min del, gjorde at jeg "halte ut" smerten, og det var bare dumt. 

 

Dette blei langt. Ta vare på deg selv! 

Skulle tro at det var meg som hadde skrevet det du skrev nå. Ja det er sånn jeg har det. Det er akkurat sånnt forhold jeg har til eksen min. 

Vi møtes fortsatt, og har sex. Senest i dag hadde vi sex. Og selv om det ser håpløst ut, så håper jeg på at det kan snu. Men jeg er full klar over at det gjør det nok aldri. Jeg holder allikevel tak i det, fordi jeg vil ha sexen med han, for jeg er fremdeles forelsket og jeg orker ikke å gå videre, men egentlig er det jo langpining... Og hvem er klar for å gå videre så lenge man holder på med en eks? Sitter ikke meg akkurat på nettet å skriver og avtaler dater med andre når jeg fortsatt har sex med min eks.... så jeg ødelegger nok mye for meg selv. 

 

Av og til så føler jeg at jeg begynner å komme over at det ble sånn, men så kommer de tunge følelsene igjen. Nå prøver jeg å la avhengigheten til han dø gradvis ut...

 

Nei det er ikke lett å bli dumpet, og det er ikke lett når man vil tro at den andre part har sex og møter meg fordi han egentlig føler mer enn han har uttrykt. 

Anonymous poster hash: 1ceca...040

[AnonymBruker]

Sånn hadde jeg det med en eks. Jeg dreiv og elsket ham i et halvt år etter at det blei slutt, noen ganger hadde vi sex, og snakket sånn som vi gjorde da vi var kjærester. Jeg innbilte meg at han kun trengte avstanden som kom fra "å være singel" i ordene, for han oppførte seg jo som før, og sa at han elsket meg, og alltid ville elske meg, og han var like heltent på sexen som før. Jeg trodde at siden vi hadde det sånn så ville vi før eller senere bli sammen igjen, og siden jeg elsket ham så jeg fikk vondt av det, så måtte jeg tro det. Jeg orket ikke å forestille meg noe annet. Nettopp fordi jeg sånn som du tror, trodde at jeg aldri kunne komme over den knuste følelsen jeg fikk da han slo opp. Jeg tror det kan ha handlet om at det kom så brått, det var ingen utfasing, men sånn "Jeg elsker deg, du er verdens beste, du er den for meg, det er over." Da blei jeg jo knust, og jeg begynte med tulle-tanker som at det er jo bedre å "ta til takke med vennskap og sex med ham" enn ingenting, akkurat som du skriver. 

 

Men det gikk over. Det gikk helt over! Jeg tenker på ham og er takknemlig for at det er noe som er over i livet mitt, og at det ikke blei oss. Dette er lenge siden, og nå er det ingenting vondt ved å tenke på ham, eller den hjertesorgen jeg følte på da. Så du kommer deg over det!

 

Det jeg har tenkt på i ettertid er at det å holde fast i sexen, og håpet om at det fortsatt kunne bli oss, bare gjorde at smerten varte lenger. Jeg skulle kutta all kontakt, latt meg selv føle på smerten, og så fått tid til å føle det ferdig på en måte. I stedenfor å gå i månedsvis og fremdeles ha vondt, men med det lille håpet om at vi kunne fikse det, for så bare å måtte føle på det like mye til slutt. Jeg tror at det å fortsette sexen og vennskapet, for min del, gjorde at jeg "halte ut" smerten, og det var bare dumt. 

 

Dette blei langt. Ta vare på deg selv! 

Da er vi flere som har vært like dumme. Jeg vet at det er dumt. Men jeg har nytelse av sexen men ... jeg blir jo tenkende på han hele tiden når jeg driver på sånn.... 

Tusen takk for tips og bra skrevet svar  

Anonymous poster hash: 1ceca...040

[AnonymBruker]

Kjæresten min brøt opp med meg for 2 og en halv måned siden.  Vi er venner og har fortsatt sex. Jeg har hatt følelser for han frem til i dag, og har slitt med det. Jeg lurer på om det er andre som har hatt det slik at dere ikke ser for dere å gå videre noensinne? Jeg orker ikke tanken på å bli dumpet igjen, og derfor så har jeg begynt å ta meg til takke med vennskap og sex med han....  Er reaksjonen min unormal, eller er det andre som har hatt en lang pause også?  Anonymous poster hash: 1ceca...040

Jeg har vært i lignende situasjon. Det ble ganske tøft den dagen han takket for seg når han hadde funnet en annen så jeg vil anbefale alle å ikke ha sex med sin x.

Anonymous poster hash: 46f16...042

[AnonymBruker]

Jeg har vært i lignende situasjon. Det ble ganske tøft den dagen han takket for seg når han hadde funnet en annen så jeg vil anbefale alle å ikke ha sex med sin x.

Anonymous poster hash: 46f16...042

Det er det jeg frykter vil bli tøfft. For han har jo sagt at han ikke er forelsket eller interessert i meg på romantisk plan. Før eller siden så kan jeg risikere at han har en ny dame og takker for seg. Og det vil bli veldig tøfft. Jeg forsøker å tenke kynisk på situasjonen nå. Når jeg hadde sex med han i går så fikk jeg ikke så triste følelser etterpå som jeg pleier. Jeg tenkte at han liker meg ikke godt nok men at jeg fikk litt sex. Men følelsene er ikke helt borte ennå men jeg prøver å se hans negative sider og jobbe det bort.

Anonymous poster hash: 1ceca...040

[Hastalavistababe]

Det første du gjør er å kutte ut sexen!! Vennskapet kan du vel beholde om du vil

[AnonymBruker]

Viet livet mitt til en mann for 9 år siden, han gikk videre for 5 år siden, jeg har enda ikke rørt noen ny mann og har like vondt.

Anonymous poster hash: 898e7...07d

[AnonymBruker]

Viet livet mitt til en mann for 9 år siden, han gikk videre for 5 år siden, jeg har enda ikke rørt noen ny mann og har like vondt. Anonymous poster hash: 898e7...07d

Det er derfor du fortsatt har vondt kjære deg. Finn deg en ny og kom deg videre, og slutt med idoliseringen.

Anonymous poster hash: 9cc19...e67

[AnonymBruker]

Jeg har vært borti det samme. Tenkte at vennskap+sex var bedre enn ingenting, og lurte meg selv til å tro jeg hadde kontroll, selv om jeg innerst inne visste han ikke ville ha et forhold.

 

Det gjorde at jeg ikke klarte å bli interessert i andre. Datet mange, men skøyv de alltid unna da det ble mer seriøst, fordi jeg var så forelsket i x-en.

 

Til slutt fikk jeg bare nok og kuttet det helt ut. Slettet han overalt!!! Det gjorde kjempevondt, fordi han kunne "make my day" ved en like på Face, men jeg måtte. Jeg levde for hans anerkjennelse, og da jeg slettet han på Face, snap osv kunne jeg ikke lengre "prøve å få han tilbake".

 

Har enda vondt, og vet jeg hadde kommet tilbake på sekundet dersom han tok kontakt og sa de rette ordene, men heldigvis tok han hintet (ble sur? vet ikke!?) og lot meg være. Dater nå nye, og håper at jeg snart finner en ny å fokusere energien min på.

Anonymous poster hash: e7946...973

[AnonymBruker]

 

Jeg har vært borti det samme. Tenkte at vennskap+sex var bedre enn ingenting, og lurte meg selv til å tro jeg hadde kontroll, selv om jeg innerst inne visste han ikke ville ha et forhold.

 

Det gjorde at jeg ikke klarte å bli interessert i andre. Datet mange, men skøyv de alltid unna da det ble mer seriøst, fordi jeg var så forelsket i x-en.

 

Til slutt fikk jeg bare nok og kuttet det helt ut. Slettet han overalt!!! Det gjorde kjempevondt, fordi han kunne "make my day" ved en like på Face, men jeg måtte. Jeg levde for hans anerkjennelse, og da jeg slettet han på Face, snap osv kunne jeg ikke lengre "prøve å få han tilbake".

 

Har enda vondt, og vet jeg hadde kommet tilbake på sekundet dersom han tok kontakt og sa de rette ordene, men heldigvis tok han hintet (ble sur? vet ikke!?) og lot meg være. Dater nå nye, og håper at jeg snart finner en ny å fokusere energien min på.

Anonymous poster hash: e7946...973

 

Jeg orker ikke å date nye enda. Men det er kanskje fordi bruddet skjedde for bare halvannen måned siden... Jeg vet ikke. Tok det lang tid fra bruddet skjedde, til du orket deg ut på date med nye? 

Vi hadde sex for to dager siden... Og årsaken til det er at jeg fortsatt er forelsket, og at jeg ikke klarer å se for meg at jeg kan klare å forelske meg i en annen noensinne. Men siste gangen klarte jeg å fokusere mer på sexen enn han. Jeg tenkte: "han vil ikke ha meg, ta nytten av det du kan få av han og ikke føl for mye for han føler ikke for meg...". Det hjalp. Men nå to dager etterpå så forsøker jeg å fokusere på at han vil før eller siden forsvinne ut av mitt liv, og da forsøker jeg å slutte avhengigheten til han, og se på de negative sidene ved han og situasjonen. Når jeg ser de sidene så tenker jeg: "Jeg skal være glad for at jeg ikke er den damen som skal måtte leve med han". Og da føles det bedre.

 

For meg hadde det vært vondt å bare kuttet spontant og. Så jeg er på en måte glad for at det kan skje gradvis.

 

Føler det som om jeg svikter han med å gå videre.. Men svikter jeg han når han har dumpet meg som kjæreste? Nei... da skal jo jeg få gjøre som jeg vil. Men er det noen som har blitt dumpet og fått erfaring at de blir sure når dere går videre?

 

Takk for at du skrev. Hjelper å høre at jeg ikke er alene i situasjonen. Og forstår godt hvor tøfft du hadde det. Jeg har det veldig vondt med det. Kom gjerne med tips for å få mer selvtillit og tro for å kunne legge det bak meg.  

Anonymous poster hash: 1ceca...040

[AnonymBruker]

 

Viet livet mitt til en mann for 9 år siden, han gikk videre for 5 år siden, jeg har enda ikke rørt noen ny mann og har like vondt.

Anonymous poster hash: 898e7...07d

 

Forstår godt at man kan havne der. Jeg er redd at jeg aldri vil komme meg videre.... Nå har det bare gått halvannen måned siden bruddet som kjærester, og vi har møttes helt frem til nå. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å komme meg videre. Må mulig presse meg selv til det, men jeg tror at jeg trenger litt tid før jeg går videre. Men er redd at jeg skal holde på å vie livet mitt til han i åresvis fremover.... 

Anonymous poster hash: 1ceca...040

[Wilma89]

Jeg hadde det sånn når kjæresten min gjorde det slutt med meg. Vi hadde sex flere måneder etter bruddet. Bestemte meg en dag for at han ikke kunne få både i pose og i sekk. Altså være singel og ha sex med meg. Satt ned foten og ba han ta et valg. Enten være kjæresten min eller ryke og reise. Ba han ikke ta kontakt før han hadde funnet ut av hva han ville. To dager senere sto han på døra med blomster og ville ha meg tilbake.

[makkapakka]

ikke rart du ikke klarer å gå videre når du piner deg ved å ta han tilbake for å ha sex og være venner. 

[AnonymBruker]

ikke rart du ikke klarer å gå videre når du piner deg ved å ta han tilbake for å ha sex og være venner. 

Jeg liker sexen. Bedre å ha sex med han, enn en jeg ikke tenner på. Men ellers så kan det kanskje være bedre å være uten sex, istedet for å ha sex med en som har dumpet seg.... 

 

Jeg vet ikke om jeg noengang orker å gå videre. Det vil ta tid, for dette såret meg veldig. Men det går nok gjerne fortere hvis jeg distanserer meg ifra han. 

Anonymous poster hash: 1ceca...040

[Vampen]

Jeg liker sexen. Bedre å ha sex med han, enn en jeg ikke tenner på. Men ellers så kan det kanskje være bedre å være uten sex, istedet for å ha sex med en som har dumpet seg....

Jeg vet ikke om jeg noengang orker å gå videre. Det vil ta tid, for dette såret meg veldig. Men det går nok gjerne fortere hvis jeg distanserer meg ifra han.

Anonymous poster hash: 1ceca...040

Det er ikke så rart at du ikke kommer deg videre, når du fortsatt holder fast. Å bryte kontakten helt er tøft, men best på sikt.

Og for å svare på HI, jeg er over eksen, men fortsatt der at tanken på noe nytt gjør meg kvalm. Så jeg har det ikke travelt med å finne noe nytt akkurat.

[AnonymBruker]

Det er ikke så rart at du ikke kommer deg videre, når du fortsatt holder fast. Å bryte kontakten helt er tøft, men best på sikt.

Og for å svare på HI, jeg er over eksen, men fortsatt der at tanken på noe nytt gjør meg kvalm. Så jeg har det ikke travelt med å finne noe nytt akkurat.

Ja jeg blir kvalm av tanken på noe nytt og. Så det lureste er nok å kose meg slik jeg har det nå.

Anonymous poster hash: 1ceca...040

[AnonymBruker]

Det er ikke så rart at du ikke kommer deg videre, når du fortsatt holder fast. Å bryte kontakten helt er tøft, men best på sikt.

Og for å svare på HI, jeg er over eksen, men fortsatt der at tanken på noe nytt gjør meg kvalm. Så jeg har det ikke travelt med å finne noe nytt akkurat.

Jeg bør nok bare bryte. For jeg blir jo ikke lykkelig av dette. Ville du ha slettet han på facebook/ ignorert han eller sagt ifra? Egentlig behøver jeg ikke å si ifra for vi er jo bare venner.

Anonymous poster hash: 1ceca...040

[AnonymBruker]

Redigert for slettet sitat. Mynona, mod.

 

Ja, har tenkt over det. Jeg har vært veldig sint på han. Men han kan ikke hjelpe for sine følelser, men uansett så føler jeg at hele situasjonen får meg til å føle meg rar og misslykket. Det er en trøst å lese hva du skriver. I mine øyne er jeg bra nok, og jeg fortjener å bli bedre verdsatt. Dermed så kan det være en god ide å bare bryte helt ut uten å si noe. Jeg vet at han sikkert vil reagere på at jeg gjør det, og lure på hvorfor jeg bryter helt ut. Men jeg kan også risikere at det bryr han ikke i det hele tatt. 

 

Men det viktigste er å tenke på hva jeg selv  har best godt av, og å handle på den måten som er riktig ovenfor mine følelser. Jeg vet at jeg vil slite hvis han finner en ny dame. Nå tror jeg faktisk at han ikke har plass til en dame for han har daglig kontakt med ekskona. De bor langt i fra hveandre, men selv om han ikke har følelser for henne så vil de alltid engasjere seg i livene til hveandre. Og de har for tett kontakt. Men allikevel så er ikke jeg interessert i å føle meg elendig. 

 

Jeg bør gjerne ha for meg , å gi meg selv en premie hvis jeg klarer å slette han, og blokke han, pluss ikke ta kontakt. Tar han kontakt så bør han vise en ekte interesse, og ha gode begrunnelser for at jeg skal gidde å snakke med han. Er nok slik jeg bør gjøre det. Men det er tøfft å bryte helt ut. Men for min egen del så forsøker jeg å bearbeide dette, og distansere meg nå. Og jeg har forløbig klar å ikke engasjere meg så mye i han. Det klarte jeg ikke før, så jeg er fornøyd så langt

Anonymous poster hash: 1ceca...040

Endret 11. august 2015 av Mynona