Hvor mange barn er nok?

[AnonymBruker]

Hvor mange har du?

Får dere mye hjelp med dem?

Hvor mye jobber dere?

Anonymous poster hash: 4c371...053

[AnonymBruker]

Hvor mange har du?

Får dere mye hjelp med dem?

Hvor mye jobber dere?

Anonymous poster hash: 4c371...053

1 barn

Er alenemamma som får litt hjelp av foreldre innimellom.

Jobber 100%

Anonymous poster hash: 2b008...3c3

[AnonymBruker]

Snart 3 barn. Har en på 4 og en på 6 og en i magen.

Har lite hjelp og avlastning, men det er vårt eget valg. Besteforeldre en time unna, men de er selv yrkesaktive enda, så prøver å ikke "utnytte" de som barnevakt. (jeg har dessverre søsken som gjør det)

 

Mannen jobber 100 %++

Jeg jobber ca 50 %, men tar litt ekstra innimellom.

Anonymous poster hash: b9439...02a

[AnonymBruker]

Om jeg bare klarer å få ett barn ville jeg blitt det lykkeligste mennesket i verden. Ser ikke lovende ut.....på 5 året nå..

Anonymous poster hash: 43a09...9f9

[AnonymBruker]

Om jeg bare klarer å få ett barn ville jeg blitt det lykkeligste mennesket i verden. Ser ikke lovende ut.....på 5 året nå..

Anonymous poster hash: 43a09...9f9

Masse lykke til <3

Anonymous poster hash: 2b008...3c3

[AnonymBruker]

1 er jo nok, jeg har to nå og for meg ville tre vært maks (men det får jeg nok ikke).

Hva mener du med "få hjelp til dem"? Vi er to foreldre, og barna er i bhg og skole. Av og til har vi barnevakt. Av og til ER vi barnevakt.

Vi jobber 100% begge to, men det er litt på kanten, går mest ut over jobbene. At begge jobbet 80% hadde vært ideelt.

Anonymous poster hash: d02c5...7cb

[AnonymBruker]

Vi har to barn. Begge jobber 100%. Har ingen hjelp da vi ikke har familie her. Ønsker oss minst et barn til.

Anonymous poster hash: 5b9a0...f9f

[AnonymBruker]

Hvor mange har du?

Får dere mye hjelp med dem?

Hvor mye jobber dere?

Anonymous poster hash: 4c371...053

Har to barn. Får aldri hjelp, men det er noe vi velger selv. Har familie. Mannen jobber 100% og jeg er i perm med nr2.

Anonymous poster hash: a4c0a...258

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på foreldrene. Noen orker ikke mer enn ett barn, ser bare problemer og er helt utslitte med dette ene, mens andre stortrives med 5 eller 6 barn.

 

Mannen og jeg har to barn, de er 2 og 4 år. Vi hadde garantert fått et barn til dersom økonomien tillot det, men om vi skal klare å bli gjeldsfrie når vi trer inn i pensjonistenes rekker så har vi dessverre ikke råd til større hus eller større bil nå... For barn nr 3 koster!!

Anonymous poster hash: e35a6...a4c

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på foreldrene. Noen orker ikke mer enn ett barn, ser bare problemer og er helt utslitte med dette ene, mens andre stortrives med 5 eller 6 barn.

Mannen og jeg har to barn, de er 2 og 4 år. Vi hadde garantert fått et barn til dersom økonomien tillot det, men om vi skal klare å bli gjeldsfrie når vi trer inn i pensjonistenes rekker så har vi dessverre ikke råd til større hus eller større bil nå... For barn nr 3 koster!!

Anonymous poster hash: e35a6...a4c

Vil vel i grunn si at nr 4 er dyrere...MÅ ikke ha ny bil med br 3...men det er i grunn nødvendig med nr 4...

Anonymous poster hash: 6a6cf...36d

[Gjest Castielz]

0.

Hvor mange jeg kommer til å få kan ganges med overnevnte verdi.

Får Ingen HjelP

Jobber Fulltid

Endret 2. juli 2015 av Castielz

[AnonymBruker]

For meg er 2 nok. Begge foreldre jobber 100%. Har barnevakt kanskje et par-tre ganger i året. 

 

Etter min mening bør man ikke få flere unger enn at man klarer seg uten hjelp. Å satse på at man kommer til ha hjelp blir helt feil - besteforeldre kan dø, folk kan flytte, osv. 

Anonymous poster hash: 76aa3...7ad

[SjiraffenLaffen]

Vi har 1 barn, og mest sansynlig blir det med det vi kan få nesten så mye hjelp vi vil fra familie, men forløpig har vi ikke hatt behov eller ønske for det. Baby er 5 mnd nå.

Jeg jobber 80-100% (når jeg ikke er i permisjon) og min samboer jobber 100%.

Edit: skrifeleif

Endret 2. juli 2015 av SjiraffenLaffen

[AnonymBruker]

Det er status med jo flere barn man har er mitt inntrykk.Det utstråler overskudd og ressurssterket å kunne ha et hjem med mange barn.Ser jo at mange pengesterke par har mange barn.

De som kun har ett barn faller litt utenfor,har jeg inntrykk av.De havner nesten i samme kategori som de helt barnløse altså på bunnen av rangstigen.Folk lurer på hvorfor de kun har ett barn.Har hørt mange foreldre med enebarn som til stadighet får dette spørsmålet.

 

Anonymous poster hash: 1614d...a64

[AnonymBruker]

0-1 ER NOK.

Anonymous poster hash: c4ada...52d

[Jegern Puahate]

 

Det er status med jo flere barn man har er mitt inntrykk.Det utstråler overskudd og ressurssterket å kunne ha et hjem med mange barn.Ser jo at mange pengesterke par har mange barn.

De som kun har ett barn faller litt utenfor,har jeg inntrykk av.De havner nesten i samme kategori som de helt barnløse altså på bunnen av rangstigen.Folk lurer på hvorfor de kun har ett barn.Har hørt mange foreldre med enebarn som til stadighet får dette spørsmålet.

 

Anonymous poster hash: 1614d...a64

 

 

Dette i seg selv beviser at mennesker er darwinistisk avfall som ikke burde reproduseres i det hele tatt. 

[AnonymBruker]

Dette i seg selv beviser at mennesker er darwinistisk avfall som ikke burde reproduseres i det hele tatt. 

Dette er ikke min personlige mening,men slik jeg oppfatter at samfunnet er.desverre.

Anonymous poster hash: 1614d...a64

[AnonymBruker]

Gøy med barn da 😂

Anonymous poster hash: 67f81...d67

[AnonymBruker]

Det er status med jo flere barn man har er mitt inntrykk.Det utstråler overskudd og ressurssterket å kunne ha et hjem med mange barn.Ser jo at mange pengesterke par har mange barn.De som kun har ett barn faller litt utenfor,har jeg inntrykk av.De havner nesten i samme kategori som de helt barnløse altså på bunnen av rangstigen.Folk lurer på hvorfor de kun har ett barn.Har hørt mange foreldre med enebarn som til stadighet får dette spørsmålet.  Anonymous poster hash: 1614d...a64

Så kommer man til andre land hvor det er status å kunne ha ett barn. De som har haugevis med unger er nederst på rangstigen. Jo flere unger, jo fattigere er man.

I Norge burde man ha mellom 1-2 barn, over er grenseløst ego med tanke på forbruket og hvilken skade det gjør på miljøet og jorden til videre generasjoner.

Anonymous poster hash: 0718f...6ff

[Mafalda]

I Norge burde man ha mellom 1-2 barn, over er grenseløst ego med tanke på forbruket og hvilken skade det gjør på miljøet og jorden til videre generasjoner.

Anonymous poster hash: 0718f...6ff

 

Dette med befolkningsvekst er jo i høyeste grad en mer sammensatt problemstilling. Norge ligger godt under idealtallet på 2,1 barn per kvinne, noe som gir en stadig eldre befolkning og stadig færre skattebetalere til å finansiere de eldre, som lever stadig lenger. Likevel er vi heldigere stilt enn resten av Europa.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Slik-blir-Europa-verdens-olding-8121233.html#xtor=RSS-3

 

Jeg har ikke dårlig samvittighet for å ha fått mange barn, og tenker heller at jeg nå har en gyllen mulighet til å påvirke seks mennesker som en dag blir voksne og starter sin egne familier. Hjemme hos oss har vi et nøkternt forbruk (til å være i Norge- for i bunn og grunn burde enhver nordmann gå rundt med konstant skamfølelse, bare vannforbruket vårt er jo en skandale...), vi bytter ikke fungerende møbler og elektronikk og bruker alt fra barneski og vogner til bil helt til de faller sammen. Sykler arves, skøyter arves, pentøy arves og brukes om igjen og om igjen. V har bremsene på til jul og bursdag og prøver å finne alternativer til stadige weekendturer med fly. Dette er en bevisst holdning fra min side, men det er også lettere å gjennomføre når du har flere barn. I følge mine eldste er det stort sett enebarn eller de med ett søsken som bytter iPhonen til ny versjon hver eneste gang den kommer. De færreste gjør dette hvis de har 4-5 unger som må få bytte samtidig

 

Hadde Norge hatt et stort problem med overbefolkning, ville jeg vært mer tilbøyelig til å tenke at det er "riktig" å begrense antall barn, men som statistikken viser er det mange nok som velger å ikke ha barn, eller få ett eller to, til at samfunnet tåler (eller trenger, ref. artikkelen) noen raringer innimellom som får en liten flokk. 

 

 

 

Det er status med jo flere barn man har er mitt inntrykk.Det utstråler overskudd og ressurssterket å kunne ha et hjem med mange barn.Ser jo at mange pengesterke par har mange barn.

De som kun har ett barn faller litt utenfor,har jeg inntrykk av.De havner nesten i samme kategori som de helt barnløse altså på bunnen av rangstigen.Folk lurer på hvorfor de kun har ett barn.Har hørt mange foreldre med enebarn som til stadighet får dette spørsmålet.

 

Anonymous poster hash: 1614d...a64

 

 

Selv kommenterer jeg aldri dette med enebarn, jeg antar at folk har gode grunner til å velge som de gjør og det er virkelig ikke min sak å nedvurdere et helt legitimt valg. Kanskje det ikke er et valg en gang, kanskje de ikke kan få mer enn ett- og da skal jeg i hvert fall ikke grave og spørre og insinuere at det egentlig er litt synd på stakkars Petter som må være helt alene, stakkars. Ærlig talt, folk må få ta de valgene som passer best for seg og sin familie uten at andre skal ha masse meninger om det. Kjenner jeg blir litt provosert av at så mange synes det er greit å komme med slike kommentarer.

 

Status? Nja, jeg vet ikke. Har hørt påstanden mange ganger, og innbiller meg at jeg har sett en økning i større familier i omgangskretsen. På åttitallet, da jeg var liten, var klassen full av enebarn og noen hadde ett eller kanskje to søsken. Nå vet jeg om flere familier med fire og fem barn, av typen som har råd og tid til det og aktivt velger å få huset fullt av ungeståk. Men om det betyr at det har blitt status vet jeg ikke helt. Jeg har i alle fall problemer med å tro at effekten er såpass sterk at det blir et moment man tar med i beregningen, det er vel de færreste som får barn fordi de vil vise fram økonomien og overskuddet sitt. Håper jeg!

 

******************

 

Ble en del utenomsnakk dette, men til TS:

 

6 barn

Jeg har engasjerte foreldre som finner på mye moro med barna, men vi har lite "hjelp" i det daglige. Henting/bringing/kjøring/vasking står vi for selv, og med seks barn i huset er det så og si aldri tomt her. Men det er jo et valg vi har tatt.

Jeg jobber 100% og mannen jobber 100%. Jeg har en lite fleksibel jobb, men med gode arbeidstider og mye forutsigbarhet. Mannen har en langt mer fleksibel jobb, men reiser en del og har perioder med veldig mye jobbing.

Går helt fint