Hvorfor skal barna vite alt?

[AnonymBruker]

Faren til barna drikker en del. Vi bor ikke sammen, han rører ikke alkohol når han har barna. (De er 11 og 14 år, så det vet jeg).

Barna har ALDRI sett han full.

Likevel, han har altså et alkoholproblem, i perioder. Men igjen, - han har aldri brutt avtaler med barna.

Nå har han begynt på AA- møter. Han er trygdet, da han aldri har fungert i jobb som følge av traumer i barndommen.

Nå presser både hans psykolog og en leder av et eller annet slag på AA møte at barna absolutt skal informeres om hans alkoholproblem.

Han ønsker ikke dette selv, og selv forstår jeg ikke hvorfor de trenger å få informasjon om hans problem.

Er det noen som kan hjelpe meg med å forstå poenget med dette?

Er redd det bare vil skape uro og skyldfølelse for barna!

Anonymous poster hash: 973c0...7ac

[AnonymBruker]

Kanskje fordi det er bra for barna at de vet?

Jeg vokste opp med en psykisk syk mor, og jeg skulle virkelig ønske noen fortalte meg at hun var syk for det var utrolig vondt og skummelt å ikke vite hvorfor mamma var som hun var. Først i voksen alder har jeg funnet ut av dette.

Er du forresten sikker på at barna ikke har merket at det er noe "galt" med far?

Anonymous poster hash: b8800...07c

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for svar!

De har lite respekt for han, han blir sjelden sint, og de tester grenser hele tiden.

Likevel tenker jeg at dette kan ha sammenheng med barndommen hans, - som de kjenner til.

Ser ikke helt at hans alkoholproblem påvirker barna, da de som sagt ikke engang har sett han full?

Anonymous poster hash: 973c0...7ac

[AnonymBruker]

Bestefar var alkoholiker. Dette fikk jeg ikke vite før jeg var mange-og-tyve og jeg er sjeleglad for det. 

 

Jeg er den eneste i familien min som husker bestefar som den trygge, gode og fantastiske bestefaren han var - når han var edru. Pappa ga han nemlig STRENG beskjed om at så lenge jeg var i nærheten så SKULLE han være edru, noe han også alltid holdt. 

 

Jeg er som sagt den eneste i familien som husker han som "bestefar" - resten husker han som "alkoholikeren". Jeg syntes dette er kjempetrist, og skulle på en måte ønske at jeg aldri fant ut av sannheten. Barnslig og naivt, ja kanskje. 

Anonymous poster hash: 4baa8...078

[AnonymBruker]

Faren til barna drikker en del. Vi bor ikke sammen, han rører ikke alkohol når han har barna. (De er 11 og 14 år, så det vet jeg).

Barna har ALDRI sett han full.

Likevel, han har altså et alkoholproblem, i perioder. Men igjen, - han har aldri brutt avtaler med barna.

Nå har han begynt på AA- møter. Han er trygdet, da han aldri har fungert i jobb som følge av traumer i barndommen.

Nå presser både hans psykolog og en leder av et eller annet slag på AA møte at barna absolutt skal informeres om hans alkoholproblem.

Han ønsker ikke dette selv, og selv forstår jeg ikke hvorfor de trenger å få informasjon om hans problem.

Er det noen som kan hjelpe meg med å forstå poenget med dette?

Er redd det bare vil skape uro og skyldfølelse for barna!

Anonymous poster hash: 973c0...7ac

 

 

Så..dere MÅ jo ikke være enige i alt en psykolog eller andre sier - de er ikke gud.

 

Han høres dessverre ikke resurssterk nok ut til å være den som med tyngde forteller psykologen at han mener det ikke er lurt å fortelle barn om hans alkoholproblemer.

 

Dere/han må jo klare å få fram synet deres og snakke for dere - ellers blir dere overkjørt.

 

 

Anonymous poster hash: e1a27...7b8

[LukaFrost]

Kanskje de presser på at han skal fortelle det så barna ikke skal få vite det ad omveier?

[Cashbah]

Mine foreldre har jo fortalt meg masse etter jeg har blitt voksen, ikke bare om dem, men også familien. Jeg er VELDIG glad for at jeg ikke visste det da jeg var barn. La barn være barn, la dem tro på julenissen så lenge de kan. Det er absolutt ikke alle voksenproblemer barn bør involveres i.

[Kontormus]

Alkoholisme er en svært alvorlig diagnose og blir betraktet som en "familiesykdom" da det påvirker omgivelsene negativt. 

 

Dissa barna vil nok før eller siden få se denne siden av ham, men om det er hensiktsmessig å innlemme dem i den problematikken nå bør jo diskuteres med fagfolk. 

[AnonymBruker]

Det er bedre at barna blir fortalt dette før de skjønner det selv og forstår at noen har holdt ting skjult for dem. Det er naivt av foreldre å tro at barna ikke forstår, eller at barn ikke hører/forstår voksnes samtaler. Det skal veldig lite til før de overhører ting foreldrene tror de ikke har hørt. 

 

Det er også bedre at faren forteller barna dette enn at de skal høre det på bygda. 

 

Jeg er blitt fortalt ting om min familie i voksen alder som jeg er svært skuffet over at jeg ikke fikk vite tidligere. Jeg føler det som et stort svik, fordi jeg tidlig forsto at ting ikke var helt vanlig, men forsto ikke hva det var og hvorfor ting var som de var. Dette var ting som virket inn på min hverdag, og som jeg har vanskelig for å tilgi at jeg ikke ble fortalt om. Man skåner ikke barn ved å unnlate å fortelle om livets realiteter. Det er måten man forteller om det på som skal tilpasses barnet. 

Anonymous poster hash: 384ed...67a

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for svar!

De har lite respekt for han, han blir sjelden sint, og de tester grenser hele tiden.

Likevel tenker jeg at dette kan ha sammenheng med barndommen hans, - som de kjenner til.

Ser ikke helt at hans alkoholproblem påvirker barna, da de som sagt ikke engang har sett han full?Anonymous poster hash: 973c0...7ac

Fikk lyst å svare deg med egne erfaringer. Mine barns mormor er alkoholiker eller periodedranker... Barna mine har aldri sett henne full eller på noen andre måter hatt negative opplevelser i forhold til mormor. De er nå 18 og 20 år og vet ingenting. I samtale med min psykolog (som jeg gikk til i en periode pga av mine problemer i forhold til min mor) spurte psykologen om mine barn viste noe. Det avkreftet jeg. Psykologen roste meg for å ikke ha dratt barna inn i probleme fordi de skulle danne sitt eget forhold til mormor.

Dette er kanskje ikke helt det samme, samtidig som det er det... Hvis barna dine ikke har noen dårlige opplevelser med far, ikke har stilt spørsmål med hans væremåte, hvorfor skal de ikke få ha et ukomplisert bilde av faren. Jeg vil tro at barna dine kan få ekstra bekymringer dersom alt skal på bordet.

Ønsker der alt godt

Anonymous poster hash: 00016...507

[QueenOfTheSidewalk]

Enig med de som mener man ikke skal fortelle. La  dem bli litt eldre før de blandes inn i sånne problemer. 

 

Han har jo bare begynt på AA- møter, hva med å heller vente til han har vært alkoholfri i flere år.