Vanskelig familieforhold

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har et vanskelig forhold til familien min. Det er litt komplisert, og en veldig lang historie, men skal prøve å forklare det kort. Som barn og ungdom så følte jeg at min mor ikke likte meg. Når jeg konfronterte henne med det sa hun selvfølgelig at det ikke stemmer, men følelsen var der. Det kan ha noe med det at mine søsken trengte mye oppmerksomhet.Jeg følte at kommunikasjonen mellom oss gikk mest ut på kjefting. Ofte ble jeg kalt en egoist/tyrann om jeg ikke hjalp til eller var sint f.eks og jeg har lenge trodd at jeg egentlig burde ha hatt en diagnose. Min far har jeg aldri tvilt på, men han sliter psykisk og kan være vanskelig å forholde seg til. Det er litt ulike diagnoser involvert (har ingen diagnose selv) og familielivet har generelt vært opplevt som turbulent fra min side. Det var mye stress og kjefting. Jeg har også fått mye ansvar, og gode prestasjoner på skolen har vært tatt som en selvfølge (følte jeg). Mine foreldre er skilt i dag.

 

Det er også et familiemedlem som har vært litt "tafsete" opp igjennom. Vet ikke hvordan det er i dag siden jeg har holdt meg unna en stund. Mine foreldre vet det, men gjorde aldri noe. Det har jeg problemer med å forstå den dag i dag. Det var ikke før jeg flyttet ut at jeg begynte å se hvor slitsomt alt var, og nå er jeg glad for at jeg ikke er midt i det lenger. Problemet er høytider som jul og bursdager. Jeg kjenner at spesielt jul er vanskelig og jeg har unngått feiringen i det siste.. Helst vil jeg rømme landet og få hemmelig nummer. Sliter litt med dårlig samvittighet for dette. Noen som har noen erfaringer/gode råd?

Anonymous poster hash: 63837...7a2

[AnonymBruker]

hvis du føler det sånn så er det ingenting å ha dårlig samvittighet for! du må gjøre hva du selv føler er riktig fordi hvis du ikke har det bra når du er med disse folkene så trenger du heller ikke å være me de!

Anonymous poster hash: abf23...973