å være prioritert i forhold

[AnonymBruker]

Jeg og eksen er i " forhandlinger" om å bli sammen igjen

 

Jeg har behov for å vite at jeg er hans førsteprioritet i livet, sånn når alt kommer til alt så er det meg han vil ta hensyn til og lytte til . At jeg kan regne med at han vil være der for meg hvis jeg trenger han.

 

Nå som vi nettop har tatt opp kontakten og prater om å gå og snakke med noen for å få litt hjelp også , sier han at han må til hjemstedet sitt i 2 uker og hjelpe til med div der, det har vært planlagt lenge og kan ikke gjøres om på. Det han skal gjøre er vel og viktig det, men slik jeg ser det så kan det også utsettes noe. 

Han og jeg har ikke hatt kontakt på en god stund og det har jo vært mest i hans interesse at vi tar opp kontakten .

 

Dette går jo rett inn i min usikkerhet på om han vil prioritere meg. Jeg ville jo tenkt at nå som vi har gjenopprettet en kontakt så ville det være viktigere enn noen andre ting å være i nærheten av meg og bruke tid med meg, siden et evt forhold mellom oss er litt skjøre greier som må stables på bena igjen. 

 

Han var veldig på at det måtte jeg bare forstå , at dette var viktigere enn noe annet akkurat nå. Han kunne ikke gjøre om på de planene, da ville han følt at han dolket andre familiemedlemmer i ryggen hvis han ikke møtte opp. 

Jeg tenkte bare at kanskje han kunne komme tilbake noe, ikke være borte i 2 - 3 uker.

 

Jeg er litt skuffet over dette. Det er akkurat slik jeg har vært litt redd for at det skal bli, også starter det med det !!

 

Hva tenker dere om dette med følelsen av å være prioritert ? 

 

Anonymous poster hash: f200c...93d

Anonymous poster hash: f200c...93d

[Gjest snoopy_93]

Avtaler er avtaler uansett. Som du selv sier så har det vært planlagt lenge. Jeg hadde kanskje blitt skuffet selv, men avtalen var der før "meg". Jeg tviler på at du er mindre viktig for han selv om han er borte i noen uker.

Blir litt som om jeg skal bli sur på kjæresten min fordi han må jobbe i andre kanten av landet i én uke selv når dagen vår er midt i uka.

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hva du mener med å være førsteprioritet.

 

For meg er det stor forskjell på å prioritere noen når de trenger det - og å måtte vise at de er førsteprioritet hele tiden. Jeg har "arr" fra et forhold hvor det ble krevd/forventet, og det ble masse støy om jeg skulle gjøre noe annet. Så jeg ser at jeg kanskje overreagerer på det du skriver, men jeg er enig i at en avtale er en avtale og noe han bør følge opp.

 

Det er mye viktigere at dere snakker sammen med en utenfor (siden dere planlegger det) om forventninger og kommunikasjon. Hvordan begge sine behov best kan ivaretas, og hvordan dere kan ta vare på forholdet samtidig. Hvilke forventninger dere har til en partner. Kanskje litt om hvordan dere tenker/tolker ting? Det kan hende at dere begge kan få andre perspektiv på ting, og kanskje føle annerledes om det etterpå.

 

Det er vanskelig å finne balansen. Jeg sitter med følelsen av at ditt behov for å bli prioritert ikke er helt i balanse, men det er som sagt godt mulig at jeg ser gjennom veldig partiske øyne.

Jeg kunne aldri gitt han jeg var sammen med nok prioritet, han hadde et umettelig behov for å være viktigst - noe han hadde med seg fra barndommen og det var ikke noe noen andre kunne hjelpe han med så lenge han ikke så det og ville gjøre noe med det.

Anonymous poster hash: e45bb...006

[AnonymBruker]

Jeg og eksen er i " forhandlinger" om å bli sammen igjen Jeg har behov for å vite at jeg er hans førsteprioritet i livet, sånn når alt kommer til alt så er det meg han vil ta hensyn til og lytte til . At jeg kan regne med at han vil være der for meg hvis jeg trenger han. 

Nå som vi nettop har tatt opp kontakten og prater om å gå og snakke med noen for å få litt hjelp også , sier han at han må til hjemstedet sitt i 2 uker og hjelpe til med div der, det har vært planlagt lenge og kan ikke gjøres om på. Det han skal gjøre er vel og viktig det, men slik jeg ser det så kan det også utsettes noe. Han og jeg har ikke hatt kontakt på en god stund og det har jo vært mest i hans interesse at vi tar opp kontakten . Dette går jo rett inn i min usikkerhet på om han vil prioritere meg. Jeg ville jo tenkt at nå som vi har gjenopprettet en kontakt så ville det være viktigere enn noen andre ting å være i nærheten av meg og bruke tid med meg, siden et evt forhold mellom oss er litt skjøre greier som må stables på bena igjen.  

Han var veldig på at det måtte jeg bare forstå , at dette var viktigere enn noe annet akkurat nå. Han kunne ikke gjøre om på de planene, da ville han følt at han dolket andre familiemedlemmer i ryggen hvis han ikke møtte opp. Jeg tenkte bare at kanskje han kunne komme tilbake noe, ikke være borte i 2 - 3 uker. Jeg er litt skuffet over dette. Det er akkurat slik jeg har vært litt redd for at det skal bli, også starter det med det !! Hva tenker dere om dette med følelsen av å være prioritert ?  Anonymous poster hash: f200c...93d Anonymous poster hash: f200c...93d

Du høres ikke helt frisk ut og dette oppmerksomhetsbehovet ditt virker ekstremt. Det er overhodet ingen som forventer like mye av en partner og det et ingen som har behov for det heller. Stakkars fyr.

Har du ikke selvinnsikt engang? Er det ikke åpenbart for deg også? Har du noen andre venner forresten?

Anonymous poster hash: 4b466...7f8

[AnonymBruker]

Skal han sitte limt på deg, eller?

Anonymous poster hash: 42ecd...ae4

[Rosaboble15]

Har du følt deg nedprioritert av denne mannen tidligere, siden du kjenner på det allerede nå?

For meg er det faktisk positivt at partneren min prioriterer avtaler han har laget, og særlig med familien. Dere er jo i startfasen av noe, og jeg hadde sett på det som et dårlig tegn hvis han prioriterte bort andre avtaler allerede.

Hvis han prioriterer deg over sine nærmeste, tror det ikke det bare øker sjansen for at du blir prioritert bort for noen annen senere?

Jeg hadde i hvert fall valgt å se sånn på det, da all min erfaring tilsier at det er slik det blir.

[AnonymBruker]

 

Jeg og eksen er i " forhandlinger" om å bli sammen igjen

 

Jeg har behov for å vite at jeg er hans førsteprioritet i livet, sånn når alt kommer til alt så er det meg han vil ta hensyn til og lytte til . At jeg kan regne med at han vil være der for meg hvis jeg trenger han.

 

Nå som vi nettop har tatt opp kontakten og prater om å gå og snakke med noen for å få litt hjelp også , sier han at han må til hjemstedet sitt i 2 uker og hjelpe til med div der, det har vært planlagt lenge og kan ikke gjøres om på. Det han skal gjøre er vel og viktig det, men slik jeg ser det så kan det også utsettes noe. 

Han og jeg har ikke hatt kontakt på en god stund og det har jo vært mest i hans interesse at vi tar opp kontakten .

 

Dette går jo rett inn i min usikkerhet på om han vil prioritere meg. Jeg ville jo tenkt at nå som vi har gjenopprettet en kontakt så ville det være viktigere enn noen andre ting å være i nærheten av meg og bruke tid med meg, siden et evt forhold mellom oss er litt skjøre greier som må stables på bena igjen. 

 

Han var veldig på at det måtte jeg bare forstå , at dette var viktigere enn noe annet akkurat nå. Han kunne ikke gjøre om på de planene, da ville han følt at han dolket andre familiemedlemmer i ryggen hvis han ikke møtte opp. 

Jeg tenkte bare at kanskje han kunne komme tilbake noe, ikke være borte i 2 - 3 uker.

 

Jeg er litt skuffet over dette. Det er akkurat slik jeg har vært litt redd for at det skal bli, også starter det med det !!

 

Hva tenker dere om dette med følelsen av å være prioritert ? 

 

Anonymous poster hash: f200c...93d

Anonymous poster hash: f200c...93d

 

Er mye meg-meg-meg i dette innlegget ditt. Hva med han, vil du prioritere han og hans ønsker? Dette han skal hjelpe familie med er jo noe han har lovet dem, hva tror du familien hans tenker om deg hvis han må si "dama mi mener jeg skal prioritere henne, så jeg kan ikke hjelpe dere". Klart det er kjipt, dere har nettopp begynt på igjen, men jeg mener det er egoistisk av deg å kreve dette av han. Dere kan vel møtes i løpet av de to ukene, du kan reise til han kanskje for et par dager?

Anonymous poster hash: 41d3c...87f

[AnonymBruker]

Nå er det veldig vanskelig å sette seg inn i din situasjon siden vi ikke vet konteksten her, men det kan virke som om du ser alle hans prioriteringer som ikke setter deg først som et symptom på at du ikke er hans førsteprioritet. Og slik kan det ikke være. Har han avtalt å reise hjem til sin familie for lenge siden, så skal han selvsagt det. 

 

Det å ha hverandre som førsteprioritet betyr ikke at man skal ofre alt annet. Samboer prioriterer selvsagt meg først som mennesket i hans liv, men det betyr ikke at han ikke tar en tur på byn med gutta eller sånne ting i stedet for å sitte hjemme i sofaen med meg. Det gjelder selvsagt også for meg.

Anonymous poster hash: 19328...447

[tussi84]

Du kan ikke forvente å være første prioritet i livet til noen. For all del man skal kunne ha tid til å være der for hverandre og tilbringe tid sammen. Men det finnes også andre mennesker i livet man lager avtaler med og som man prioriterer av og til. Det er familie og det er venner. Skal han være med feks niesen sin en dag og dette er avtalt før du spør om å legge planer med han kommer de planene han hadde først. Du virker litt som en person som forventer at det kun skal være dere to hele tiden og at alle planer skal droppes hvis du vil finne på noe. Kanskje du burde finne på noe med vennene dine isteden mens han er borte.