bytte forlover???

[viwi]

I min iver over å skulle gifte meg var jeg snar å spørre bestevenninna mi om å være forlover... Dette er nå 1 år siden. Siden da har mye skjedd- vi har blitt klar over at vi ikke har så mye felles som før kan man si. Hun har vært en utrolig LITEN støttespiller for meg( har hatt en tøff tid). Dette syns jeg er leit, men hun forventer ennå å være forlover, selv om hun aldri tar hensyn. Det er bare hun i hele verden som har det vanskelig. Nå har jeg lyst å bytte henne ut. Dette høres nok rått og egoistisk ut, og jeg må innrømme at det blir vanskelig.

Nå er det slik at jeg ikke forventer at forloveren min skal delta i forberedelsene. Det syns jeg egentlig kan bli for mye forlangt når hun bor så langt unna meg. Så der har jeg absolutt ingen forventninger.Så det er ikke det det bunner ut i.

Det er vel mer måten hun har behandlet meg på. Det siste halve året har jeg gått gjennom en tøff periode med mye sykehus og legegreier o.l. Hun har bare gitt f... i det. Mener at jeg syter.I tillegg sendte hun mail og spurte hva som egentlig var tøft med situasjonen min.... Ble forbanna faktisk på henne. For i neste øyeblikk skulle hun ha hjelp til å ordne opp i mannfolkproblemer. Det var mye verre.

Det at hun aldri tar hensyn gjør at jeg igrunnen har begynt å revurdere mitt vennskap til henne. Trodde venner stillte opp jeg!! Ser ikke slik ut her iallfall. Samtidig vil jeg ikke såre henne. Og hvis jeg nå velger å ikke ha henne men søstern min som forlover, så tror jeg faktisk ikke hun vil være venner med meg lengre...Synes situasjonen er helt forferdelig...

Men hvordan skal jeg gjøre dette? Skal jeg forsatt ha henne som forlover siden hun allerede er spurt? Noen som har innspill?1212[ Dette Innlegg er endret av: viwi den 2002-03-05 16:17 ]

[Olympia]

Ikke lett nei.

Vil vel råde deg til å snakke med henne.Si at du føler det ikke blir riktig å ha henne som forlover siden dere har hatt så lite med hverandre å gjøre i det siste.Kanskje spør hvorfor det har blitt sånn.Kanskje kan dere få prata ut om det sånn at det likevel føles greit å ha henne som forlover.

Vet ikke helt,jeg har aldri vært i den situasjonen.

Uansett,lykket til.

[18mai2002]

Skjønner godt ditt dillemma! Jeg har det på samme måten, og det er ikke lett å vite. Jeg har valgt å la henne være forlover, men angrer nok litt og føler meg ikke 100% fornøyd, og vet egentlig ikke om noe godt alternativ til henne. Det er likevel en mulighet til å snakke med henne, kanskje hun føler det på samme måten selv, hvis du er heldig. Lykke til uansett!

[Barbie]

Jeg har faktisk samme dilemma.

Jeg har mistet mye av kontakten med min forlover etter at hun fikk seg type!

Nå har hun nesten ikke tid til andre enn ham,og det synes jeg er trist.

Min samboer og jeg skal gifte oss i syden,og vi spanderer turen på våre forlovere. Vi synes selv at dette var ganske raust gjort av oss,for vi har ikke SÅ god råd.

Min forlover ville ha med seg sin nye kjæreste nedover,og det er forsåvidt greit for oss,problemet er bare at hun mener vi skal betale for HAM også.....

Dette er selvsagt ikke aktuelt,han har jo egentlig ikke noe der å gjøre....

Jeg synes det var tåpelig av henne å fåreslå dette,og når vi sa nei til å betale for ham ble hun skikkelig sur.

Vi har vært bestevenner i 15 år,men nå vet jeg ikke lenger.... Hun er så forandret.

Jeg har en annen god venninne også,og jeg angrer på at jeg ikke spurte henne i steden,men nå føler jeg at det er for sent.

Ismen

[Gjest gjest 0]

Uff da... det høres ikke bra ut dette. Jeg vet liksom ikke helt hva du skal gjøre, du må jo nesten snakke med henne. Si at du synes det virker som om hun ikke vil være forlover likvel eller no'.... Da kan det jo hende hun begynner å tenke seg om.

Ismen:

Hun høres fryktelig egoistisk ut og totalt avhengig av kjærsten sin. Jeg ville gjort det samme her som jeg sa over. Du kan også si at hun kan slippe hvis hun heller vil være sammen men kjærsten sin..

Ellers så har jeg desverre ingen gode råd.. at forloverene virker selvopptatte kan være fordi de synes bruden gjør det.. Det er kanskje ikke lett å forstå at bruden vil snakke masse om seg selv og planleggingen av bryllupet. Jeg tror nesten dere bare må sette dere ned og ta en prat...12

[Gjest Anonymous]

Jeg kan fortelle dere hvordan det føles å bli dumpet som forlover...Ble spurt av min venninne en god stund før bryllupet,og syntes dette var stor stas..Plutselig ringer hun en dag og sier hun ikke vet lenger om hun ville ha meg som hennes forlover eller om hun skulle ta ei fra sin tidligere jobb.Jeg ble målløs!!!!Bakgrunnen var at vi ikke hadde hatt så god kontakt i det siste..Ikke noe uvennskap men lite ringing og besøk.Hun mente jeg skulle hjelpe henne med ALT av forberedelser til bryllupet for det ville ikke hennes kommende masnn være med på(??!!)Jeg hadde begynt å forberede årets utdrikkingslag og det vanlige en forlover skal gjøre,men det var til liten nytte.Jeg står fortsatt fast ved at det er bruden som skal si til sin forlover hva man forventer at den skal gjøre(???)

Resultatet av dette er at jeg ikke drar i min venninnes bryllup fordi jeg syntes den tillitten man får ved å bli spurt om å være forlover ble brutt..Dette har faktisk ødelagt vårt vennskap og jeg er ikke innterisert i å være venninne med noen som ikke ser på en som god nok fordi telefonen ble stående stille et par uker...Venninner kan ikke gå oppå hverandre hele tiden,da er det lett å bli irriterte og uvenner...Så tenk dere om før dere ødelegger et vennskap,er dere i tvil så må dere selv ta kontakt med deres venninner og gjøre venninne ting igjen før dere slår på stor tromma og domper henne...Det blir ALDRI glemt!!!!

[Gjest Anonymous]

Har man først bestemt seg for en forlover og gitt personen beskjed om dette bør man ikke ombestemme seg. Snakk isteden med forloveren om hva du forventer av henne slik at hun kanskje kan delta litt mer? Kanskje hun også synes det er en vanskelig situasjon å være i? Viktig at begge to er enige om hva som bør forventes!

[Gjest Anonymous]

Skjønner alt for godt hva du mener. Jeg spurte også hun som jeg anså som min beste venninne om å være forlover ett år før bryllupet. Problemet mitt er ikke at hun ikke deltar i planleggingen, men hun slakter jo alt jeg sier. Alle avgjørelsene mine er feil, og ikke i henhold til "skikk og bruk".

Jeg har bestemt meg for å ikke gjøre noe med det, men heller prøve å være sterk og ikke la meg påvirke til å gjøre noe som min kjære og jeg ikke egentlig er enige i. Kanskje en feig løsning, men jeg vet at jeg ikke takler at hun blir sur på meg nå.....

Har med andre ord ikke noe særlig godt råd til deg. Beklager...

[Eivissa]

Jeg valgte min forlover for snart et år siden. Vi bor ikke i samme by så vi har ikke den største kontakten.

Vi ringes ikke hver dag, ser hverandre kanskje to ganger i måneden og hun har ikke vært med på å planlegge noe.

Men jeg kunne aldri tenkt meg å bytte forlover for det.

Hun er min venninne, en av mine beste.

Jeg vet også at jeg kan risikere at hun ikke kan komme fordi hun har en sykdom som slår til når hun minst venter det.

Det kunne aldri falle meg inn å bytte henne bort i en annen forlover som jeg har mere kontakt med eller som jeg vet garantert kan komme.

Det eneste rådet jeg da kan komme med har de fleste her allerede sagt: Snakk med henne.

Få henne til å delta mer.

Lykke til.12

[Gjest Anonymous]

Jeg har heller ikke så mye kontakt med min forlover som jeg kunne tenkt og har gjort absolutt alt selv. Jeg vet at hun har det travelt med jobb og mann samt egen planlegging av bryllup og det samme har jeg. Vi prates mellom 1-2 ganger i mnd.

Jeg vet at hun skulle ønske å være mer med, men det er dette med tid da. Jeg forventer heller ikke at hun skal slippe alt grunnet meg.

Ta en prat med din forlover og lykke til med bryllupet.

12

[Sunny]

I valget av forlover er det ikke bare viktig at dere kjenner hveradre og har god kontakt før bryllupet. Slik jeg ser det er den man velger som forlover en man bør kunne ha med seg som støttespiller på godt og vondt også videre i ekteskapet. Så hvis du mener det er rikitg å skifte henne ut kan du jo kanskje si at det er viktig for deg at forloveren også er med i bildet på en måte også etter at dere har giftet dere. Hvis dere ikke har kontakt lenger er det kanskje mer naturlig å velge en som du fortsatt vil ha som en nær venninne om både 10 og 20 år.

Men jeg er enig med de andre også, det er ikke lett å bare droppe den man har valgt først, og det føles nok ikke godt for henne heller... Selv skulle jeg også ønske at min forlover var litt mer engasjert.. Har valgt en annen nyere, men nærmere venninne til å være toastmaster og hun følger meg opp helt utrolig!! Lykke til med avgjørelsen.

[Gjest Anonymous]

viwi: dette er jammen meg din egen dumhet! Hvis du valgte forlover for 1 år siden, bør du selv stå ansvarlig for at valget kanskje ikke var så bra. Skjønner at var ivrig, men du gjorde tydeligvis et forhastet valg. Skal den du valgte lide under dette eller bør du selv stå ansvarlig?

Synes du bør være voksen nok til å stå for avgjørelsen din og heller ta en snakk med forloveren din og be henne om å bli mer delaktig!

[viwi]

Nå er det slik at jeg ikke forventer at forloveren min skal delta i forberedelsene. Det syns jeg egentlig kan bli for mye forlangt når hun bor så langt unna meg. Så der har jeg absolutt ingen forventninger.Så det er ikke det det bunner ut i.

Det er vel mer måten hun har behandlet meg på. Det siste halve året har jeg gått gjennom en tøff periode med mye sykehus ol legegreier o.l. Hun har bare gitt f... i det. Mener at jeg syter.I tillegg sendte hun mail og spurte hva som egentlig var tøft med situasjonen min.... Ble forbanna faktisk på henne. For i neste øyeblikk skulle hun ha hjelp til å ordne opp i mannfolkproblemer. Det var mye verre.

Det at hun aldri tar hensyn gjør at jeg igrunnen har begynt å revurdere mitt vennskap til henne. Trodde venner stillte opp jeg!! Ser ikke slik ut her iallfall. Samtidig vil jeg ikke såre henne. Og hvis jeg nå velger å ikke ha henne men søstern min som forlover, så tror jeg faktisk ikke hun vil være venner med meg lengre...Synes situasjonen er helt forferdelig...

Til anonym; svaret ditt er så urimelig at jeg ikke engang gidder å engasjere meg i dine meninger

1212[ Dette Innlegg er endret av: viwi den 2002-03-04 14:39 ]

[Gjest Anonymous]

Jeg har bare et spørsmål. Kan man ha to forlovere?

Jeg har to veldig gode venninner, og jeg skulle gjerne hatt begge to til forlovere. (Min samboer har én forlover)

Noen som kjenner noen som har hatt to?

Johanna

[Anni]

Det går fint an å ha to forlovere, det blir visst mer og mer vanlig.

Jeg var ikke klar over dette da jeg valgte. Det er litt synd, skulle gjerne hatt to selv i steden for å velge en god venninne fremfor en annen..

12

[Gjest Anonymous]

Jeg har tro på at ærlighet varer lengst - har det skjedd ting siden du spurte venninen din om å være forlover - bør du snakke åpent og ærlig ut med henne. Tror nok at det er jeg som brud som må si klart fra om hva jeg ønsker at hun skal hjelpe meg med - det er jo ikke lett å vite hva andre tenker, og den som skal gifte seg er jo mye mer oppe i dette - hele tiden!!!

Jeg ville selv egentlig hatt min bror som forlover - siden han er min beste venn, men kjærsten min synes det var litt rart!!? Etter at han giftet seg - ble kona hans også en nær venninne - så valget falt på henne. Jeg følte at det var viktig å velge en som sto meg nær nå - og i fremtiden.

Noen av mine barndomsvenninner (flere av de tenkte at de var den jeg kom til å velge) ga helt klart uttrykk for at de synes dette var et rart valg.

Det blåser jeg i - det er mitt valg!!

Lykke til alle dere

[studi]

Hei

Første gang jeg er inne her. Jeg har bare en liten kommentar, som ikke er ment som kritikk til noen. Jeg vil bare si litt om hvordan det kan være å være forlover. Selv er jeg student, ekstremt dårlig råd og ble spurt om jeg ville være forlover at en venninne. Det kom som en veldig overraskelse, og faktisk er det like vanskelig å si at du ikke vil være forlover - som for bruden å skifte mening. Husk det. Min venninne skal gifte seg snart og jeg går med konstant dårlig samvittighet. Føler at jeg burde deltatt mer osv. Men jeg bor langt vekke, det er veldig dyrt å komme seg hjem (selv om jeg har reist hjem mer en økonomien tillater det) Så til alle dere som er fornærmet over oppførsel til forlover, før dere hyler for høyt. Tenk etter, er forloveren din i en vanskelig situasjon? Har ikke råd eller tid? De fleste prøver alt de kan for å få til en fin dag, både utdrikkningslag og selve dagen.

Og et lite hjertesukk, jeg får hele tiden stikk fra venninner som er fornærmet siden jeg ikke ringer like mye som før. Men som sagt, jeg er student, dårlig råd, og når mine venninner ikke kan ringe så ofte - klager over dyre telefonregninger - så syns jeg de burde tenkt på at når det er dyrt for de som har fast jobb og regelmessig inntekt, SÅ TENK PÅ OSS UTEN FAST INNTEKT.

Bare et lite hjertesukk. Håper alle dere får en fin feiring, tross problemer i forkant.

[viwi]

Ser her at det er mange som tror at det er innsats i bryllupsforberedelsene som er problemet. Hvis dere leser innleggene mine så skjønner dere det!!!

Krever ingenting fra henne mtp forberedelsene og det har heller ikke bunnet ut i lite kontakt på telefon. LEs innleggene dere så skjønner dere kanskje hva jeg mener

[Flo*]

Kjære Viwi!

Hadde bytta om jeg var deg. Når jeg giftet meg hadde jeg flere gode venninner som kunne ha vært forloverkandidat men jeg hadde bestemt meg for lenge siden at om det noen sinne ble bryllup så skulle jeg velge henne jeg hadde kjent lengst og som jeg trives best sammen med. Heldigvis for dette valget. En av de andre venninnene, som faktisk var den jeg var aller mest sammen med før bryllupet er jeg ikke lengre på talefot med. Først kom hun ikke på utdrikningslaget, med den unnskyldningen at det var så få hun kjente der???? Det hele toppet seg med at hun ikke heller kom i bryllupet, selv om hadde brukt masse penger på ny kjole osv. Etter å ha hørt et utall med unnskyldninger om hvorfor hun ikke kom ( alt fra at de ikke fikk barnevakt, at det var andre gjester som hun ikke likte, at hennes type egentlig ikke liker meg og at hun trodde min mann ikke likte henne) fikk jeg nok av henne. Har kuttet henne helt ut og angrer faktisk ikke et sekund!!! Om du har hørt om destruktive venner så var vel hun et prakteksemplar.

Har iløpet av tiden fra vi bestemte oss for å gifte oss ( ca.5 måneder siden ) og til nå virkelig lært hvem som er våre venner.