Turbokjærligheten

[Rio]

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/09/06/407515.html

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/09/06/407513.html

Jeg syns dette er et fint ord. Turbokjærligheten er et risikabelt spill, enten går det bra eller så gjør det ikke. De gangene det går galt er det så lett å si 'i told you so', det var nesten 'forventet'. De gangene det går bra er man 'overrasket' og veldig glad på de det gjelder sine vegner, og tenker 'så heldige', for en 'flaks', eller noe lignende.

Det jeg legger i et turboforhold må være de tilfellene hvor man treffes, blir sammen og flytter sammen innen et halvt år, og gjerne sitter med et barn innen det samme året eller det neste. Selv om jeg vet at det har funket for mange, er jeg likevel skeptisk når ting går fort unna, for instinktet mitt sier at dette hastverket går da aldri bra. 'Kjenner dere hverandre? Hva driver dere med?!'

Det er vel litt vrient å diskutere. Alle forhold er subjektive, alle mennesker er forskjellige og ingen blir 'klar' samtidig. Det er derfor vanskelig å vite; Hvor lenge skal man vente? Vente på hva, på at det går galt? Når kjenner man hverandre godt nok til å bo sammen?

Som sagt er jeg litt skeptisk, og syns flere skulle nytt 'kjærestetiden' og bli bedre kjent på den måten, isteden for å hoppe rett på felles utgifter og samme seng. Tenker særlig på de/vi som er unge, samboere fra 17-18 års alderen. Ta vare på ungdomstida og ikke bli bundet for tidlig. På den andre siden, livet er så altfor kort, hvorfor kaste vekk tiden på å vente på noe..?

Dere mener?

[ivanka]

jeg mener at å flytte sammen etter en periode på mellom et halvt og et helt år kan være fornuftig. det er en del ting ved din partner du aldri vil oppdage uten å bo sammen med dem, og det er like godt å oppdage dem før heller enn senere.

[Hillary]

Vel, jeg synes man kan ta det litt rolig, spesielt i forhold til ekteskap og ikke minst barn!!

Men det er stor forskjell på å flytte sammen raskt når man er 18-20 enn når man er rundt 30.

Jeg tror mer på dømmekraften til en 30-åring.

Men et halvt år er vel kjapt...

[Gjest Anonymous]

Jeg tror at når man er over 30, så vet man hva man vil. Og absolutt hva man ikke ønsker.

Selv er jeg snart 35. Da jeg møtte min mann gikk det nøyaktig 6 mnd. på dagen til vi giftet oss. Det er det klokeste og mest riktige jeg har gjort i mitt liv. Jeg visste hva jeg søkte, og det gjorde også han.

En annen ting er at det var virkelig deilig å gifte seg mens vi fremdeles var nyforelsket. Vi svevde gjennom dagene og fikk ikke nok av hverandre. Det gjør vi ikke ennå. Tror nok at en del av dem som gifter seg sent, får en litt nedtur fordi de tror at ekteskapet vil gi dem et puff. Men det er jo bare selve dagen som er spesiell, så kommer hverdagen igjen.

Hverdagen kommer selvfølgelig også for dem som gifter seg tidlig, men ikke så tidlig og på samme måten.

[Laban]

Jeg er en del av et turbopar!

Følte meg veldig skyldig da jeg leste om det i Dagbladet. Møtte min kjære i mai - og i august kjøpte vi leilighet sammen. Galskap, men det føltes riktig. Vi skulle uansett begge kjøpe leilighet den høsten - og det virket også helt galt å kjøpe hver sin ettroms bare for å campe hos hverandre hele tiden - og så selge dem innen året var omme for å kjøpe noe sammen.

Var igrunnen litt skuffet over venner som ikke fortalte oss at vi var gæærne - til og med foreldrene våre så ut til å synes det var en fortreffelig idè. Heldigvis har vi ventet med barn og så videre - tror det kan bli litt vel mye for et nytt forhold å bære.

To år senere er vi fortsatt sammen. Så litt turbofart er ikke alltid katastrofalt, bare man har hodet og følelsene på rett plass (og har hatt litt livserfaring og tidligere forhold bak seg og vet hva man kan/vil leve med).

[Mitzi]

Jeg følte meg også truffet av artikkelen i Dagbladet. Her er vår historie: vi traff hverandre på jobb i september. Gjorde det slutt med våre respektive kjærester, og flyttet sammen uka etterpå. I desember fridde han - og jeg svarte ja! Så kjøpte vi leilighet sammen. Vi giftet oss 1,5 år etter, og fikk vårt første barn 2,5 år etter at vi ble sammen. Turbofart? Eh... ja. Vi fikk en del reaksjoner fra de rundt oss. De fleste dømte forholdet vårt nedenom og hjem, og tok oss ikke særlig seriøst. Det var en del store øyne å se da vi erklærte at vi skulle bli foreldre!

Vi gjorde alt da vi var nyforelsket - og det funker kjempebra for oss! I dag, snart 5 år etter, er vi fortsatt forelsket i hverandre, og vi vokser og utvikler oss i takt med den andre. Jeg kan jo føye til at vi er i slutten av 20-årene begge to.

[Gjest Anonymous]

Turbolivet er et spill med stor risiko. Man kjøper hus og får barn da forelskelsen er på topp. Man er blendet osv...

Det er en grunn til at det er mye skillsmisser.

Man har ikke lært seg å kjenne sin partner før barnet er på veg. Noen forhold kan gå bra, men de fleste går i dass.

Ekte kjærlighet tåler og vente som det sto.

Hvorfor sånn hast verk.?

tror hverdagen kommer til disse parene brått og brutalt.

[Gjest Odense]

Jeg er nok en part i et "turboforhold"

Møtte min mann på våren, forlovet oss 4 mnd etterpå og flytta ilag på høsten. 6 mnd etter var jeg gravid.. Det var en herlig tid, men jeg forstår veldig godt de som er skeptiske til slike forhold.

En burde kansje brukt litt mer tid til hverandre og være litt mer kjærester før en kaster seg inn i et forhold, med delt økonomi og med barn inni bildet.

Det er avogtil jeg tenker på at vi skulle tatt det litt mer rolig å heller slappa mer av, brukt mer tid på bare oss to. Men for oss så sa det PANG og det ble naturlig for oss å flytte ilag og vi ville gifte oss tidlig..

Det har funket for oss, gifta oss i sommer og hadde da vært ilag i 3 år..

[Gjest Anonymous]

Kansje grunnen til alle skllsmisser er at ma ike kjenner hverandre? Man ser jo bare rosa farger da man er forelsket. så har vi skylapper, og noen får faktisk en "synsfeil" og "svekklelse" i dømmekraften.

Dete oppdager man først etter to-tre år, da de fleste ekteskap oppløses.

I mange sin "ufurnuft" har de satset på og bli gravid opp i dette. og barna blir de store taperne.

Sikkert mange med meg som har prøvd å si noe til de som er forelsket. Ikke bare at de får syns og dømmekraftsvikt, men de får noe feil med hørselen sin også.

Noen går det veldig bra med. Uansett alder. forelskelse er ikke forskjellig, uansett alder, men desverre så taler statistikken for seg.

[Gjest Hillary (Juliet)]

forelskelse er ikke forskjellig' date=' uansett alder, men desverre så taler statistikken for seg.[/quote']

Jeg tror det er litt feil konklusjon at forelskelse (eller tap av denne) er det som fører til skilsmisse.

Jeg er også helt overbevist om at forelskelse er forskjellig. Alder betyr alt. Og jeg tror også hver eneste forelskelse er forskjellig.

Jeg tror ikke nødvendigvis man svekker alle sine sanser i den grad du påstår.

Noen påstår at forelskede ser verden klarere. Og du verden så klart.