livmor Skrevet 5. juli 2015 #1 Skrevet 5. juli 2015 Barnet mitt på nesten ti år har nok en gang bedt om å bli hentet hjem fra noe som skulle vært overnattingsbesøk. Får ikke noe klart svar på hva som er vanskelig, bare at han vil hjem. Han har slitt en del med å få venner, men dette skoleåret har det løsnet noe. Det ville vært så fint for han om han turte å overnatte! Han har gjort det et par ganger før, men plutselig ble det stopp. Selv hadde jeg angst for å sove borte (og alene) gjennom hele barneskolen, noe som hemmet meg voldsomt. Fikk blant annet ikke reist på leirskole på grunn av dette, noe det tok mange år før jeg sluttet å være flau over. Måtte ha egen madrass på rommet til foreldrene mine til jeg var veldig stor, og kan fortsatt i dag, midt i tredveårene, få en slags urofølelse dersom jeg ikke sover hjemme i min egen seng (i mitt eget hjem altså, hehe). Jeg ble aldri presset til å sove borte av mine foreldre, og heller aldri ertet for dette. Allikevel skulle jeg så gjerne ha hjulpet sønnen min forbi denne terskelen! I motsetning til meg sover han som en stein om natta hjemme, kommer aldri vandrende inn til meg, og har vært på helgesamvær hos pappaen sin siden han var to år. Ingen problemer med dette. Ingen problemer hos besteforeldre heller. Andre som har dette problemet med sine barn? Hvordan takler dere det?
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2015 #2 Skrevet 5. juli 2015 Jeg hadde samme problemet, men med en relativt god grunn. Vi var i en stygg ulykke da jeg var liten, og mamma ble stygt skadet og lå på sykehus lenge. Så jeg hadde rett og slett angst for at hun ikke skulle være der når jeg kom tilbake.. Kanskje han er redd for at noe skal skje med dere? Anonymous poster hash: c269c...cac
Rotemor Skrevet 5. juli 2015 #3 Skrevet 5. juli 2015 Hva med å overnatte borte, sammen? Bare en idé for evt å trene
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2015 #4 Skrevet 5. juli 2015 Sånn har stedatteren min også vært, rett etter 11 års dagen løsnet det og hun overnatter nå hos venninner, sov i telt og skal tilsig med på sommerleir i år jeg tror ikke det er så mye en får gjort bortsett fra å la de prøve, ikke nekt dem å sove borte firdi det mest sannsynlig ender m at du må hente Anonymous poster hash: b92c2...830
livmor Skrevet 5. juli 2015 Forfatter #5 Skrevet 5. juli 2015 Hva med å overnatte borte, sammen? Bare en idé for evt å trene Jeg har ikke et sånt forhold til noen av de andre foreldrene at det ville vært naturlig å spørre om, tror ungene hadde stusset veldig. Men dersom problemet vedvarer skal jeg absolutt undersøke muligheten, det er oppegående, gode foreldre dette! Takk for tips😊 1
KatyP Skrevet 5. juli 2015 #6 Skrevet 5. juli 2015 Jeg var slik som liten. Måtte alltid hentes. Sov på madrass hos foreldrene mine gjorde jeg også. Med meg skjedde endringen gradvis. Jeg begynte å skamme meg litt over å sove hos mine foreldre siden ingen gjorde dette, og etterhvert klarte jeg å sove i egen seng. Ang overnatting gjorde mine foreldre venners foreldre obs på situasjonen, og de tilrettela ved å enten kikke inn ofte, sette på et lys og generelt gjøre det ekstra hyggelig for oss. Kan du prate med foreldrene til din sønns venner/venn? For meg hjalp det lite å "konfrontere" meg med min frykt, motet kom fra meg selv. Men har du pratet med han om det?
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2015 #7 Skrevet 5. juli 2015 Jeg var sånn når jeg var liten. Tror det var fordi foreldrene mine skilte seg, og jeg hadde to bosteder. Det ble derfor til at jeg så mamma sjeldnere. Og når jeg skulle overnatte hos venner, så savnet jeg mamma. Men det gikk heldigvis over. Begynte først med overnatting i telt i hagen, og så videre. Anonymous poster hash: b7e87...485
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2015 #8 Skrevet 6. juli 2015 Kan dere ikke øve hos slekt først? Sammen med dere, så alene. Anonymous poster hash: 236be...c23
livmor Skrevet 6. juli 2015 Forfatter #9 Skrevet 6. juli 2015 Jeg har forsøkt å prate med han, men han klarer ikke/vil ikke sette ord på hva det er. Tydelig at han aller helst ikke vil snakke om det, og jeg er usikker på hvor stor sak jeg skal lage ut av dette. Jeg har nesten ikke familie, så det er ikke flere å trene hos enn de han allerede sover hos. Og det går bra når han er der.
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2015 #10 Skrevet 6. juli 2015 Hvor langt klarer foreldrene til de han sover hos å strekke det før de ringer deg? Kan han være redd for å gå/snakke i søvne, snorke..? Det kan jo være en liten ting som at den han sover hos er vant til å lukke døren til rommet og ha det helt mørkt mens sønnen din vil ha døren på gløtt? Snakk med foreldrene, kanskje de plukker opp noe som ikke sønnen din vil si. Anonymous poster hash: 85f39...966
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2015 #11 Skrevet 6. juli 2015 Fordi dere har sovet med barna i sengen sammen med dere fra de var små.. stakkars barn Anonymous poster hash: 32550...bf4 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2015 #12 Skrevet 6. juli 2015 Fordi dere har sovet med barna i sengen sammen med dere fra de var små.. stakkars barnAnonymous poster hash: 32550...bf4 Har du noe godt belegg for å påstå dette?Anonymous poster hash: f464e...886
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå