Trenger hjelp med 2 års trassen..

[AnonymBruker]

Har en sønn på 2 år. Han har virkelig kommet inn i selvstendighetsalderen/ trassalderen og nå har vi kommet dit at jeg lurer på om jeg gjør ting riktig?! Jeg har spurt om tips og råd i barnehagen og fått hjelp der og i tillegg kjenner jeg flere som har mange års erfaring fra barnehage. 

 

Slik ser en typisk morgen ut:

 

Vi står opp. Han skriker "VIL IKKE STÅ OPP". Så ombestemmer han seg og vil stå opp alikevel. Han blir illsint når vi skal ta morgenstellet. Han skal ikke under noen omstendighet pusse tenner, vaske seg, skifte bleie eller ta på klær. Å ta av pysjen er helt uaktuelt. Han får raserianfall og kaster seg på gulvet og SKRIIIIIKER, han slår og sparker og kaster ting på meg.  Han skal IKKE spise frokost, og når han først begynner å spise, nekter han å sitte ved bordet, han skal gå rundt med maten (han får ikke lov til det). 

 

I disse situasjonene forholder jeg meg rolig, jeg lar han få muligheten til å kle på seg selv f eks, ta av bleia selv o.l. Men det er uaktuelt for han. Han pusser tenner selv, men når jeg skal hjelpe, blir det krise. Jeg sier at jeg forstår at han syntes det er kjedelig, men at hvis vi ikke gjør sånn og sånn, så skjer ditt og datt, f eks at han får hull i tennene hvis vi ikke pusser tenner osv. 

 

Skal jeg ignorere han når han blir sint? Skal jeg fortsette å prøve å trøste? (Han skriker GÅ VEKK til meg, men jeg gjør ikke det. Jeg har lest bøker osv, men alle sier forskjellige ting og jeg blir helt forvirret. Noen med egne erfaringer her? Begynner å kjenne på at det er vanskelig å holde seg rolig.. 

Anonymous poster hash: 99ccc...1ad

[captiva]

Han er i en alder hvor han gjerne vil være med på å bestemme selv. Velg dine kamper med omhu tenker jeg. Hva MÅ han, altså du bestemmer og hva kan han være med på å bestemme selv?

[AnonymBruker]

Når han først er sint ville jeg bare tatt ett skritt bort og latt han frese fra seg. Ofte blir de jo lei seg når de er ferdige med å være sinna, da kan du gjerne snakke litt om hva som skjedde. Ellers er det viktig og holde på grensene; vil han ikke sitte og spise frokost, så får han ikke frokost (høres brutalt ut, men ingen barn har dødd av å hoppe over ett måltid). Hadde ei venninne som styrte litt med at sønnen NEKTET og ta av pysjen, så hun leverte han i bhg i den. De andre barna syns dette var rart, og sønnen tok av pysjen dagen etter (hvor pedagogisk riktig det er vet jeg nå ikke, men hei, det funka)

Anonymous poster hash: 79895...321

[Ciara]

Trass er slitsomt, hadde litt av en fase med min eldste.

Det var bare å prøve å forholde seg rolig, forberede på hva som skulle skje, forklare hvorfor han ikke kunne få viljen sin - og gjennomføre. Det er veldig mye enklere sagt enn gjort.

Når han ble sint ble han ofte enda sintere hvis jeg prøvde å snakke og kose. Det syntes jeg var leit. Så jeg sa: "Nå går jeg og setter meg i sofaen, men hvis du vil ha en klem er det bare å komme!"

Plutselig er det over!

[AnonymBruker]

Toårs trass er en "oppfinnelse" fra deg.

Rundt fireårsalderen kommer trassalderen, du har noe i vente!

Anonymous poster hash: 8b082...744

[AnonymBruker]

Har en sønn på 2 år. Han har virkelig kommet inn i selvstendighetsalderen/ trassalderen og nå har vi kommet dit at jeg lurer på om jeg gjør ting riktig?! Jeg har spurt om tips og råd i barnehagen og fått hjelp der og i tillegg kjenner jeg flere som har mange års erfaring fra barnehage.

Slik ser en typisk morgen ut:

Vi står opp. Han skriker "VIL IKKE STÅ OPP". Så ombestemmer han seg og vil stå opp alikevel. Han blir illsint når vi skal ta morgenstellet. Han skal ikke under noen omstendighet pusse tenner, vaske seg, skifte bleie eller ta på klær. Å ta av pysjen er helt uaktuelt. Han får raserianfall og kaster seg på gulvet og SKRIIIIIKER, han slår og sparker og kaster ting på meg. Han skal IKKE spise frokost, og når han først begynner å spise, nekter han å sitte ved bordet, han skal gå rundt med maten (han får ikke lov til det).

I disse situasjonene forholder jeg meg rolig, jeg lar han få muligheten til å kle på seg selv f eks, ta av bleia selv o.l. Men det er uaktuelt for han. Han pusser tenner selv, men når jeg skal hjelpe, blir det krise. Jeg sier at jeg forstår at han syntes det er kjedelig, men at hvis vi ikke gjør sånn og sånn, så skjer ditt og datt, f eks at han får hull i tennene hvis vi ikke pusser tenner osv.

Skal jeg ignorere han når han blir sint? Skal jeg fortsette å prøve å trøste? (Han skriker GÅ VEKK til meg, men jeg gjør ikke det. Jeg har lest bøker osv, men alle sier forskjellige ting og jeg blir helt forvirret. Noen med egne erfaringer her? Begynner å kjenne på at det er vanskelig å holde seg rolig..

Anonymous poster hash: 99ccc...1ad

Ja, det er tøft.

Jeg har fått råd om at noen barn må erfare selv. Jeg lar henne rase og går og spiser frokost selv. Jeg har innført belønning for at klærne kommer på. To minutter på Fantorang-app på nettbrett. Flere morgener har jeg tatt henne med i pysjen ut på gangen og sagt "nå skal vi til barnehagen". Snakk om sjokkert barn - "neeei, jeg må jo ha bukse på".... Jeg har alltid et knekkebrød med for å dempe frokostmangel hvis hun er sulten på vei til barnehagen.

En annen ting er å anerkjenne det sinnet og den frustrasjon de viser."jeg ser at du er sint, hva tror du kan gjøre det bedre? "."jeg tror du trenger å bli rolig. Vil du ha trøst på mitt fang, eller bli rolig alene på rommet?" Ungene vet oftest selv hva som hjelper...

Går det helt i raserianfall-vranglås, så.hun hamrer i gulvet med armer og bein, og tårene spruter, så legger jeg meg ned på gulvet ved siden av og sier: "nå ser jeg at noe ble feil for deg, nå ligger vi her til det blir bedre".

Ro, anerkjenn at ditt barn opplever urettferdighet/ overskridelser av (nyenye egenopplevde) grenser. Og vær stolt over at det er du som får lov til å hjelpe ham å bli tryggere på egne følelser og behov.

Anonymous poster hash: 5b3ac...671

[Schadenfreude]

Ja, det er tøft.

Jeg har fått råd om at noen barn må erfare selv. Jeg lar henne rase og går og spiser frokost selv. Jeg har innført belønning for at klærne kommer på. To minutter på Fantorang-app på nettbrett. Flere morgener har jeg tatt henne med i pysjen ut på gangen og sagt "nå skal vi til barnehagen". Snakk om sjokkert barn - "neeei, jeg må jo ha bukse på".... Jeg har alltid et knekkebrød med for å dempe frokostmangel hvis hun er sulten på vei til barnehagen.

En annen ting er å anerkjenne det sinnet og den frustrasjon de viser."jeg ser at du er sint, hva tror du kan gjøre det bedre? "."jeg tror du trenger å bli rolig. Vil du ha trøst på mitt fang, eller bli rolig alene på rommet?" Ungene vet oftest selv hva som hjelper...

Går det helt i raserianfall-vranglås, så.hun hamrer i gulvet med armer og bein, og tårene spruter, så legger jeg meg ned på gulvet ved siden av og sier: "nå ser jeg at noe ble feil for deg, nå ligger vi her til det blir bedre".

Ro, anerkjenn at ditt barn opplever urettferdighet/ overskridelser av (nyenye egenopplevde) grenser. Og vær stolt over at det er du som får lov til å hjelpe ham å bli tryggere på egne følelser og behov.

Anonymous poster hash: 5b3ac...671

Er veldig enig i denne, her bruker vi også lignende teknikker. I tillegg bruker jeg en del avledning og tøysing hvis jeg rekker det før han låser seg helt.

Min har også god nytte av ekstra kos. Han får sitte på fanget og roe seg ned når verden går ham litt i mot.

Det viktigste er uansett å ikke diskutere eller insistere for hardt på filleting. Klart, ting som innebærer fare eller ødeleggelse er jeg ikke fleksibel på, men jeg bruker ikke mammamakt hvis det ikke er helt nødvendig. Det er nemlig en bombesikker måte å få ham helt i lås på. Nei, distraksjon, snakking eller kos fungerer mye bedre.

[AnonymBruker]

Toårs trass er en "oppfinnelse" fra deg.

Rundt fireårsalderen kommer trassalderen, du har noe i vente!

Anonymous poster hash: 8b082...744

Du er morsom, du. Selvstendighetsfasen kommer tilbake flere ganger i løpet av et barns liv, og det varierer når det er som verst. Noen er verst som 2-åringer, noen som 4-åringer.

Anonymous poster hash: 1c702...075

[AnonymBruker]

Har du prøvd å gjøre morgenene litt morsomme? Vi leker bjørn og spøkelse som tar av og på spøkelsesklær/bleier etc. Høres helt dumt ut, men drt er mye morsommere å ta av en spøkelsespysjama enn en vanlig. Vi synger smørebrødskivesanger til frokost, det fungerer ofte som distraksjon. Blir mye tull og tøys, men humøret er oftere bedre...

Anonymous poster hash: d845d...b63