Kan alle bli god i matte/flink med tall?

[AnonymBruker]

Jeg er litt nysgjerrig på hva dere her inne tenker om dette. Stadig vekk hører jeg om folk som fikk 2 i praktisk matte på videregående skole, som plutselig opplevde at det gikk opp et lys for dem og vips så ble de A student i matematikk på universitetsnivå. 

 

Er det slik at det i utgangspunktet er mulig for ALLE (unntatt dem med dyskalkuli) å bli god i matte og kunne oppnå matematisk forståelse bare de arbeider hardt nok? 

Eller er det slik at enkelte faktisk ikke har "mattehjerne" og at uansett hvor mye de prøver, så vil de aldri oppnå toppkarakter? 

 

 

Anonymous poster hash: ab664...343

[Tøytigern]

Nei.

Akkurat som ikke alle kan bli Lionel Messi på fotballbanen...

 

De som det gikk et lys opp for, som plutselig forstår det og viser seg som gode, er de som er offer for den norske skolens elendige pedagogikk på dette området.

[Guybrush]

 

Jeg er litt nysgjerrig på hva dere her inne tenker om dette. Stadig vekk hører jeg om folk som fikk 2 i praktisk matte på videregående skole, som plutselig opplevde at det gikk opp et lys for dem og vips så ble de A student i matematikk på universitetsnivå. 

 

Er det slik at det i utgangspunktet er mulig for ALLE (unntatt dem med dyskalkuli) å bli god i matte og kunne oppnå matematisk forståelse bare de arbeider hardt nok? 

Eller er det slik at enkelte faktisk ikke har "mattehjerne" og at uansett hvor mye de prøver, så vil de aldri oppnå toppkarakter? 

 

 

Anonymous poster hash: ab664...343

 

 

Like mye/lite som en person kan bli skikkelig god i fotball. Mitt svar er derfor nei. Dette handler i stor grad om gener som setter begrensningene for dine potensielle evner. 

Innsats er noe av det som hjelper deg maksimere ditt potensiale, men ikke øke det. 

Matematikk er i likhet med svært mye annet korrelert med intelligens. 

[bruker18911000]

Jo, jeg vil si at matematikk er en kunnskap som kan læres. Det er jo derfor man starter lett på barneskolen og at det blir vanskeligere for hvert trinn. Det er forventet at du har forstått kompetansemålene fra det trinnet.

 

De som gjør det dårlig er oftest ikke motivert, men matte er lett å forstå om man forstår det elementære og dedikerer god tid til å bygge på videre.

 

God matematisk forståelse mener jeg de fleste kan oppnå, men å være en menneskelig kalkulator er noe helt annet.

[AnonymBruker]

 

Jeg er litt nysgjerrig på hva dere her inne tenker om dette. Stadig vekk hører jeg om folk som fikk 2 i praktisk matte på videregående skole, som plutselig opplevde at det gikk opp et lys for dem og vips så ble de A student i matematikk på universitetsnivå. 

 

Er det slik at det i utgangspunktet er mulig for ALLE (unntatt dem med dyskalkuli) å bli god i matte og kunne oppnå matematisk forståelse bare de arbeider hardt nok? 

Eller er det slik at enkelte faktisk ikke har "mattehjerne" og at uansett hvor mye de prøver, så vil de aldri oppnå toppkarakter? 

 

 

Anonymous poster hash: ab664...343

 

 

Det er selvsagt mulig å oppnå "god matematisk forståelse". Men den instinktive lettbentheten som kjennetegner folk som er virkelig gode på matematikk krever at hjernen naturlig heller mot å tenke matte 24/7.

 

Om jeg kan forklare det slik: en matematisk anlagt person løser dagligdagse gjøremål ved hjelp av matematikk. En tur på butikken? En kilo sukker koster x kr: Ren matte. Krysse vegen? Avstand-fart-retning: ren matte. Personlige relasjoner? Hvis A møter B skjer: ren matte.

 

Vi "vanlige dødelige" får rett og slett ikke nok trening til å noensinne ta dem igjen. Men dersom du satte deg som mål å tenke matematisk i hverdagen og virkelig ofret tid og krefter på å bli god så kan du helt fint oppnå en doktorgrad. Nobelprisen, derimot, er nok utenfor rekkevidde.

 

Spørsmålet er: ønsker du å ofre tid på det når du kanskje bare trenger å bruke halvparten så mye tid på å bli like god i noe helt annet?

Anonymous poster hash: 1618f...390

[AnonymBruker]

Og: det er fullt mulig for mennesker med dyskalkuli å oppnå god matematisk forståelse. Det er ikke verre enn når en dyslektiker blir forfatter. Et ikke ukjent fenomen. Men det krever selvsagt blod og tårer.

Anonymous poster hash: 1618f...390

[AnonymBruker]

Jeg vil si at alle kan ha få en grunnleggende forståelse og praktisk bruk av matte, men alle kan ikke bli supergode.

Anonymous poster hash: 9cb07...338

[Tøytigern]

 

Og: det er fullt mulig for mennesker med dyskalkuli å oppnå god matematisk forståelse. Det er ikke verre enn når en dyslektiker blir forfatter. Et ikke ukjent fenomen. Men det krever selvsagt blod og tårer.

Anonymous poster hash: 1618f...390

 

Ikke nødvendigvis blod og tårer, men en lærer som kan gi deg den opplæringen som gjør at du forstår.

[AnonymBruker]

Like mye/lite som en person kan bli skikkelig god i fotball. Mitt svar er derfor nei. Dette handler i stor grad om gener som setter begrensningene for dine potensielle evner. 

Innsats er noe av det som hjelper deg maksimere ditt potensiale, men ikke øke det. 

Matematikk er i likhet med svært mye annet korrelert med intelligens. 

Gjelder det språkevner også?

Anonymous poster hash: 9a190...296

[Tøytigern]

 

Gjelder det språkevner også?

Anonymous poster hash: 9a190...296

 

Matematikk er et språk

[Guybrush]

 

Gjelder det språkevner også?

Anonymous poster hash: 9a190...296

 

 

Det gjelder alt som har med evne til å forstå, se mønstre og sammenhenger osv. Noe vektlegger slike evner mer enn andre, men jevnt over ser man at en person som er svært god på et felt gjerne har langt høyere intelligens enn andre aktører innen samme felt. Språk har i aller høyeste grad sammenheng med intelligens. Først og fremst evnen til å forstå innhold utover det som står i klartekst. 

Endret 1. juli 2015 av Guybrush

[Guybrush]

Jo, jeg vil si at matematikk er en kunnskap som kan læres.

 

God matematisk forståelse mener jeg de fleste kan oppnå, men å være en menneskelig kalkulator er noe helt annet.

 

Du vet vel at det finnes en mellomting? Og selvsagt kan man oppnå en grunnleggende forståelse, slik man også kan få en tilsvarende kunnskap rundt det å spille fotball. Men man blir ikke god av den grunn. 

Selv har jeg sett hvor destruktivt det kan være å fortelle alle at "du kan bli hva du enn måtte ønske bare du jobber hardt nok!". I praksis ender man opp med barn og unge som føler seg mislykket fordi de ikke oppnår toppresultater uansett hvor hardt de jobber, nettopp fordi de mangler forutsetningene/evnene. 

Istedet burde man kommunisere at vi alle er forskjellige og at alle bør vi finne hva som gjør oss selv lykkelige. 

[Tøytigern]

Du vet vel at det finnes en mellomting? Og selvsagt kan man oppnå en grunnleggende forståelse, slik man også kan få en tilsvarende kunnskap rundt det å spille fotball. Men man blir ikke god av den grunn. 

Selv har jeg sett hvor destruktivt det kan være å fortelle alle at "du kan bli hva du enn måtte ønske bare du jobber hardt nok!". I praksis ender man opp med barn og unge som føler seg mislykket fordi de ikke oppnår toppresultater uansett hvor hardt de jobber, nettopp fordi de mangler forutsetningene/evnene. 

Istedet burde man kommunisere at vi alle er forskjellige og at alle bør vi finne hva som gjør oss selv lykkelige. 

Enig med du.

Det ville være som å si til unger at alle kan bli utadvendte, populære og ha mange venner, bare de prøver hardt nok...

Stakkars introverte barn, som ikke liker å få oppmerksomhet, men som skal forsøke hardt nok å få et stort nettverk, sprudle og mingle med alle på klassefest og forstå alle sosiale spilleregler, huske navn på folk de har møtt og kjenne dem igjen tre år etter, når de møtes tilfeldig...

Stakkars upopulære folk, som blir enda mere upopulære, fordi de prøver for intenst å bli likt...

 

Noen kan bruke fem timer hver ettermiddag på matten sin for å få en M eller en femmer på vitnemålet, mens andre bruker ett kvarter på å fylle inn tall i formlene og plotte ut svar, før de drar ut med venner...

 

Det er ganske enkelt ikke sant at alle har samme talent for alle ting.

Og det er B.S at man kan lære seg å ha et talent for noe.

Endret 1. juli 2015 av Tøytigern

[Tøytigern]

Jeg kjenner personlig en fyr som ikke hadde lest en eneste linje i matteboka si den høsten, og ikke løst en eneste oppgave som ikke var obligatorisk, som ganske enkelt møtte på tentamen, tok formelsamlingen sin og regnet ut alle mattestykkene, inklusive de han kunne valgt bort, før han leverte en time før oss andre og gikk.

Han hadde alt rett.

 

Fortell meg at jeg kunne klart det samme...

Og jeg vil le rått av deg og syns du er kjeks i topplokket.

[Fame]

Ja

[Lurium]

Du kommer ekstremt langt med "Growth Mindset". De fleste som sliter, har en tendens til å ha "Fixed Mindset"  i forhold til matematikk. Vi er heldigvis i ferd med å bli kvitt legaliteten jenter har hatt med at de har en form for handicap når det gjelder faget.

 

(Underviser i faget).

 

[Guybrush]

Du kommer ekstremt langt med "Growth Mindset". De fleste som sliter, har en tendens til å ha "Fixed Mindset"  i forhold til matematikk. Vi er heldigvis i ferd med å bli kvitt legaliteten jenter har hatt med at de har en form for handicap når det gjelder faget.

 

(Underviser i faget).

 

 

Ser gjerne at du viser til seriøse og gode/omfattende undersøkelser/kilder som viser en sterk korrelasjon og kausalitet i forhold til det å øke intelligens merkbart. 

 

[Lurium]

Ser gjerne at du viser til seriøse og gode/omfattende undersøkelser/kilder som viser en sterk korrelasjon og kausalitet i forhold til det å øke intelligens merkbart. 

 

Hva har dette med intelligens å gjøre, TS etterspurte om alle kan oppnå et visst nivå i matematikk. Mitt svar er at ja, med rett innstilling til selvutvikling og med rett veiledning/tilpassning (->mestring) kan de det.

[Guybrush]

Hva har dette med intelligens å gjøre, TS etterspurte om alle kan oppnå et visst nivå i matematikk. Mitt svar er at ja, med rett innstilling til selvutvikling og med rett veiledning/tilpassning (->mestring) kan de det.

 

Nei det var ikke det TS spurte om. Spørsmålet var om alle kunne bli flinke i matematikk og om det kun var innsatsen det sto på. Idag finnes det ingenting som tilsier at svaret er ja. Snarere tvert imot. 

At det derimot finnes mennesker som ikke får oppnådd maksimalt innenfor det evnene deres tilsier er helt riktig. Og mye av det skyldes den elendige tvungne enhetsskolen. 

[hjelpme4]

Jeg er litt nysgjerrig på hva dere her inne tenker om dette. Stadig vekk hører jeg om folk som fikk 2 i praktisk matte på videregående skole, som plutselig opplevde at det gikk opp et lys for dem og vips så ble de A student i matematikk på universitetsnivå.

Er det slik at det i utgangspunktet er mulig for ALLE (unntatt dem med dyskalkuli) å bli god i matte og kunne oppnå matematisk forståelse bare de arbeider hardt nok?

Eller er det slik at enkelte faktisk ikke har "mattehjerne" og at uansett hvor mye de prøver, så vil de aldri oppnå toppkarakter?

Anonymous poster hash: ab664...343

Jeg har troen om at alle kan bli gode i matematikk, men det kreves en del av deg som person. Det er ikke alle som er født med naturtalent i matematikk som alle ikke er født med talent innen for eksempel fotball. Men det betyr ikke at du ikke kan nå toppen og flere eksempler innen idrett har vist det og fortsetter å vise det. Som sagt kreves det; selvdisiplin, repetering, øving og utfordre seg selv. Det viktigste er å ha lyst/ønske om å mestre matematikk og jo høyere man kommer på stigen, jo morsommere er det.