Ekstremt kresne barn

[AnonymBruker]

Barnet vårt er veldig kresen. Spesielt når det gjelder middag. Lite og ingenting blir spist. Jeg har lest litt om barn og selektivt matinntak, men jeg tror ikke han er helt der (spiser for variert til det). Det jeg dog bet meg fast i var et sted hvor det stod at noe av det viktigste er at barna skal føle at de er en del av matfellesskapet. At man skal ha med minst en ting barna liker for at de skal bli inkludert og at man skal vise at det er greit. Vi har alltid hatt en middag og de som ikke liker den får heller ta seg en brødskive etterpå eller vente til kveldsmat om det ikke er lenge til. Nå blir jeg litt usikker her om hva som er det beste for barnet. Har spurt helsesøster før og hun sa bare at vi måtte gi barnet maten det ville ha. Jeg mener det er feil. Man kan ikke spise pølser og pasta med ketchup hver dag. Har også snakket med fastlege som konkluderte med at det som oftest var mødrenes feil (rart at de andre barna våre spiser alt de får servert).

For all del - vi kan begynne å ha grove rundstykker eller annen brødmat til middagen. Men er det veien å gå tro?

Dere andre med veldig kresne barn, hvordan løser dere det? Jeg prøver å gi litt mer f og ikke tenke hva som er lurt og spise og hva som er lurt. Det er ikke alltid like lett

Anonymous poster hash: 808ff...744

[AnonymBruker]

Da jeg var barn hadde jeg en periode hvor jeg omtrent bare spiste potet og saus til middag, kanskje litt kjøtt. Men det ordna seg jo fordet? 

 

Lar du h*n være med på å bestemme middag, da? Hvis ungen bare liker ketchup og pasta kan du vel lage din egen ketchup/tomatsaus av tomat på boks eller frisk tomat, hvis du klarer å få h*n til å spise det. 

Anonymous poster hash: c64c7...fd6

[AnonymBruker]

La barnet sitte ved bordet til det i det minste har smakt på maten. De dagene det ikke ønsker å spise opp får det ikke mer mat før evt. til kvelds.

Anonymous poster hash: f997a...4e2

[AnonymBruker]

Vi lager en middag, men har alltid noe tilbehør som likes av den minste. Feks revet gulerot, oppkappa eple i salaten, kokt gulerot etc. Noe blir altså alltid spist. Har erfart at etter å i to år ha lagt sukkererter/tomat etc på talerkenen flere ganger i uka uten at det ble spist ble det plutselig en dag borte. Hadde da kappa de på en annen, og tydeligvis mer innbydende, måte haha. Dersom vi ikke serverer litt variert mat vil jo barna aldri bli introdusert for noe annet.

Men jeg liker tanken på noe i maten som aksepteres sli at alle kan ta to bit av noe. Min får aldri spise seg mett på fvoritt tilbehøret, legger begrenset mengde på talerkenen og vil han ha mer får han det etter å ha spist to bit/smakt litt på noe av det andre på talerkenen (alltid noe jeg vet går ned, og ikke hates intenst). Nektes det blir det litt tidlig kveldsmat den dagen men ikke mer av favorittilbehøret.

Hva er det barnet ditt spiser av varm mat?

Anonymous poster hash: 04e04...7f4

[Lillemini]

Liker han pasta og pølser har du noe å begynne med. Mitt forslag er at du lager pasta med noe annet, for eksempel kylling. Legg opp en liten mengde pasta og litt kylling pluss grønnsaker på fatet. Spiser han da pastaen og vil ha mer sier du at han må smake på resten før han får mer. Vil han ikke smake er han mett, og han får forlate bordet. Da blir det ikke mer mat før neste måltid. Smaker han kan han få mer pasta om han vil. Det er ok å ikke like noe, men man må smake.

Vi har hatt stor suksess med å legge frem to biter av noe hun ikke vil smake på, og si "du kan velge om du vil smake på denne eller denne". Da velger hun alltid en av dem som hun putter i munnen. Det viktigste er å smake, smaker man ofte nok blir man vant med matvaren. Vi "smaker" også alltid på samme matvare sammen med henne, og forteller hva vi liker med maten. "Hør som det knaser", "denne maisen var jo kjempegod", "namnam pappa, var ikke dette kjøttet godt?" osv.

Jenta vår er nå 2,5, og hun har vært en liten middagsnekter frem til hun ble 2. Alt annet av mat gikk fint, men til middag pleide hun å kun spise grønnsakene og fisk når vi hadde det. Det høres kanskje ok ut, men jeg syns det er leit med en unge som ikke vil spise kjøtt eller pasta/ris/poteter. Jeg kan godt spise fisk 7 dager i uken, men jeg vil jo helst at hun kan spise alt. Vi har nå fått henne til å like ris, pasta og couscous, og kylling og svin. Rødt kjøtt og potet nekter hun, men det får heller være ok. Vi tar det med alderen. Vi lager ikke spesialmat, men sørger for at det alltid er minst en ting på bordet hun liker. For eksempel brokkoli. Det betyr ikke at hun kan søke et helt måltid med bare det, er det tomt så er det tomt. Da må hun vente til neste måltid eller velge noe annet på bordet.

For oss hjalp det også å la henne ta del i forberedelsene. Hun får dekke på bordet, "kutte" opp grønnsaker, røre i gryta og servere seg selv (med litt av alt). Det er mye morsommere å spise noe du selv har puttet på tallerkenen.

[AnonymBruker]

 

La barnet sitte ved bordet til det i det minste har smakt på maten. De dagene det ikke ønsker å spise opp får det ikke mer mat før evt. til kvelds.

Anonymous poster hash: f997a...4e2

 

Dette er vel heller snarer oppskriften på å ikke få barnet til å trives ved middagsbordet og utvikle et sunt forhold til mat......

Anonymous poster hash: 7628a...f9f

[AnonymBruker]

Dette er vel heller snarer oppskriften på å ikke få barnet til å trives ved middagsbordet og utvikle et sunt forhold til mat......

Anonymous poster hash: 7628a...f9f

Helt enig. Kommer ikke til å skje.

TS

Anonymous poster hash: 808ff...744

[AnonymBruker]

Takk for svar dere. Det som er nevnt her er prøvd. Lenge. Om han får beskjed om å smake så er han ferdig og holder seg til neste måltid. En sjelden gang kan han smake, men da brekker han seg. Og for å være helt ærlig er jeg drittlei av å lage ubehagelig stemning rundt bordet for han med fokuset på smakingen.

I det siste har vi bare lagt ting på tallerkenen hans og ikke snakket om mat i det hele tatt. Noen ganger sier vi at du kan jo smake. Han prøver innimellom. Ei venninne tipsa om belønning for å smake på ting. Jeg er egentlig imot belønning, men prøvde. Det motiverte heller ikke til smaking.

Jeg vet ikke... Er lei meg på hans vegne og håper jo selvsagt det blir bedre jo eldre han blir.

TS

Anonymous poster hash: 808ff...744

[AnonymBruker]

Takk for svar dere. Det som er nevnt her er prøvd. Lenge. Om han får beskjed om å smake så er han ferdig og holder seg til neste måltid. En sjelden gang kan han smake, men da brekker han seg. Og for å være helt ærlig er jeg drittlei av å lage ubehagelig stemning rundt bordet for han med fokuset på smakingen.

I det siste har vi bare lagt ting på tallerkenen hans og ikke snakket om mat i det hele tatt. Noen ganger sier vi at du kan jo smake. Han prøver innimellom. Ei venninne tipsa om belønning for å smake på ting. Jeg er egentlig imot belønning, men prøvde. Det motiverte heller ikke til smaking.

Jeg vet ikke... Er lei meg på hans vegne og håper jo selvsagt det blir bedre jo eldre han blir.

TS

Anonymous poster hash: 808ff...744

Du kan ta det helt med ro TS, det blir bedre. Mine barn (som nå er i tenårene) var akkurat slik. Kunne spise en bit eller to til middag, hoppe over måltider osv osv. Jeg var såklart veldig bekymret da, og prøvde å friste med alt mulig for i det hele tatt å få noe mat i de. Noen dager var veldig ille (altså når de var 2 -3 år gamle), og jeg var sikker på at de kom til å bli underernært. Men aldri, aldri falt det meg inn å tvinge mat i de eller "straffemåltider" som tørre brødskiver dersom de ikke likte middagen. Jeg laget det de likte for i det hele tatt å få mat i de så magesekken ikke skulle bli så innskrumpet. Uff, må nesten le av det nå for det rettet seg jo - det gjør det alltid. Nå spiser de det meste, selv om den ene fremdeles ikke vil ha grønnsaker. Og hva så??? Man kan leve fint uten det også...

Anonymous poster hash: 7628a...f9f

[AnonymBruker]

Du kan ta det helt med ro TS, det blir bedre. Mine barn (som nå er i tenårene) var akkurat slik. Kunne spise en bit eller to til middag, hoppe over måltider osv osv. Jeg var såklart veldig bekymret da, og prøvde å friste med alt mulig for i det hele tatt å få noe mat i de. Noen dager var veldig ille (altså når de var 2 -3 år gamle), og jeg var sikker på at de kom til å bli underernært. Men aldri, aldri falt det meg inn å tvinge mat i de eller "straffemåltider" som tørre brødskiver dersom de ikke likte middagen. Jeg laget det de likte for i det hele tatt å få mat i de så magesekken ikke skulle bli så innskrumpet. Uff, må nesten le av det nå for det rettet seg jo - det gjør det alltid. Nå spiser de det meste, selv om den ene fremdeles ikke vil ha grønnsaker. Og hva så??? Man kan leve fint uten det også...

Anonymous poster hash: 7628a...f9f

Tusen takk for svar

Nå er vi på ferie i et annet land med ukjent mat og da blir det mer spesialbehandling enn hjemme. For ja, man må jo få mat i dem...

TS

Anonymous poster hash: 808ff...744