Hvor mye skal barna få bestemme (Vedr.flytting)

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært sammen i flere år, og har bestemt oss for å flytte sammen.

Vi har begge barn, hver for oss. 50/50

Mine barn er 8 og 11 år. de har satt seg HELT på bakbeina angående dette.

 

Jeg vet at barnas far , som ikke har vært veldig samarbeidsvillig, også er i mot dette. Han bruker barna MYE i denne saken her og setter de opp mot meg... Det er mange, mange eksempler på dette.. Han har fra starten sagt at det eneste han vil er å ødelegge for meg.  (og nå føler jeg han får det til...)

 

Hva skal jeg gjøre? Jeg syntes ikke det å være særboere er en løsning for oss. Vi skal gifte oss, og ser derfor frem til å dele hus med han og barna. (Hans barn tar dette veldig bra)

 

Jeg tror barna gjør dette mye på grunn av at pappaen forteller dem hva de skal føle. For når jeg spør, så får jeg ikke mye "logiske" svar på hvorfor de ikke vil..

Dit vi skal flytte er nemlig nærmere både skole og venner, så jeg skulle tro det var en positiv ting.

 

Vi har også bodd mye hos hverandre fra før, så kjemi mellom foreldre og barn , og barn i mellom er veldig bra!

 

Noen som har noen gode råd om hvordan jeg kan gå frem her?

(Som ikke innebærer at vi IKKE skal flytte sammen)

Anonymous poster hash: 56bf9...8d8

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke barna skal få bestemme bosted. De kan selvfølgelig få ytre sin mening, og sammen kan dere kanskje legge en "slagplan" på hvordan de også ønsker å ha hverdagen sin.. 

Jeg tenker: Hvis de er redde for å ikke få alenetid med deg, så kunne dette vært mulig å planlegge på forhånd, at dere minst to dager i uka, har tid bare dere.

 

Du må ihvertfall få et svar på HVORFOR de ikke vil. Antagelig kan det være at de faktisk bare er redde for forandringer, og at du her kan betrygge de litt.

 

Angående barnas far så ville jeg informert han først. Og sagt KLART i fra at du og kjæresten skal flytte sammen, og at han ikke har noe med å ødelegge det for dere.

Du kan kanskje også nevne at det er barna deres han ødelegger , ved å kjøre en slik vendetta mot dere.. Jeg må riste på hodet av sånne mennesker!

 

Jeg er enig med deg om at det å være særboere ikke er en løsning i lengden.

Da setter man voksenlivet på "vent" på grunn av barna.. Barna må ikke, etter min mening" alltid få viljen sin, og jeg tror heller ikke at de bestandig lider noen nød av å bli satt litt til side i store avgjørelser.

Det kan godt hende det blir protester i starten, men gi det noen måneder, så er jeg sikker på at mye roer seg.

En gang må man faktisk få lov til å starte et nytt liv, sammen. Jeg tror også at om man er flink til å ta hensyn til hverandre og barna, at det ofte kan være en veldig bra løsning. Gi og ta.

 

Lykke til.

Anonymous poster hash: 58cf7...8c6

[Gjest Angry Man]

Hvis de virkelig ikke vil bo der kan de jo alltids bo hos han.

[AnonymBruker]

Du må jo for Guds skyld finne ut hvorfor de er så motvillige.

Anonymous poster hash: 89147...023

[AnonymBruker]

Hvis de virkelig ikke vil bo der kan de jo alltids bo hos han.

Spørs om det er så enkelt...

Anonymous poster hash: 56bf9...8d8

[SiMa]

Det er dere voksne som bestemmer om dere skal flytte sammen, og hvor dere skal flytte.

 

Snakk med barna og prøv å finne ut hva de synes er viktig i sitt hjem/hva vil de savne fra der dere bor nå.  (Kan, som du sier, være vanskelig å få noe fornuftig ut av dem hvis far manipulerer meningene deres, men gjør et forsøk. Det er viktig at de både føler seg og blir inkludert i denne prosessen.) Hvis du får vite noe konkret om hva de kommer til å savne, kan du prøve å ta det med til det nye hjemmet. Er det behov/mulighet for oppussing? Da kan barna få velge hvordan de vil deres rom skal se ut. Får dere hage/større hage? Da kan dere kjøpe trampoline/plante jordbær/ha grønnsakshage hvis dere ikke allerede har det. Trenger barna (eller har dere økonomi til) ny møbler på barnerommene? Snakk med dem om hvordan de vil ting skal se ut, hva slags farger de vil ha for eksempel på gardiner. (Min erfaring er at ved flytting trengs alltid nye gardiner, de gamle passer ikke til de nye vinduene.) Ikke "mas" om hvor koselig det vil bli når dere alle bor sammen. Det vil de uansett  merke, og hvis du hele tiden minner dem på det kan de fort bli mer "på vakt" og "påpasselige" med å påpeke og minne både dere og seg selv om at dette med å flytte sammen ikke er noe de vil.

 

Gratulerer med samboerskap og bryllup.

 

Edit: Forslaget om å forsikre dem om at de fortsatt vil få alenetid med deg, med en konkret plan for hvordan dere skal gjøre det, synes jeg var en veldig god ide.

Endret 6. juli 2015 av SiMa

[AnonymBruker]

 

Du må jo for Guds skyld finne ut hvorfor de er så motvillige.

Anonymous poster hash: 89147...023

 

De sier bare at de liker at vi bor der vi bor.. De liker både kjæresten min og barna.. Men de er kanskje redd for å måtte dele, altså på leker og ting.. De sier ikke noe annet.  Litt redd for å ikke han mammaen sin alene kanskje.. Har hørt de har ymtet litt frem på det...

 

Syntes AB 13.00 har et fint svar, jeg mener også at tiden er inne for å starte mitt liv igjen også. Men selvsagt sammen med barna mine. Det å avtale fast alenetid er kanskje ikke så dumt!

Anonymous poster hash: 56bf9...8d8

[Gjest Coolaid]

Noen avgjørelser er "voksenavgjørelser", ikke spesielt ikke "barneavgjørelser" i ditt tilfelle. 

 

Selvfølgelig har barna rett til å bli hørt, men det er også alt. Det er du som bestemmer hvor dere bor og med hvem. Du er den voksne som må ta alle de kjipe og vanskelige avgjørelsene. 

 

Ofte er tanken på noe nytt ofte verre enn hvordan det faktisk kommer til å bli. Og når det gjelder barnas far så har han faktisk ikke stemmerett dersom det ikke går ut over hans samvær med barna. 

[AnonymBruker]

Forstår ikke hvorfor man ikke kan ta hensyn til barna her..plutselig skal dere flytte sammen med en "haug" av andre mennesker.. 

Du har de jo bare 50% av tiden, når de er hos far kan du jo gjøre hva du vil..

 

 

Anonymous poster hash: 05fac...1c5

[Calleia]

Voksne bestemmer! 

Barna kan også bli manipulerende, om dette er noe de har lært av far. 

Få vite grunnen til at de ikke vil flytte, og jobb ut i fra dette. Det er ingenting som ikke kan løses når barna fortsatt er såpass små.

 

Prat med barna dine, spør hvordan de har lyst til å ha det, men vær konsekvent. 

Når dere HAR bestemt dere for å flytte sammen, så ikke gi barna inntrykk av at dette er et valg. 

Gi de heller mulighet til å påvirke hvordan hverdagen blir fremover. Ikke ALT , men noe!

[AnonymBruker]

 

Forstår ikke hvorfor man ikke kan ta hensyn til barna her..plutselig skal dere flytte sammen med en "haug" av andre mennesker.. 

Du har de jo bare 50% av tiden, når de er hos far kan du jo gjøre hva du vil..

 

 

Anonymous poster hash: 05fac...1c5

 

 

Kanskje fordi voksne også har rett til å leve et fullverdig liv?

Jeg mener det er helt meningsløst å være i et seriøst forhold, og bo hver for seg, fordi barna mener det...  Voksne har også rett på et godt liv. 

Barna styrer ikke verden.. Hvem sier de ikke kan få det bra?

 

Dette er heller ikke en "haug" med andre mennesker, men noen som TS og barna kjenner godt..

 

Anonymous poster hash: 58cf7...8c6

[AnonymBruker]

 

Kanskje fordi voksne også har rett til å leve et fullverdig liv?

Jeg mener det er helt meningsløst å være i et seriøst forhold, og bo hver for seg, fordi barna mener det...  Voksne har også rett på et godt liv. 

Barna styrer ikke verden.. Hvem sier de ikke kan få det bra?

 

Dette er heller ikke en "haug" med andre mennesker, men noen som TS og barna kjenner godt..

 

Anonymous poster hash: 58cf7...8c6

 

Barna her protesterer jo på å flytte sammen med disse menneskene som de kjenner så godt- hvorfor ikke la de bli hørt på det?  

TS og kjæresten har jo 50% av året til å være bare kjærester, dette er jo mer enn hva andre foreldre har mulighet til..trumfkortet med at "barna bestemmer ikke" blir så helt teit!!..Nei, selvfølgelig bestemmer ikke barna, men  har man blitt foreldre så må man faktisk ta hensyn til de!!

Selv om man har vært kjærester i mange år, så er det noe helt annet å flytte sammen med dine og mine barn.. bare les  alle problemene som dukker opp her på KG liksom..

 

Anonymous poster hash: 05fac...1c5

[AnonymBruker]

 

Barna her protesterer jo på å flytte sammen med disse menneskene som de kjenner så godt- hvorfor ikke la de bli hørt på det?  

TS og kjæresten har jo 50% av året til å være bare kjærester, dette er jo mer enn hva andre foreldre har mulighet til..trumfkortet med at "barna bestemmer ikke" blir så helt teit!!..Nei, selvfølgelig bestemmer ikke barna, men  har man blitt foreldre så må man faktisk ta hensyn til de!!

Selv om man har vært kjærester i mange år, så er det noe helt annet å flytte sammen med dine og mine barn.. bare les  alle problemene som dukker opp her på KG liksom..

 

Anonymous poster hash: 05fac...1c5

 

 

Barna bestemmer ikke , nei. De voksne kan ta hensyn til dem, men at de skal trumfe igjennom en så stor avgjørelse, syntes jeg blir for drøyt..

Skal ingen skilte med barn få lov til å bo sammen da?

Dette handler vel om samarbeidsviljen til de som skal flytte sammen også?

 

Nå skriver vel også TS at mye av grunnen til protestene kommer fra barnas far? 

Jeg tror det meste kan løses med kommunikasjon. 

 

Jeg hadde ihvertfall ikke satt mitt liv på "vent" til barna flyttet ut...  

Å leve et liv med en partner kun 50%..  nei takk!

Anonymous poster hash: 58cf7...8c6

[SandraH]

Jeg syntes rett og slett ikke at barna er store nok til å ta denne avgjørelsen.

Snakk med de, og finn ut hvor skoen trykker. Og finn løsninger. 

Det finnes ALLTID løsninger..

 

Dere skal selvsagt gifte dere og leve et liv sammen.

Inkluder barna i planene, og la de få bestemme "småting" som rommene sine..  La de få ta del i hele prossessen.

 

Det kan hente at de syntes det er utrygt å flytte, men det er i mange tilfeller en overgangsfase! 

Er du og partneren din åpne, og kommuniserer sammen, så løser dette seg. 

Men ikke stress med å være så lykkelige de første månedene. Alle trenger tid til å innarbeide nye rutiner.

 

Eksmannen din gir du blanke i.. Han styrer ikke ditt liv lengre. Bruker han dette mot deg, og ungene, syntes jeg du skal skrive opp hva som blir sagt og gjort til senere. Gi beskjed i klartekst at han ikke har noe med dette!

[LukaFrost]

Hvor langt skal du flytte? Må barna bytte skole?

Det er fra barna er 12 år de skal bli hørt.

[AnonymBruker]

Hvor langt skal du flytte? Må barna bytte skole?

Det er fra barna er 12 år de skal bli hørt.

Det er snakk om et par kilometer, og de må ikke bytte skole.   

Anonymous poster hash: 56bf9...8d8

[Gjest Gjesp]

 

Jeg og kjæresten har vært sammen i flere år, og har bestemt oss for å flytte sammen.

Vi har begge barn, hver for oss. 50/50

Mine barn er 8 og 11 år. de har satt seg HELT på bakbeina angående dette.

 

Jeg vet at barnas far , som ikke har vært veldig samarbeidsvillig, også er i mot dette. Han bruker barna MYE i denne saken her og setter de opp mot meg... Det er mange, mange eksempler på dette.. Han har fra starten sagt at det eneste han vil er å ødelegge for meg.  (og nå føler jeg han får det til...)

 

Hva skal jeg gjøre? Jeg syntes ikke det å være særboere er en løsning for oss. Vi skal gifte oss, og ser derfor frem til å dele hus med han og barna. (Hans barn tar dette veldig bra)

 

Jeg tror barna gjør dette mye på grunn av at pappaen forteller dem hva de skal føle. For når jeg spør, så får jeg ikke mye "logiske" svar på hvorfor de ikke vil..

Dit vi skal flytte er nemlig nærmere både skole og venner, så jeg skulle tro det var en positiv ting.

 

Vi har også bodd mye hos hverandre fra før, så kjemi mellom foreldre og barn , og barn i mellom er veldig bra!

 

Noen som har noen gode råd om hvordan jeg kan gå frem her?

(Som ikke innebærer at vi IKKE skal flytte sammen)

Anonymous poster hash: 56bf9...8d8

 

Hvor mange barn har din kjæreste og hvor gamle er disse?

 

Husk at det er en enorm stor forskjell for barna deres på å være "på besøk" i hverandres hjem og å flytte sammen på permanent basis. Da jeg var i den alderen så hadde jeg satt meg skikkelig på bakbena om en av mine foreldre hadde foreslått noe sånt. Det måtte vært et mareritt i mine øyne 

[AnonymBruker]

Hvor mange barn har din kjæreste og hvor gamle er disse?

 

Husk at det er en enorm stor forskjell for barna deres på å være "på besøk" i hverandres hjem og å flytte sammen på permanent basis. Da jeg var i den alderen så hadde jeg satt meg skikkelig på bakbena om en av mine foreldre hadde foreslått noe sånt. Det måtte vært et mareritt i mine øyne 

De er på samme alder ca.

Om du hadde satt deg på bakbeina.. Hadde det hjulpet?

Hvorfor hadde det vært et mareritt?

Disse barna har kjent hverandre i mange år, og ja, jeg ser selvsagt at det sikkert blir noen utfordringer.. Men skal man da la være å ta sjansen?

Skal jeg om min kjære bo hver for oss til barna flytter ut? 

Den løsningen syntes nemlig ikke jeg er holdbar.. Gift i hvert sitt hus? 

 

Anonymous poster hash: 56bf9...8d8

[Calleia]

Hvor mange barn har din kjæreste og hvor gamle er disse?

 

Husk at det er en enorm stor forskjell for barna deres på å være "på besøk" i hverandres hjem og å flytte sammen på permanent basis. Da jeg var i den alderen så hadde jeg satt meg skikkelig på bakbena om en av mine foreldre hadde foreslått noe sånt. Det måtte vært et mareritt i mine øyne 

 

Dette er en avgjørelse som ikke barna skal ta. De voksne skal legge til rette for barna , ja, men de skal ikke kunne trumfe igjennom slikt..

 

Så kan man si at : " det optimale er å bo hver for seg, å ha kjæreste 50% av tiden..

 

FEIL: Det optimale hadde vært å ikke skilt seg i første omgang..

 

Men når situasjonen er som den er, så fortjener alle å ha muligheten til en nytt og bedre liv.. Hvem vet: Kanskje barna finner seg bedre til rette en du tror.

 

Men noenlunde oppegående voksne, så ser jeg ikke problemet!

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri i verden gjennomført flyttingen uten å få vite den virkelige grunnen til at ungene ikke vil. Om det så må en tur på familievernkontoret til med en utenforstående som stiller gode spørsmål og får alle til å bli hørt. Kanskje det er riktig å tvinge gjennom flyttingen, men ungene bør bli hørt og tatt seriøst.

Anonymous poster hash: afb3e...8a1