Er det noen her med diagnoserte barn? Adhd

[AnonymBruker]

Vi har en gutt hjemme med Adhd. Han har itillegg atferdsvansker og mangel på selvkontrol.

De siste årene har han sagt og gjort de mest grusomste tingene. Venner, familie, naboer og avlastningsbolig har gitt uttrykk for at de alle begynner å få nok. Han blir ikke invitert lenger hos min manns familie fordi han verbalt mishandler alle som ikke gir han det han vil ha.

Han bruker medisiner og oppfører seg greit de timene medisinen er i kroppen.

Bup gjør absolutt ingenting, og barnevern har bedt oss om å ta pmto. Det har vi også gjort, og dette fungerer meget godt på de andre hjemme. (Uten diagnose)

Den siste tiden har han sagt virkelig ondskapsfulle ord. Han kaller meg bitch, feit, slem og absolutt alt det han finner av ord. Dette kan han holde på i flere timer, og til å med flere dager. Det ender ofte med at jeg løper ut gråtende og at mannen min rar over. Så får han høre sin del, så må vi bytte igjen. Vi tåler mye altså, men veldig vondt å bli kalt ting foran se andre barna. INGEN av de andre oppfører seg på samme måte.

Hele familien på 6 lider under denne oppførselen, og nå er jeg 100% sykmeldt. Jeg kjenner at jeg nå er psykisk og fysisk sliten.

Håper noen kan gi oss tips. Vi har kontaktet alle etater, men slik det ser ut så blir det ikke tatt alvorlig. En av mine barn sa igår at hun vil flytte til bestemor fordi hun vil ikke være redd for broren sin mer. Det er så vondt å se at søskenes barndom er preget av frykt. Vi er alle redde for å gjøre han sint at livskvaliteten er lav.

Anonymous poster hash: bb754...424

[Missy1]

Du kan godt sende meg en privat melding. Er ikke sikkert jeg kan hjelpe så veldig mye, men kan muligens gi noen råd

[AnonymBruker]

Har en på 7 år med Adhd diagnose,har ingen tileggsdiagnoser,fikk diagnosen tidlig,var veldig aktiv og utagerende.Men etter han begynte med medisiner ble han som ny,fungerer som normalt sosialt og på skolen.har vært mye frem og tilbake med utprøving av forskjellige medisiner og styrker,står på en veldig liten dose nå,som fungerer veldig greit.merker veldig godt når medisinen går ut av kroppen,er som en bombe eksploderer.kansje det skulle vært prøvd ut andre medisiner/styrker på din sønn?

Anonymous poster hash: d8a35...8f1

[AnonymBruker]

Denne må jeg ta som anonym, det er ikke bare meg selv jeg utleverer. Jeg kjenner meg dessverre alt for godt igjen fra min egen oppvekst (hadde et søsken med lignende oppførsel). Og skjønner at dette er veldig vanskelig for dere som foreldre og søsknene. Klarer dere å ivareta de andre søsknene?

 

Det er vanskelig å komme med gode råd. Hvor gammel er han? Hvor er han i søskenflokken? Hva slags avlastningsbolig er det han har tilbud om? En form for institusjon eller et privat hjem? Har han støttekontakt?

 

Du sier han har god effekt av medisiner den tiden de er i kroppen. Har dere prøvd andre typer medisiner? Jeg vet at det finnes medisiner mot adhd som gir langvarig effekt, er i kroppen opptil 12 timer. Er han blitt undersøkt for andre sykdommer? Det kan også være fysiske ting som ligger til grunn/forverrer problemene han sliter med.

 

Mitt søsken ble aldri utredet for adhd/mbd, det var uansett ikke noen behandling på den tiden. H*n fikk allerede som spebarn voldsomme raserianfall med en gang h*n ikke fikk viljen sin. Noe som nok ofte resulterte i at h*n fikk det som h*n ville. Vi andre måtte legge opp livet og hverdagen etter mitt søskens innfall/raserianfall, planlegging var umulig.

 

Du sier han kan skjelle ut deg/faren i timesvis. Hvorfor lar dere han holde på? Har dere prøvd å forlate rommet? Hva gjør dere når han skjeller dere ut? Overhører dere eller tar dere til motmæle? Jeg vet det er vanskelig, men prøv å vise dere mest mulig likegyldige til utskjellingen. Si "dette gidder jeg ikke høre på" og forlat rommet/be han forlate rommet. Jeg antar dere har prøvd sanksjoner og fratakelse av goder, belønning for god oppførsel, de rådene alle får. Hvor mye/hva krever dere av han? Når han har adferdsvansker og adhd har han ikke forutsetninger for å innfri samme krav som de andre barna. Hvilke krav dere skal/bør stille avhenger av hva som er mest plagsomt/forstyrrende ved hans oppførsel, men også i veldig stor grad hva han med en viss sannsynlighet klarer å innfri. Start gjerne med det enkleste først, som å sette bort sin egen tallerken etter mat (et eksempel fra løse luften, kan hende han allerede gjør det). Hvis han klarer å leve opp til noe blir det lettere for både han og dere å øke kravene etterhvert. Gi ros når han gjør noe positivt. Og være konkrete, "så bra at du satte tallerkenen inn i oppvaskmaskinen".

 

Snakk med han når han er rolig. Hva synes han om sin egen oppførsel? Plager den han? Ser han at den har konsekvenser, som at familien på farssiden ikke lenger inviterer han? Hva synes han om at han ikke lenger blir invitert? Vær gjerne enig med han hvis han sier det er dumt, at de er slemme el. Og si gjerne du skulle ønske det var annerledes, at du vil han skal få være en del av storfamilien på lik linje med de andre søsknene. Hvis du klarer, formidle både at du forstår hvorfor de reagerer som de gjør, men at du synes det er feil av dem å ekskludere han.

 

Snakk med han om hvordan han synes det er riktig å reagere når han/andre blir sinte. Ta gjerne deg selv som eksempel, for eksempel at du kommer sliten og stresset hjem fra jobben, må skynde deg og lage middag før du skal på foreldremøte. Når da et av de andre søsknene (ikke bruk han) velter et glass melk på gulvet (ved et uhell) eksploderer du. Du kjefter skikkelig. Synes han det er riktig av deg å reagere på den måten? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan synes han du burde reagert?

 

Har dere prøvd å telle til ti? Gjør det selv (tell høyt) når dere selv kjenner irritasjonen komme. Noen ganger er det den berømmelige "dråpen", og da vil kanskje irritasjonen gli over eller lar være å la irritasjonen gå ut over en som er uskyldig. Eller si på en rolig måte til den det gjelder at oppførselen ikke er akseptabel, og kom med et konkret alternativ. (Det er lettere for han å lære når han ser at dere selv gjør det enn hvis dere bare sier at han bør gjøre det.)

Anonymous poster hash: 2041a...4da

[AnonymBruker]

Ja har 2 barn med denne diagnosen. Den eldste har vi ikke hatt noe adferdsproblematikk med I det hele tatt. Yngste derimot er noe helt annet. Vi har også vært igjennom pmto, det fungerer ikke på barn med bokstavdiagnoser fullt ut. Vi har hatt inne familihjelpa, ppt og blitt avvist av bup gang på gang. Helt til nå.

Det viser seg at gutten har sosial angst I tillegg. Og for ham vises det I form av sinne.

Det være vi kan gjøre er å snakke til han eller være I nærheten når han får sine raserianfall. Han får beskjed om å holde seg der han er til han er rolig igjen før han får komme til oss. Vi tolererer ikke drittsnakk eller oppkalling. Det har aldri gitt annet enn negativ konsekvens.

Vi har gitt opp avlastning fordi det skaper mer konflikter og sliter oss mer ut enn å ha de på fulltid hjemme.

Kanskje medisindosen eller medisintype skulle vært justert?

Anonymous poster hash: b6df9...c34

[AnonymBruker]

Vi har en gutt hjemme med Adhd. Han har itillegg atferdsvansker og mangel på selvkontrol.

De siste årene har han sagt og gjort de mest grusomste tingene. Venner, familie, naboer og avlastningsbolig har gitt uttrykk for at de alle begynner å få nok. Han blir ikke invitert lenger hos min manns familie fordi han verbalt mishandler alle som ikke gir han det han vil ha.

Han bruker medisiner og oppfører seg greit de timene medisinen er i kroppen.

Bup gjør absolutt ingenting, og barnevern har bedt oss om å ta pmto. Det har vi også gjort, og dette fungerer meget godt på de andre hjemme. (Uten diagnose)

Den siste tiden har han sagt virkelig ondskapsfulle ord. Han kaller meg bitch, feit, slem og absolutt alt det han finner av ord. Dette kan han holde på i flere timer, og til å med flere dager. Det ender ofte med at jeg løper ut gråtende og at mannen min rar over. Så får han høre sin del, så må vi bytte igjen. Vi tåler mye altså, men veldig vondt å bli kalt ting foran se andre barna. INGEN av de andre oppfører seg på samme måte.

Hele familien på 6 lider under denne oppførselen, og nå er jeg 100% sykmeldt. Jeg kjenner at jeg nå er psykisk og fysisk sliten.

Håper noen kan gi oss tips. Vi har kontaktet alle etater, men slik det ser ut så blir det ikke tatt alvorlig. En av mine barn sa igår at hun vil flytte til bestemor fordi hun vil ikke være redd for broren sin mer. Det er så vondt å se at søskenes barndom er preget av frykt. Vi er alle redde for å gjøre han sint at livskvaliteten er lav.

Anonymous poster hash: bb754...424

Hei.

 

Mamma til tenåring med adhd her. Har lang erfaring med å jobbe med barn, også barn med spesielle behov med tanke på adhd.

 

Ingen skal måtte leve med å være redd eller trusler for den sags skyld. 

 

La oss först se på adferden til denne gutten. Han kaller dere stygge ting og ønsker helt tydelig og oppnå noe. Har observert dette tidligere i forhold til barn, en del av dem holder på slik når de ØNSKER Å KONTROLLERE OMGIVELSENE SINE fordi de føler MANGEL på trygghet.

 

Skal et barn få lov til og kontrollere voksne og andre barn i familien, hjelper det å løpe gråtende vekk fra stedet?

 

Jeg vet det kan være vanskelig, vanskelig. Men dere som voksne må ta mer ansvar, jeg vet ikke hvilke hjelp denne gutten får, men noe mangler virkelig-for å forhindre videre skeivutvikling er det veldig viktig at dere som foreldre tar grep NÅ.

 

Hvordan? Dessverre kan en ikke belage seg på Bup eller Bv med sine kurs, for all del-de sitter med mye kunnskap MEN dere har hverdagen.

 

Er hverdagen oversiktelig for dette barnet?

Får trusler konsekvenser?

Hvordan samarbeider dere som foreldre sammen?

Har dere et mål for hvor dere vil med dette barnet? ( hvordan kan dere få han så trygg at trusler blir unødvendig ? )

Får han dekket ekstra behov som fysisk stimulering? Den BESTE medisin er ut på tur og aktiviteter som utforderer og som han mestrer. La han kjenne på at han klarer det!

Har dere sjekket forholdene på skolen, har han venner? ( de pleier å møte fordommer som igjen internaliseres " jeg er umulig, kan ingenting" / vet ikke om det er tilfelle her, men verdt å sjekke ut

 

Ta tak!

 

DERE som er de VOKSNE, vis at dere har full kontroll og la aldri et barn bestemmer over deg eller hjemmesituasjon.

 

I enkelte tilfeller hjelper det å være beinhard, vi tok det tidlig og har en velfungerende fornuftig tenåring i dag, men det var tøft.

Anonymous poster hash: b8973...ed8

[AnonymBruker]

Det var mange gode og reflekterer var her. Takk for det 

Anonymkode: aa4c4...fc7

[AnonymBruker]

Vi har fått vite at  dosen var altfor lav og nå skal den økes 😊 Flere år med tortur som vi håper blir bedre snart 

Anonymkode: aa4c4...fc7