Gå i begravelsen til ei venninnes mor?

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som mista moren sin for noen dager siden, snart er det begravelse. Jeg har truffet mora to tre ganger, men ikke sett henne på 10 år.

 

Er det påkrevd at jeg går i begravelsen, eller kan jeg like gjerne ikke gå?

Anonymous poster hash: 5544e...55c

[AnonymBruker]

Forpliktet er du ikke, men for meg handler det mer om hva venninnen din ønsker og trenger enn hva slags forhold du hadde til moren hennes. Hvis det var en god venninne som ønsket å ha deg der ville jeg definitivt gått selv om jeg ikke kjente moren så godt. Hvis venninnen ikke hadde noe spesielt ønske om du kom, og neppe ville tenke over at du ikke møtte opp, tenker jeg det er greit å la være hvis du heller ønsker det.

Du vil, hvis du er der, være der mest for din venninnes skyld. Så hennes tanker om dét er vel viktigere enn forholdet ditt til avdøde, i hvert fall i mitt hode.

Anonymous poster hash: 9b227...dd4

[Leini]

Ville valgt å gå i begravelsen om det er ei god venninne. -Om det betyr lang reisevei, så må det også vurderes. 

 

Om du er veldig anti begravelse, så er det ikke tvang å delta. Venninna di kan du støtte på andre og mer personlig måte enn akkurat selve seremonien.

[AnonymBruker]

Når min far døde .Spurte  venninnene mine meg om jeg ville at de skulle komme. Har ikke så mye med din relasjon til moren. Mer din relasjon til din venninne.

Anonymous poster hash: 06214...ec1

[Tibbie]

Jeg ville ikke gått fordi det er meg pliktig på grunn av mitt forhold til moren, men da eventuelt for å støtte din venninne.

 

Vet hun at du kommer? Da ville ikke jeg avlyst.

 

Om dere ikke har snakket om dette, kan du tilby deg å være med. Hun vil kanksje ha en hånd å holde i eller noen å gråte sammen med - eller bare føle nærværet til noen hun er glad i som ikke er like nær personen som en selv er. Da trenger ikke hun ta hensyn til deg, noe som betyr at hun har en 100% støttespiller.

Det kan være bedre enn søsken som er i samme situasjon.

[kaprifolen]

Jeg hadde gått.

[AnonymBruker]

Jeg mistet min mor for en kort stund siden. Jeg ble faktisk litt skuffet over at ingen av mine nærmeste venner dukket opp i begravelsen. Alle sa bare "si i fra om det er noe vi kan gjøre", men det er bare tomme ord. Hva kan man be om?

Anonymous poster hash: d480e...c47

[AnonymBruker]

Jeg er enig med hva de andre skriver i denne tråden. Det handler ikke om forholdet ditt til moren til venninnen din. Det handler om forholdet ditt til venninnen din. 

 

Jeg synes du formulerer deg litt merkelig i hovedinnlegget. Det er vel normalt at venninner ønsker å være der så mye som mulig for hverandre i slike situasjoner. For min del er det litt rart at du spør om det er påkrevd at du skal være i begravelsen og om du like gjerne ikke kan gå. Jeg tolker det som at du helst vil la være. Det er litt fjernt synes jeg. Det minste man kan gjøre i slike tilfeller er å høre med venninnen om hun ønsker at du skal være med i begravelsen og at du gjerne kan stille opp hvis hun ønsker det. 

 

Det er viktig å være der for en venn i slike situasjoner, men det er også viktig å respektere vedkommendes grenser og ønsker. Derfor er det mer passelig å spørre om dette er noe hun selv vil. Å bare anta noe kan være sårende for den andre parten, særlig når de allerede er i en sårbar situasjon. 

Anonymous poster hash: 1dd3a...769

[Gjest Mythic]

Jeg hadde selvfølgelig gått. Det handler om å være der for venninnen din og vise at du bryr deg. Mine beste venninner kom i begravelsen til både moren og faren min, til tross for at de ikke hadde noe spesielt forhold til dem.

[frøkna]

Jeg gikk i begravelsen til faren til min venninne som jeg aldri hadde møtt. For å vise støtte til min venninne. Det kommer vel an på hvor nær du er venninna di som flere andre her poengterer. Er det flere av hennes venninner som du også kjenner som skal? Evt kan du dra med dem og sitte med dem i kirken.

[AnonymBruker]

Når gode venner av meg mister en mor eller far går jeg alltid i begravelsen uansett om jeg kjenner foreldren eller ikke. Jeg går får å støtte vennene mine. Det er så lite man får gjort for å hjelpe noen i en sånn situasjon og ofte er den eneste måten man kan bidra bittelitt å bare være der for vedkommende.

Anonymous poster hash: 8ca11...2a1

[Gjest Margit Spat]

Jeg ville gått for å vise støtte til hun som har mistet moren sin, med mindre begravelsen er på en annen kant av landet. Jeg har gjort det selv flere ganger. På videregående var det ei i klassen som mistet faren sin, som jeg og mange andre i klassen aldri hadde møtt, men hele klassen gikk i begravelsen for hennes skyld. 

[Tabris]

Da min far døde dukket to av mine venninner opp i begravelsen. Ikke fordi de hadde noe forhold til ham, men for å støtte meg. De visste ikke helt hva de skulle si, men det gjorde ingenting. Bare det at de var der betydde utrolig mye for meg. Dette er 20 år siden, men jeg husker det som et utrolg godt minne enda.

[AnonymBruker]

Jeg ville ha gått for å støtte venninna mi. 

Anonymous poster hash: f1a2c...86d

[Florence]

Jeg ville ikke gått fordi det er meg pliktig på grunn av mitt forhold til moren, men da eventuelt for å støtte din venninne.

 

Vet hun at du kommer? Da ville ikke jeg avlyst.

 

Om dere ikke har snakket om dette, kan du tilby deg å være med. Hun vil kanksje ha en hånd å holde i eller noen å gråte sammen med - eller bare føle nærværet til noen hun er glad i som ikke er like nær personen som en selv er. Da trenger ikke hun ta hensyn til deg, noe som betyr at hun har en 100% støttespiller.

Det kan være bedre enn søsken som er i samme situasjon.

Godt poeng det med 100% støttespiller. Jeg hadde gått hvis jeg var deg, TS.