Dårlig forhold til moren min

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært av den typen som ikke vil skuffe andre, da spesielt moren min. Så langt tilbake jeg kan huske har jeg satt hennes ønsker for mine valg foran mine egne. Hun har alltid vært litt engstelig av seg, og har holdt meg tilbake. Det gjorde at jeg valgte å være hjemme fremfor å dra på turer med venner. Jeg tilpasset meg slik jeg trodde foreldrene mine ville jeg skulle være, istedenfor å tråkke opp min egen sti og finne meg. 

 

Jeg har alltid vært av den skoleflinke typen, og det har ført til at jeg har fått en jobb langt over det vanlige nivået for familien min. Det har vært alt annet enn enkelt... Det ble bråk da jeg i en alder av 22 valgte å flytte for å studere videre i en annen by (og flyttet hjemmefra). Jeg fikk høre at jeg var en skuffelse, og at det ikke var noe hun hadde trodd om meg. Det samme var det da jeg fikk min første seriøse kjæreste. Jeg var da 20 - og han 25. Han var det også bare feil med.

 

Jeg er nå 32 år og har funnet mannen i mitt liv (tror jeg) og har en jobb jeg elsker, men det som sliter på er forholdet mitt til moren min og resten av familien, siden de nå har begynt å høre på henne. Jobben min krever mye, og jeg har ikke så mye tid til overs.. Men jeggjør så godt jeg kan. Likevel er alt galt - jeg er for sjelden på besøk. Jeg bruker for mye tid på jobb - istedenfor å høre: Gratulerer. Du er flink som har kommet så langt! Stå på - vi har tro på deg... Så får jeg høre at jeg bruker for mye tid på jobb, det er så mye som de trenger hjelp til der hjemme, det må være stusselig å være så avhengig av jobb.... 

 

Det største problemet er likevel kjæresten min... Hun godtar overhodet ikke ham, og det gjør meg så lei meg. Familien hans har tatt i mot meg med åpne armer, mens familien min ikke vil møte ham en gang. Han er 11 år eldre enn meg, og har to barn fra før. Det er et problem... Etter at moren min har sett bilder av han på Facebook sa hun rett ut til meg at hun syntes han er stygg, og lurte på hva jeg i all verden kunne se i ham..

 

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: f0168...0e4

Anonymous poster hash: f0168...0e4

[AnonymBruker]

Kutte kontakten. Ikke for alltid, men inntil du klarer å leve livet ditt uten at moren din sine meninger betyr noe for deg. 

 

Du er ikke lenger et barn og må ta avgjørelser som en voksen - det er et språk moren din forstår etterhvert som du er konsekvent over tid. 

 

På meg høres det ut som om du er et barn fortsatt, i hennes øyne og at du ikke tør bryte ut. Hvis du skal ha det godt i livet ditt tror jeg det er nødvendig å kutte kontakten for en lengre periode. Gjør ting som gjør deg sterk og uavhengig. Vær sammen med folk som styrker deg. Om du fortsetter å la moren din styre deg er jeg redd du blir ulykkelig og bitter og at det går ut over forholdet du er i nå.

Anonymous poster hash: 1cc95...e2c