Historie eller Psykologi? - HJELP!

[AnonymBruker]

Er nå kort tid til siste frist for å endre studieønsker og har enda ikke bestemt meg helt.

 

Historie vet jeg at jeg liker, da spesielt middelalder og romersk historie (fikk 6 på VGS i historie også)

 

Psykologi har jeg ikke hatt på skolen, men har lest litt i noen bøker om det og virker også interessant nok.

 

Liker best teoretiske fag og foretrekker å lese meg fram til "svarene" + reflektere rundt dette. 

 

Ellers bor jeg 30 min unna UiO historie studie er, og et godt stykke unna HiL der psykologi studiet er (er ikke psykolog, men en bachelor)

 

Drømmen ville jo kanskje vært en form for forsker/professor (doktorgrad etter master) innenfor et av disse områdene.

 

Men jeg har jo ikke lyst til å sitte etter å ha tatt en master uten OK muligheter til å få greie jobber, noen med erfaringer om hvor greit det er å få jobb med master i psykologi/historie eller noen andre innspill?

Anonymous poster hash: 7b1dd...824

[Florence]

Det er ikke lett å få jobb med utdanning i historie, med mindre du bygger videre og blir lærer. 

[AnonymBruker]

Ingen andre som har noen erfaringer å komme med?

Anonymous poster hash: ce613...adc

[Strixvaria]

Det er ikke så veldig lett å få jobb med en bachelorgrad i psykologi heller, og selv med en master blir du jo ikke psykolog.. Jeg tror at dersom du er interessert i middelalderstudier er det mange dyktige forelesere, forskere og forskningsmiljøer rundt omkring, og på UiO går det an å ta utveksling til et samarbeidsuniversitet hvor de spesialiserer seg på dette - det er verdt å sjekke ut.

 

Men for å være ærlig så er ingen av disse retningene studier hvor man kan si du er garantert noen jobb etter endt studieløp - mange historiestudenter tar PPU for å bli lærer, og da bør du også ha 60 studiepoeng i enten norsk, matte eller engelsk i tillegg pga. det er umulig å få 100 % stilling som lærer med bare historie, og her er det MANGE som søker. For høsten står det nesten 800 stykker på venteliste til PPU ved UiO, og etter hvert vil det bli innført krav om mastergrad i tillegg, så her er kampen om plassene hard. 

 

Jeg er også veldig (veldig, veldig) glad i historie og har tatt mange historiefag ved UiO i tillegg til de opprinnelige fagene i studieplanen min underveis i studieløpet, men jeg har med tiden blitt realistisk nok til å innse at fagkombinasjonen min ikke kommer til å gi meg noen jobb, så nå skal jeg skifte over i en litt mer yrkesrettet retning på masternivå.

 

Var jeg deg ville jeg sjekket arbeidsmarkedet - se på finn og nav sine nettsider og se hvor mange/få stillinger det er hvor de søker etter slik kompetanse. Dessverre er det et snevert arbeidsmarked og alle disse psykologi-masterne ala "organisasjon og ledelsespsykologi" er det f.eks. blitt veldig mange av med tiden. Jeg har ei venninne som gikk nesten et helt år uten jobb etter endt grad innenfor dét feltet, og den jobben hun til slutt endte med har ingen relevans til utdannelsen hennes overhodet..