Jeg er så stresset hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg er så stresset at det påvirker helsen min, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det.

 

Jeg er i en jobb jeg virkelig mistrives i, jeg gruer meg til hver eneste dag, har regelmessige angstanfall på grunn av arbeidsoppgavene (ikke mulig å tilrettelegge) og gråter av utmattelse med en gang jeg kommer inn døren hjemme. Jeg har søkt på andre jobber i 7 måneder uten å så mye som bli bedt på intervju, så det er ikke bare å bytte jobb.

 

Samboeren min er arbeidsledig og sliter med depresjon. Vi har dårlig råd fordi han ikke er i arbeid, men jeg klandrer ham ikke. Det gjør derimot han... Jeg stresser mye på grunn av økonomien. Det går akkurat rundt, men vi har ikke råd til noe særlig ekstra. Vi har heller ikke råd til å spare hver måned, noe som gjør meg ekstra bekymret for fremtiden. 

 

Å gjøre noe på fritiden er uaktuelt da jeg ikke har noe overskudd. Når jeg kommer hjem fra jobb er det såvidt jeg orker å få i meg noe mat før jeg sovner og sover til jeg skal opp på jobb igjen.

 

Legen min har tidligere anbefalt meg å begynne på antidepressiva, men jeg har takket nei... Nå lurer jeg på om jeg ikke skal gi det en sjanse. 

 

Jeg er så sliten! Går med en konstant klump i magen, og jeg har ikke klart å slappe ordentlig av på flere måneder. Jeg orker ikke mer.

 

Hva gjør dere når dere er stresset over lengre perioder? 

Anonymous poster hash: 98907...c92

[bib_84]

Jeg lager meg en liste over årsakene til at jeg er stresset, ikke bare "jobb", men mer spesifikt. For eksempel "jeg føler at alle kollegaene mine er flinkere enn meg", "jeg har alltid så dårlig tid mot slutten av arbeidsdagen, og det gjør meg fysisk uvell" osv. Så tar jeg for meg punkt for punkt og prøver å se for meg hvilke råd jeg ville gitt til en annen i samme situasjon. Det jeg ikke kan gjøre noe med akkurat nå forsøker jeg å innfinne meg med, ofte hjelper det bare å få konkretisert tankene på papiret også.

Ellers så prøver jeg å gjøre litt yoga/pusteøvelser, gå turer, skrive lister over gjøremål hvis jeg har mye å gjøre (for å rydde i hodet) og å sette av tid til ting jeg liker i kalenderen, så jeg har noe å glede meg til. Det behøver ikke være noe avansert, bare se film i senga på en tirsdag eller å gå en tur i skogen. En ny snakk med fastlegen er også på sin plass synes jeg. Da kan du sjekke at du ikke har noen mangler hvis du ikke allerede har gjort det (jermangel gir jo for eksempel utmattelse) og kanskje er delvis sykemelding en bedre løsning enn antidepresiva? (vil jeg tro iallfall).

Ellers så må jeg bare spørre om du er høysensitiv? Det er mulig det bare er jeg som har "høysensitiv-brillene" på ettersom jeg er det selv og leser mye om det for tiden, men jeg kjenner meg veldig igjen måten du reagerer på stress og beskriver følelsene dine på. angstanfall og sammenbrudd var en del av hverdagen min før jeg ble oppmerksom på at jeg var høysensitiv og lærte meg å ta hensyn til det.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig ingen gode råd, men jeg er i nesten samme situasjon. 

 

Har jobbet hardt i flere år for å bli en del av det yrket jeg er i nå, men helt ærlig tærer det på. På jobb har jeg avgjørende ansvar, og dette har jeg hatt de siste 2-3 årene. Jeg har mareritt om at jeg ikke rekker det jeg skal gjøre, at jeg kommer for sent på jobb eller at en pasient dør eller blir sint på meg. I tillegg teller jeg konstant ned timer til neste arbeidsdag. Etter avsluttet arbeidsdag begynner nervøsiteten for den neste. 

 

Samtidig er jobben blitt livet mitt, jeg elsker utrolig nok faget. 

 

Jeg drikker noen glass whiskey etter jobb. Anbefaler ikke dette over tid.

 

Som sagt ingen gode råd dessverre, men du er ikke alene. 

Anonymous poster hash: 5cd74...35c

[bib_84]

Antidepresiva kan være en god hjelp for veldig mange, men det vil ikke gjøre noe med årsaken til at TS er stresset. Og hvis angsten forårsakes av stress må det jo være bedre å gjøre noe med årsaken til stresset enn å bare behandle symptomene? Ligger det en angst- og/eller depresjonslidelse i bunn er det selvfølgelig noe annet, bare husk å be om samtaleterapi i tillegg, det er halve behandlingen i en oppstartsfase. Jeg ble selv tilbudt antidepresiva av min forrige fastlege, dette var etter kun ett besøk hvor jeg sa at jeg trodde jeg hadde angst. Nesten ingen oppfølgingsspørsmål og ingen tilbud om henvisning til terapi. Jeg hentet aldri ut resepten fordi jeg følte at det ikke ble riktig for meg, og i ettertid har det jo vist seg at jeg har egentlig ikke en angstlidelse men at for mye stress/påkjenning fører til angst.

[AnonymBruker]

Jeg lager meg en liste over årsakene til at jeg er stresset, ikke bare "jobb", men mer spesifikt. For eksempel "jeg føler at alle kollegaene mine er flinkere enn meg", "jeg har alltid så dårlig tid mot slutten av arbeidsdagen, og det gjør meg fysisk uvell" osv. Så tar jeg for meg punkt for punkt og prøver å se for meg hvilke råd jeg ville gitt til en annen i samme situasjon. Det jeg ikke kan gjøre noe med akkurat nå forsøker jeg å innfinne meg med, ofte hjelper det bare å få konkretisert tankene på papiret også.

 

Dette var ganske lurt, det skal jeg prøve på. 

 

 

Ellers så prøver jeg å gjøre litt yoga/pusteøvelser, gå turer, skrive lister over gjøremål hvis jeg har mye å gjøre (for å rydde i hodet) og å sette av tid til ting jeg liker i kalenderen, så jeg har noe å glede meg til. Det behøver ikke være noe avansert, bare se film i senga på en tirsdag eller å gå en tur i skogen. En ny snakk med fastlegen er også på sin plass synes jeg. Da kan du sjekke at du ikke har noen mangler hvis du ikke allerede har gjort det (jermangel gir jo for eksempel utmattelse) og kanskje er delvis sykemelding en bedre løsning enn antidepresiva? (vil jeg tro iallfall).

 

Det å sette av tid i kalenderen til å gjøre ting høres veldig lurt ut, men jeg har rett og slett ikke overskudd i hverdagene. Prøver jeg å se en film i sengen så sovner jeg nærmest under introen, og å skulle forlate leiligheten går ikke... Men jeg kan kanskje bli flinkere til å gjøre noe i helgene, nå bruker jeg egentlig bare hele helgen på å slappe av og grue meg til neste uke. 

 

Det er ikke veldig lenge siden jeg var hos fastlegen og tok blodprøver, da så alt helt fint ut. Jeg vurderer å bestille en ny time, men det sitter så langt inne å skulle be om sykemelding... :/ 

 

 

Ellers så må jeg bare spørre om du er høysensitiv? Det er mulig det bare er jeg som har "høysensitiv-brillene" på ettersom jeg er det selv og leser mye om det for tiden, men jeg kjenner meg veldig igjen måten du reagerer på stress og beskriver følelsene dine på. angstanfall og sammenbrudd var en del av hverdagen min før jeg ble oppmerksom på at jeg var høysensitiv og lærte meg å ta hensyn til det.

Lykke til!

Jeg har vel aldri tenkt så mye over det, men jo mer jeg leser om det jo mer kjenner jeg meg igjen i alt som skrives om høysensitivitet. Jeg blir veldig fort overveldet og overstimulert, og jeg er avhengig av å ha det helt stille rundt meg for å kunne slappe av. Det er lett å ta hensyn til hjemme, men dessverre ikke på jobb... Der sitter vi i et åpent landskap og alle snakker mer eller mindre hele tiden. Det gjør meg ekstra sliten i tillegg til at jeg er ukomfortabel med arbeidsoppgavene... 

 

Jeg setter stor pris på kommentaren og rådene dine, tusen takk!

Anonymous poster hash: 98907...c92

[AnonymBruker]

 

Jeg har egentlig ingen gode råd, men jeg er i nesten samme situasjon. 

 

Har jobbet hardt i flere år for å bli en del av det yrket jeg er i nå, men helt ærlig tærer det på. På jobb har jeg avgjørende ansvar, og dette har jeg hatt de siste 2-3 årene. Jeg har mareritt om at jeg ikke rekker det jeg skal gjøre, at jeg kommer for sent på jobb eller at en pasient dør eller blir sint på meg. I tillegg teller jeg konstant ned timer til neste arbeidsdag. Etter avsluttet arbeidsdag begynner nervøsiteten for den neste. 

 

Samtidig er jobben blitt livet mitt, jeg elsker utrolig nok faget. 

 

Jeg drikker noen glass whiskey etter jobb. Anbefaler ikke dette over tid.

 

Som sagt ingen gode råd dessverre, men du er ikke alene. 

Anonymous poster hash: 5cd74...35c

 

Det er i hvert fall betryggende å vite at man ikke er alene om det, men leit å høre at du også sliter. Kjenner meg veldig igjen i å telle ned timer og å med en gang bli nervøs for neste dag når en dag er ferdig.

 

Rusmidler inntar jeg ikke, ikke engang koffein, men jeg skal ærlig innrømme at det av og til frister. 

Anonymous poster hash: 98907...c92

[AnonymBruker]

TS

Akkurat nå sitter jeg på do på jobb, midt i et angstanfall. Kan ikke gå ut siden jeg gråter og hyperventilerer ukontrollerbart. Hva gjør jeg nå?

Anonymous poster hash: 98907...c92

[bib_84]

Hvordan gikk det med deg TS? Dette rådet kommer jo lovlig sent, men jeg tror faktisk jeg ville gått ut og sagt at jeg ikke har det så bra/er i dårlig form, også dratt hjem. Man kan ikke holde maska hele tiden, og de fleste reagerer med empati og forståelse når man er ærlig om hvordan man har det. Håper du har det bedre nå! Klem!

[Safiye]

Tråden er ryddet for innlegg samt. svar som inneholder anbefalinger om medisinbruk iht. retningslinjene for K&H. 

- Pavilion, mod

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det med deg TS? Dette rådet kommer jo lovlig sent, men jeg tror faktisk jeg ville gått ut og sagt at jeg ikke har det så bra/er i dårlig form, også dratt hjem. Man kan ikke holde maska hele tiden, og de fleste reagerer med empati og forståelse når man er ærlig om hvordan man har det. Håper du har det bedre nå! Klem!

TS her. Takk for svaret. Det går egentlig ikke veldig bra... Jeg snakket med lederen min og åpnet opp angående hvordan jeg har det, hun var heldigvis veldig forståelsesfull, og veldig tydelig på at jeg bare måtte si ifra om jeg trengte noe, om det så var en lang pause hvor jeg kan sitte alene og gråte litt.

 

Jeg har hatt time hos psykolog siden sist, hun vil at jeg skal si opp og søke AAP. Vi har allerede veldig dårlig råd, så det er uaktuelt. Så jeg må bare holde ut... Føler meg som en zombie for tiden, dagene går i ett og jeg gjør ikke annet enn å spise litt og sove når jeg kommer hjem fra jobb...

Anonymous poster hash: ae390...c9f

[bib_84]

Da ville jeg snakket med legen om at du trenger sykemelding, for det gjør du. Ta vare på deg selv <3