Gå til innhold

Hvorfor jobber du ikke? Rengjøringstråden.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Kjenner jeg nesten begynner å svette som ung arbeidstaker av å se antallet på "AAP", uføretrygd, 8 året man prøver på bachelor-graden, pensjonert som 49 åring, syk, sykemeldt, arbeidsledig, og det som verre er.

Står det virkelig så dårlig til med oss nordmenn? Eller tar jeg i? Er det ikke så ille? Eller er KG overrepresentert?

 

Fortell gjerne hvilken ytelse du har, hvor lenge, og hvorfor. Eventuelt hva du mottar. Dette både for min nyssgjerrighet, men forhåpentligvis for å få et bedre innblikk og se på dere som skriver det mer åpne øyne og ikke med argusøyne og panikk.

- Stresset arbeidstaker.



Anonymous poster hash: 1a7e2...ba3
  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Syk, sykemeldt og arbeidsledig. ..og det som verre er, skriver du. Hva er verre?

Stadig diskusjon om våre "latsabber" Noen har alltid en mening om folk som er syke og eks ufør. De har diagnosen også.

Vet ikke hvor mange sånne jeg har besøkt på sykehus, og etter de kommer hjem og snylter på staten, som mange mener.

Det er eks kreftsykdommer. Jeg gremmes over å lese sånne innlegg.

En venn ble frisk av kreften. I mange tilfeller er de sykemeldt lenge etterpå...så blir det aap..og til slutt ufør . Du er jo frisk....

Du er ung, men kanskje en dag vil du oppleve sykdom, ledighet. Ja du kan oppleve ufør også. Håper ikke det for din del.

Jeg har jobbet i mange år. I en tung jobb, stressende. Ble syk, og det er en kronisk sykdom. Var sykemeldt 4 mnd, så fikk jeg ny jobb.

Har jobbet der i 10 år.

Jeg ble arbledig mai-juni. Du har fått med deg hva som skjer på arbmarkedet nå?

Jeg har arbeidet og bet skatt i mange år, jeg har opparbeidet meg en rett til dagpenger.

Jeg får langt under min lønn. Brutto så er det ca 25000.Fått min første utbetalt.

Jeg søker jobb hver dag. Holder meg oppdatert.

Helsen sier at jeg ikke kan ta hva som helst. Jeg er ikke kresen ellers. Går gjerne ned i lønn også.

At jeg har mindre penger nå, gjør at jeg ikke kan ta ferie. Gjør ikke noe, det Er det mange som ikke kan.Jeg har banklån...og det er trangt.Jeg håper på jobb snart.

Anonymous poster hash: 41652...392

  • Liker 2
Gjest pærecider
Skrevet (endret)

Medfødt skade som tidligere ga uføretrygd på sølvfat, fullførte likevel to utdannelser, istedet for å gå rett på uføretrygd etter videregående, som jeg faktisk hadde mulighet til, ble mer syk midt under det første utdanningsløpet, men fullførte. Jobbet litt som det jeg var utdannet til, men var altfor syk, derfor tok jeg et kortere utdanningsløp som ville passe til min både min helse og første utdanning. Jobbet en del etter det. Ble sykere, og fikk midlertidig uføre. Rett etter at jeg skulle søke varig uføretrygd kom jeg under aap, prøvde en ny runde med tiltak, selv om det var bevist at jeg var alvorlig syk, men de ville utrede arbeidsevnen pga nye regler. Hadde sammenslåingen skjedd noen få måneder etter, så hadde jeg fått innvilget uføre. Etter fire år på aap valgte jeg å kutte tvers av og søke full jobb, jobbet tross i alvorlig sykdom, fordi jeg var dritt lei NAV, og gikk på en kraftig smell. Nå er det tilbake på aap, og nå begynner NAV å snakke om uføretrygd. De sier jeg har noe arbeidsevne, men at den er så ustabil at det er vanskelig å få en passende jobb. Vært kasteball i NAV systemet i nesten 20 år. Men i det minste kan jeg, hvis jeg får uføretrygd se folk i øynene og si at den trygda har jeg medisinsk god grunn til å få, og jeg har rett på den.

Endret av pærecider
AnonymBruker
Skrevet

Alvorlig psykisk lidelse som jeg har hatt siden jeg var +-10år , snart ufør. Har ikke klart å fullføre utdannelse, har ikke hatt jobb mere en noen få mnd. Men jeg har prøvd. Jeg har stått på med arbeidsutredning og kurser via NAV, men det går ikke. Jeg har vært under NAV i ti år nå og kjenner at det skal bli litt godt å bli ferdig med karusellen. Det er ingen utsikter til at jeg vil bli frisk fra sykdommen min desverre, så slik er det.

Anonymous poster hash: 05d2e...a51

AnonymBruker
Skrevet

Medfødt skade som tidligere ga uføretrygd på sølvfat, fullførte likevel to utdannelser, istedet for å gå rett på uføretrygd etter videregående, som jeg faktisk hadde mulighet til, ble mer syk midt under det første utdanningsløpet, men fullførte. Jobbet litt som det jeg var utdannet til, men var altfor syk, derfor tok jeg et kortere utdanningsløp som ville passe til min både min helse og første utdanning. Jobbet en del etter det. Ble sykere, og fikk midlertidig uføre. Rett etter at jeg skulle søke varig uføretrygd kom jeg under aap, prøvde en ny runde med tiltak, selv om det var bevist at jeg var alvorlig syk, men de ville utrede arbeidsevnen pga nye regler. Hadde sammenslåingen skjedd noen få måneder etter, så hadde jeg fått innvilget uføre. Etter fire år på aap valgte jeg å kutte tvers av og søke full jobb, jobbet tross i alvorlig sykdom, fordi jeg var dritt lei NAV, og gikk på en kraftig smell. Nå er det tilbake på aap, og nå begynner NAV å snakke om uføretrygd. De sier jeg har noe arbeidsevne, men at den er så ustabil at det er vanskelig å få en passende jobb. Vært kasteball i NAV systemet i nesten 20 år. Men i det minste kan jeg, hvis jeg får uføretrygd se folk i øynene og si at den trygda har jeg medisinsk god grunn til å få, og jeg har rett på den.

 

Bare pass på at du får ung uføre tillegget

Anonymous poster hash: a7990...e3b

Skrevet

Søker jobb som nyutdannet nå  :laugh: Har egentlig bestemt meg for å ta en sommerferie med kos og hygge, men kjenner det verker i fingrene etter å komme igang!.Det skal mye til for å holde meg borte fra arbeid, jeg synes veldig mange har en ekstrem lav arbeidsmoral.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Prøvde alt eg kunne å jobbe, men kroppen klarte ikkje meir. Fekk ein utmattelsesdiagnose. Gått på AAP i tre år. Var på det verste sengeliggande store delar av døgnet. Har måtte lære meg å slappe av, har gått på det meste av behandlinger, kurs, mestringskurs, mindfulness, fysioterapi, psykolog, psykomotorisk fysioterapi, kurs i stressmestring, kognitiv terapi osv. Er no endeleg på veg oppover igjen. Er i praksis, og prøver meg no i 40% med meir eller mindre hell.

Mitt problem er IKKJE arbeidsmoral. Eg må ha nokon som bremser meg. Viljen er større enn helsa. Har gått på mange smeller. Har jobba knallhardt for å komme meg opp igjen, og har endå ein lang veg å gå.

 

Trur ytterst få synes det er gøy å vere sjukemeldt, gå på AAP, vere ufør osv. Ja, det er alltids nokon, men dei aller fleste vil bare vere "normal", friske, kunne delta i samfunnet, ha ein jobb, føle ein bidrar, tjene eigne pengar. Vi legg ofte mykje av identiteten vår i jobben. Det er pyton å få spørsmålet "Kva driv du med då?" når du må svare "Nei, eg er sjukemeldt for tida".

Det er heller ikkje godt betalt. Har minstesats, ca 11 000 etter skatt. Har hørt argumentene "Det er jo betre betalt enn å vere student", men studenter vil jo få jobb etterpå og tjene pengar. Når eg blir frisk skal eg framleis ta ei utdanning, så eg har allereie mista mange år som yrkesaktiv der eg kunne spart opp til hus, ferie, pensjon, bil osv... Unner ingen å bli sjuk og måtte leve på NAV. Du føler deg ikkje akkurat verdifull når så mange ser skeivt på deg og dømmer deg. Eg trur antallet "snyltere" er sterkt overdrevet. Klarar ikkje forestille meg at mange misunner meg. 



Anonymous poster hash: 76851...5c8
  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Kg er nok veldig overrepresentert ja. Er jo nettopp de som er syke, uføre og arbeidsledige som har mest tid og kanskje også behov for å henge på et forum.

For min del så er forum og fb nesten den eneste formen for sosial kontakt jeg har. Trist men sant.

Jeg har alvorlig/moderat ME. Har vært syk i 15år, så og si husbunden og avhengig av hjelp til både matlaging og husarbeid de siste 5årene.

Får ca 22000kr før skatt i uføretrygd

Anonymous poster hash: 69cbd...c91

  • Liker 11
Skrevet (endret)

Depresjon, angst, personlighetsforstyrrelse, funksjonshemmende psoriasis, kronisk utmattelse, kronisk migrene. Er 27 år gammel, og starter uføresøknad til høsten. Gått 5 år på AAP, ett år rehabilitering før det, ett år sosialen før det igjen. Det begynte "bare" med det psykiske, så har det fysiske kommet på i løpet av årene.

Endret av Auri
Gjest Emera
Skrevet

KG er da ikke "overrepresentert." Men alle tråder om økonomi, og dermed om sykmelding, AAP og uførhet, havner i dette forumet. Som jo heter "Forbruker, jus og økonomi.

AnonymBruker
Skrevet

Her ble det tyst ja... Vanskelig å være så dømmende når du får skjebner rett i fleisen, TS?



Anonymous poster hash: f1440...6d6
  • Liker 1
Skrevet

Vel jeg er mer av den mistenkelige typen. Det som er felles med alle disse merkelige 'diagnosene' er jo at ingen krever noen form for bevis annet enn hva en sier selv... Når det å være sliten er blitt en diagnose og når du får uføretrygd for å være deppa, da er det ikke rart at mange lurer og bløffer velferdssystemet vårt... Jeg kan jo også nekte å stå opp, spille kort og spise snop hele dagen... Nei, tror nå minst halvparten av alle disse juger, det ser man jo bare så frisk de blir så snart de har fått trygd...

  • Liker 6
Skrevet

Vel jeg er mer av den mistenkelige typen. Det som er felles med alle disse merkelige 'diagnosene' er jo at ingen krever noen form for bevis annet enn hva en sier selv... Når det å være sliten er blitt en diagnose og når du får uføretrygd for å være deppa, da er det ikke rart at mange lurer og bløffer velferdssystemet vårt... Jeg kan jo også nekte å stå opp, spille kort og spise snop hele dagen... Nei, tror nå minst halvparten av alle disse juger, det ser man jo bare så frisk de blir så snart de har fått trygd...

Å "trolle" er kun artig når du kan gi inntrykk av at du faktisk mener det du skriver. Med en så bestemt tulleprofil som dette, så blir trolle-forsøkene kun patetiske. :)

  • Liker 18
Skrevet

Ja, Kg er overrepresentert.

Folk med full jobb har ikke tid til å henge her...

AnonymBruker
Skrevet

Vel jeg er mer av den mistenkelige typen. Det som er felles med alle disse merkelige 'diagnosene' er jo at ingen krever noen form for bevis annet enn hva en sier selv... Når det å være sliten er blitt en diagnose og når du får uføretrygd for å være deppa, da er det ikke rart at mange lurer og bløffer velferdssystemet vårt... Jeg kan jo også nekte å stå opp, spille kort og spise snop hele dagen... Nei, tror nå minst halvparten av alle disse juger, det ser man jo bare så frisk de blir så snart de har fått trygd...

På seg selv kjenner man andre.....

Har ikke du skrevet tidligere at du har fått karantene hos Nav?

Anonymous poster hash: 1883f...303

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

 

Her ble det tyst ja... Vanskelig å være så dømmende når du får skjebner rett i fleisen, TS?

Anonymous poster hash: f1440...6d6

 

Har ikke vært pålogget, så det er bare å rulle puppen pent tilbake:)

Jeg har ikke vært dømmende, og jeg dømmer ingen her. Som jeg skriver så er jeg veldig nyssgjerrig, fordi jeg mistenker at vi i Norge har en mentalitet som er litt svakere på det med å lykkes i eget liv enn i andre land. Vi har sykeordninger, og det er utrolig bra. Men det går til et punkt for mange at mister selvtillit osv av å kun få betalt av staten, uten å bidra til Staten.

At jeg skal "kjenne på det" av å få anonyme diagnoser i fleisen går helt fint. Jeg har vært på Utøya, og hatt noen tunge perioder i livet etterpå, og har kjent på det å gå til psykologisk behandling. Jeg ble klin elending av det. Det er kun positiv tenkning og helt utradisjonellt norsk tenkning som har gjort meg frisk psykisk. 

Det at så utrolig mange har psykiske lidelser og går på AAP, og andre ytelser av den grunn er et samfunnsproblem, der "samfunnet" har masse skyld. Men enkeltpersonene med hver sin AAP må også være knalloffensive og se hva de kan utrette til tross for et dårlig utgangspunkt. 

Hvis alle som kjenner etter hvor kjipt livet er, eller hvor tung morgenen er skulle gått over på AAP, hvem skulle da skaffet inn AAPen?

Anonymous poster hash: 1a7e2...ba3

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Kam først si at jeg faktisk var mer på KG når jeg jobbet og var frisk, nå orker jeg ikke.

Men jeg er nå noen og førti, ble sykemeldt for ca fem år siden. Etter ett år sykemelding ble jeg direkte overført til ufør. Dvs at systemet ikke en gang mente det var nødvendig å prøve ut AAP, for jeg er blitt dømt til evig sykdom og skade. Er, og var, faktisk slik det føltes. Selv drømmer jeg om å kunne jobbe igjen en dag.

Men jeg lever livet med sterke smerter, klarer sjelden å lage min egen mat eller til familien, sitter i rullestol, trenger hjelp til nesten alt.

Har til og med en diagnose som det er objektive funn som skal til for å få, siden det ble nevnt her.

Jaja, jeg er vel en snylter i andres øyne. Selv vet jeg at jeg er syk og trenger den hjelpen jeg får nå. Studerte i 6 år og jobbet i alle år fra jeg var 14, ingen dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 8c444...a7d

  • Liker 2
Skrevet

Jeg er sykemeldt på grunn av svangerskapet. Og snart går jeg ut i permisjon. Satser på å begynne å jobbe igjen på nyåret. :)

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har mer eller mindre samme historie som Pærecider.

Skal begynne på fjerde runde med avklaring av restarbeidsevne nå, og så blir det vel uføretrygd etter det.

 

 

Jeg vil også legge til at jeg har flere somatiske sykdommer med klare kjennetegn, der blodprøver og undersøkelser understøtter min subjektive fremstilling.

 

Vel jeg er mer av den mistenkelige typen. Det som er felles med alle disse merkelige 'diagnosene' er jo at ingen krever noen form for bevis annet enn hva en sier selv...

 



Anonymous poster hash: b6065...7ab
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

 

Prøvde alt eg kunne å jobbe, men kroppen klarte ikkje meir. Fekk ein utmattelsesdiagnose. Gått på AAP i tre år. Var på det verste sengeliggande store delar av døgnet. Har måtte lære meg å slappe av, har gått på det meste av behandlinger, kurs, mestringskurs, mindfulness, fysioterapi, psykolog, psykomotorisk fysioterapi, kurs i stressmestring, kognitiv terapi osv. Er no endeleg på veg oppover igjen. Er i praksis, og prøver meg no i 40% med meir eller mindre hell.

Mitt problem er IKKJE arbeidsmoral. Eg må ha nokon som bremser meg. Viljen er større enn helsa. Har gått på mange smeller. Har jobba knallhardt for å komme meg opp igjen, og har endå ein lang veg å gå.

 

Trur ytterst få synes det er gøy å vere sjukemeldt, gå på AAP, vere ufør osv. Ja, det er alltids nokon, men dei aller fleste vil bare vere "normal", friske, kunne delta i samfunnet, ha ein jobb, føle ein bidrar, tjene eigne pengar. Vi legg ofte mykje av identiteten vår i jobben. Det er pyton å få spørsmålet "Kva driv du med då?" når du må svare "Nei, eg er sjukemeldt for tida".

Det er heller ikkje godt betalt. Har minstesats, ca 11 000 etter skatt. Har hørt argumentene "Det er jo betre betalt enn å vere student", men studenter vil jo få jobb etterpå og tjene pengar. Når eg blir frisk skal eg framleis ta ei utdanning, så eg har allereie mista mange år som yrkesaktiv der eg kunne spart opp til hus, ferie, pensjon, bil osv... Unner ingen å bli sjuk og måtte leve på NAV. Du føler deg ikkje akkurat verdifull når så mange ser skeivt på deg og dømmer deg. Eg trur antallet "snyltere" er sterkt overdrevet. Klarar ikkje forestille meg at mange misunner meg. 

Anonymous poster hash: 76851...5c8

 

 

Dette over var meg, og eg kan legge til at det er nok av fysiske og objektive funn hos meg. Eg er utreda hos nevrolog, revmatolog, indremedisiner, immunspesialister osv. Ein har då funnet nok av bevis. Eg har ein fysisk sjukdom, utmattelse er hovudsymptomet. Grunnen til at eg har gått til psykolog er for å mestre det betre, frigjøre den lille energien eg har brukt på uro og stress. Prøv sjølv å bli 100% sjukemeldt og i perioder sengeliggande i ung alder utan å bli deprimert eller slite med å godta det. 

No har eg lært å ikkje vere flau over at eg er sjuk. Eg spring ikkje rundt og forteller det til alle, men eg skammer meg ikkje like mykje lenger. Eg har ikkje valgt dette sjølv, legane mine trur meg, legane får utslag på undersøkingar og blodprøver. Det sitter ikkje i hovudet mitt. Sjølv om psykiske problem i mine auge er like gyldig. Ikkje alt kan behandlast ved å snu tankegangen. 

Det er strenge krav til dokumentasjon, utredning, at ein går til behandling, testing av arbeidsevne, skjema etter skjema etter skjema... Ein blir ikkje ufør av å vere litt "nedfor". Det er snakk om alvorleg psykisk sjukdom. Klart det er nokon få som vil og klarer å snylte. Om du virkelig vil, så klarer du det sikkert. Men som sagt trur eg ikkje det problemet er så stort som ein skal ha det til. 

Anonymous poster hash: 76851...5c8

Anonymous poster hash: 76851...5c8

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...