Er "gnisten" oppskrytt?

[honnning]

Det har hendt meg flere ganger, jeg har "den perfekte" fyren. Alle kvalitetene jeg ser etter i en mann, god kjemi, samt superkjekt utseende. Alt stemmer liksom. Men jeg må innrømme jeg aldri kan huske å ha følt noen gnist. Ikke en gang når vi kysser.

Er det oppskrytt? Eller er det bare jeg som tydeligvis da ikke har funnet noen rett mann enda?

[AnonymBruker]

Nei. Når du kjenner den gnisten er det helt magisk! det er langt i mellom men når det skjer er det helt fantastisk!!

Anonymous poster hash: 91247...1db

[AnonymBruker]

Jeg tror ganske mange ender opp som evig single fordi de venter på å bli tatt med storm. Noen ganger er det bedre å akseptere at man må skape noe fremfor å håpe man bare finner noe.

Anonymous poster hash: 9ffd7...3b4

[AnonymBruker]

Jeg tror ganske mange ender opp som evig single fordi de venter på å bli tatt med storm. Noen ganger er det bedre å akseptere at man må skape noe fremfor å håpe man bare finner noe. Anonymous poster hash: 9ffd7...3b4

Er to forskjellige ting det å bli tatt med stormog det å ha en gnist der.

Anonymous poster hash: 0f2b4...b54

[AnonymBruker]

Har kun opplevd en såkalte magien en gang. Jeg hadde vært kjempeforelsket i en i klassen i over et halvår, og plutselig på en fest, så kyssa han meg. Det var det deiligste jeg noensinne har opplevd, og kommer aldri til å glemme han (det ble dessverre aldri noe mer enn det kysset, vi var begge veldig sjenerte).

 

Sånn rent fornuftsmessig vet jeg at vi nok ikke hadde passet sammen den dag i dag, men den intense følelsen jeg hadde den gang sitter så sterkt i minne at jeg altfor ofte dagdrømmer om han, at vi plutselig treffes igjen og at det blir oss til slutt. Føles litt som om jeg aldri kommer helt over han, selv om jeg har vært forelska flere ganger og i seriøse forhold siden den gang. He's the one that got away...

 

Er fortsatt bare i 30-årene da, og kanskje vi møtes igjen om 10-20 år, og lever happily ever after?

Anonymous poster hash: 14cdb...dd2

[AnonymBruker]

Opplevd det noen ganger ja. Amazing.. Men det betyr ikke at man passer sammen på alle nivåer, så det er andre ting som blir viktigere med årene. Så lenge man ler mye sammen så kan det være like fint som å ha en stor gnist. Beste forholdet mitt var det ikke en sånn gnist. Men vi hadde det veldig gøy og bra sammen og slapp å dette hardt ned på bakken når den største forelskelsen var over.

Anonymous poster hash: 735a0...6e2

[AnonymBruker]

Hadde det slik med eksen. Gnist hele tiden, gjennom tre år. Skikkelig kiling i magen hver gang vi kysset eller han så på meg og smilte. Dessverre var vi som katt og hund i tillegg, så lidenskap kan virkelig gå begge veier  

 

Hadde vært uaktuelt å date noen eller bli sammen med noen uten gnist. Det MÅ det være, ellers er det jo bare vennskap. Jeg må bli forelsket i noen for å kunne være sammen med dem, og for å bli forelsket må man være betatt og ha en gnist. 

 

Møtte en helt perfekt fyr ifjor, virkelig topp på alle måter, men da vi kysset skjønte jeg med en gang at det var nytteløst. Ingen kribling overhode. Så det var bare å avslutte det. 

Anonymous poster hash: 344c1...338

[AnonymBruker]

gnist! for et nyord!

Anonymous poster hash: 4a0fc...785

[AnonymBruker]

For meg er det viktig med den gnisten. Hvis ikke føler det jo bare som å kysse en venn, og jeg har ikke sex med venner. Jeg må altså være forelsket.

 

Men gnist alene holder jo ikke. Alt det andre må jo også være på plass. Greier å være pragmatisk selv om forelskelsen er der.

Anonymous poster hash: 69ed1...a95

[AnonymBruker]

 

Hadde det slik med eksen. Gnist hele tiden, gjennom tre år. Skikkelig kiling i magen hver gang vi kysset eller han så på meg og smilte. Dessverre var vi som katt og hund i tillegg, så lidenskap kan virkelig gå begge veier

 

Hadde vært uaktuelt å date noen eller bli sammen med noen uten gnist. Det MÅ det være, ellers er det jo bare vennskap. Jeg må bli forelsket i noen for å kunne være sammen med dem, og for å bli forelsket må man være betatt og ha en gnist. 

 

Møtte en helt perfekt fyr ifjor, virkelig topp på alle måter, men da vi kysset skjønte jeg med en gang at det var nytteløst. Ingen kribling overhode. Så det var bare å avslutte det. 

Anonymous poster hash: 344c1...338

 

 

Det er da mange som er gift eller sammen uten den enorme gnisten, uten at det er vennskap heller.

Man kan bli forelsket på flere måter, og man kan like en person veldig godt uten å være stormforelsket.

Man kan også bli glad i og elske noen uten de rosa brillene, gnisten kan være der i en annen form, som at man beundrer en person så mye for dens egenskaper uten å være hodestups forelsket.

 

Men man må jo ha følelser for personen. Følelser er ikke ensbetydende med stormforelsket

 

Min erfaring er dessverre at med mye lidenskap så blir det mye trøbbel også.

Vil heller ha et stabilt, deilig forhold med en herlig mann jeg elsker, enn masse lidenskap og etterhvert krangling og så blir det slutt når man ikke orker mer.

Anonymous poster hash: 735a0...6e2

[guttemann]

gnist! for et nyord!

Anonymous poster hash: 4a0fc...785

Ingen ting i veien med å bruke gode gamle ord til å beskrive ting når de passer så bra. Dersom du ikke var ironisk anbefaler jeg deg å lese mye før neste prøve i norsk som fremmedspråk.

[AnonymBruker]

Ingen ting i veien med å bruke gode gamle ord til å beskrive ting når de passer så bra. Dersom du ikke var ironisk anbefaler jeg deg å lese mye før neste prøve i norsk som fremmedspråk.

ja beklager, jeg mente nytale egentlig. folk som tror at kjærlighet er et magisk rike hvor ting bare 'skjer' viser for meg hvor lite seriøst de egentlig tar kjærligheten, og da forstår jeg godt om folk har problemer. hver gang noen snakker om gnist, kjemi eller 'det lille ekstra', ler jeg litt inni meg.

Anonymous poster hash: 4a0fc...785

[AnonymBruker]

 

ja beklager, jeg mente nytale egentlig. folk som tror at kjærlighet er et magisk rike hvor ting bare 'skjer' viser for meg hvor lite seriøst de egentlig tar kjærligheten, og da forstår jeg godt om folk har problemer. hver gang noen snakker om gnist, kjemi eller 'det lille ekstra', ler jeg litt inni meg.

Anonymous poster hash: 4a0fc...785

 

 

Syns du ikke man bør ha en god kjemi da? Noe som tiltrekker?

Anonymous poster hash: 735a0...6e2

[AnonymBruker]

God kjemi er jo ikke det samme som stormforelsket.  

Anonymous poster hash: 735a0...6e2

[AnonymBruker]

 

Syns du ikke man bør ha en god kjemi da? Noe som tiltrekker?

Anonymous poster hash: 735a0...6e2

 

hva betyr kjemi? hva betyr god kjemi? for meg er det et fagfelt, de fleste som snakker om god kjemi, snakker som om det er noe magisk som skjer mellom to mennesker, helt av seg selv. de samme menneskene sier også at det er god kjemi fordi 'man bare klikker', disse menneskene har ikke studert hva som skjer når mennesker blir forelsket og hvordan vi forelsker oss i andre og får andre til å bli forelsket i oss. det viser bare hvor useriøse de er når det kommer til kjærlighet.

Anonymous poster hash: 4a0fc...785

[AnonymBruker]

 

hva betyr kjemi? hva betyr god kjemi? for meg er det et fagfelt, de fleste som snakker om god kjemi, snakker som om det er noe magisk som skjer mellom to mennesker, helt av seg selv. de samme menneskene sier også at det er god kjemi fordi 'man bare klikker', disse menneskene har ikke studert hva som skjer når mennesker blir forelsket og hvordan vi forelsker oss i andre og får andre til å bli forelsket i oss. det viser bare hvor useriøse de er når det kommer til kjærlighet.

Anonymous poster hash: 4a0fc...785

 

 

Man finner vel noen som er på samme frekvens, bølgelengde som en selv?

 

Hva mener du om kjærligheten da? Forelskelse er bare en kjemisk reaksjon i hjernen for at vi skal forplante oss, men kjærlighet er raushet, kompromisser og samhold?

 

De fleste studerer ikke hva kjærlighet og forelskelse er, de møter bare noen de faller for og blir sammen med den personen uten å forske på det på fritiden... Da er vel 99 % useriøse.

Anonymous poster hash: 735a0...6e2

[AnonymBruker]

 

Man finner vel noen som er på samme frekvens, bølgelengde som en selv?

 

Hva mener du om kjærligheten da? Forelskelse er bare en kjemisk reaksjon i hjernen for at vi skal forplante oss, men kjærlighet er raushet, kompromisser og samhold?

 

De fleste studerer ikke hva kjærlighet og forelskelse er, de møter bare noen de faller for og blir sammen med den personen uten å forske på det på fritiden... Da er vel 99 % useriøse.

Anonymous poster hash: 735a0...6e2

 

jeg mener man heller må se mot de man ikke er på 'bølgelengde' (som jeg også synes er kiosklitteratur nytale) med, og se på de man først tror man ikke passer så bra med.

forelskelse er like mye psykologi som det er kjemi, eller de kjemiske reaksjonenen utløses av psykologiske faktorer.

 

Nei, de fleste studerer ikke psykologien bak kjærlighet, og derfor møtes de ikke i kjærlighet, men i gjensidig affeksjon - som fort går over. Derav eb høy skilsmissestatistikk, og at folk flest har korte forhold, de blander sammen affeksjon og kjærlighet.

Anonymous poster hash: 4a0fc...785

[AnonymBruker]

Det har hendt meg flere ganger, jeg har "den perfekte" fyren. Alle kvalitetene jeg ser etter i en mann, god kjemi, samt superkjekt utseende. Alt stemmer liksom. Men jeg må innrømme jeg aldri kan huske å ha følt noen gnist. Ikke en gang når vi kysser.

Er det oppskrytt? Eller er det bare jeg som tydeligvis da ikke har funnet noen rett mann enda?

Kanskje ikke alle kan føle en gnist? Eller aldri møter en person som skaper en gnist?

Jeg har opplevd det to ganger, og begge ganger var det magisk. Nr 2 er far til mine barn, og vi hadde mange fantastiske år sammen.

Jeg er glad for at jeg ikke inngikk forhold med de andre flotte guttene jeg datet, der det ikke var noen gnist.

Anonymous poster hash: 5a700...e76

[Cordelia]

Man bør jo ha en liten gnist da, ellers så kunne man jo bare funnet "hvemsomhelst" mannen i gata som virket grei. Å forvente perfekt kjemi og englekor første gang man møter noen, det blir noe annet. Og en smule overdrevet. Jeg tror fint på gradvis forelskelse, men slik mange her snakker høres det jo ut som man det bare er å inngå arrangerte ekteskap her og nå. Litt må man ha for å holde ut hverdagen og ha energi til å bygge den sammen.

 

Og den skilsmisseproblematikken er litt mer komplisert, enn at alle går etter forelskelsens rus. Samfunnet forandrer seg på god og vondt.

Endret 1. juli 2015 av Cordelia

[AnonymBruker]

Arrangerte ekteskap er ca like vellykkede / lykkelige som frie ekteskap.

Anonymous poster hash: 735a0...6e2